Ukrainas president avviser Trump og Putins Kursk-påstand

6 hours ago 3


– Tusenvis av ukrainske soldater er i dette øyeblikk fullstendig omringet av den russiske hæren og i en svært dårlig og sårbar posisjon, skrev president Donald Trump på Truth Social fredag.

Bilde av Donald TrumpDonald Trump

USAs president

Han sikter til de ukrainske styrkene som befinner seg i Kursk, en region i Russland som grenser til Ukraina.

President Vladimir Putin har fremmet den samme påstanden.

Bilde av Vladimir PutinVladimir Putin

Russlands president

Den ukrainske presidenten, Volodymyr Zelenskyj, benekter at de ukrainske soldatene er omringet.

– Våre styrker er ikke omringet. De fortsetter å holde tilbake russiske og nordkoreanske grupperinger i Kursk-regionen, uttaler Zelenskyj i sosiale medier lørdag.

Pågående kamper i Sudzja

Ukrainas øverstkommanderende, general Oleksandr Syrskyj bekreftet onsdag kveld at kampene fortsetter i utkanten av byen Sudzja og omkringliggende områder i Kursk-regionen.

Han understreket at prioriteten er å bevare ukrainske soldaters liv, og at enhetene derfor vil «trekke seg tilbake til mer fordelaktige forsvarslinjer om nødvendig», ifølge DW.

Bilde av Oleksandr Syrskyj Oleksandr Syrskyj

Ukrainas forsvarssjef

Flere russiske militærbloggere ser ut til å innrømme at de ukrainske styrkene ikke er omringet. En av dem uttrykte nylig frustrasjon over at de russiske styrkene ikke klarer å omringe ukrainske enheter i Kursk Oblast.

Bloggeren påpeker at russiske styrker ikke er i stand til å utføre raske, mekaniserte gjennombrudd bak de ukrainske forsvarslinjene.

Angrepet som sjokkerte Russland

Ukrainsk invasjon av Kursk

6. august stormet ukrainske soldater over landegrensen og inn i nabolandet Russland. Videoer og bilder viste ukrainske styrker i Kursk, en region som benyttes av russiske styrker som base for å gjennomføre luftangrep mot Ukraina.

Dypt hemmelighold, stridsherdede spesialstyrker og bruk av raske vestlig-produserte pansrede kjøretøy, var nøkkelen til Ukrainas lynangrep på Russland.

På få dager, tok Ukrainas mekaniserte styrker seg raskt gjennom den russiske regionen og tok kontroll på flere titalls landsbyer og over 1000 kvadratkilometer.

Flere analytikere forklarer den ukrainske lynoffensiven slik:

Krigen har lenge vært fastlåst på fronten, der Russland sakte, men sikkert har fremrykk – selv om de har store tap. Med angrepet, ville Ukraina presse Putin til å prioritere enten å bekjempe ukrainere i Kursk, eller å bekjempe ukrainere i Donetsk – og sikre seg viktig territoriell vinning.

Det store spørsmålet er:

  • Vil Ukraina trekke seg ut? Eller vil prøve å holde på territoriet de har klart å ta?
Russlands reaksjon

Vladimir Putin omtaler angrepene som en «storskala provokasjon».

I løpet av få dager ble det innført unntakstilstand og «antiterrortiltak» i tre regioner: Kursk, Belgorod og Brjansk.

I tillegg ble Moskva har kalt inn reservestyrker i det som ifølge Reuters er ett av Ukrainas aller største offensiver på russisk jord siden Russland utvidet invasjonen i Ukraina for over to år siden.

Operasjonen har vekket oppsikt av flere grunner:

  • Ukraina har gått inn med regulære styrker, og ikke paramilitære styrker slik som vi så flere tilfeller av tilbake i 2023.
  • Det var et vakuum der Ukraina gikk inn, og tilsynelatende ingen motstand av betydning fra Russland.
  • Det har gått flere uker, og russerne har enda ikke klart å gi noen kraftfull reaksjon på angrepet.
Kursk, et viktig forhandlingskort?

Invasjonen var første gang siden andre verdenskrig at russisk territorium ble invadert, noe som ble sett på som en stor symbolsk seier for Ukraina. Men den ukrainske regjeringen mente også okkupasjonen var strategisk lurt.

President Volodymyr Zelenskyj har tidligere antydet at Kursk kunne brukes som en del av en avtale for å få tilbake ukrainsk territorium som er under russisk kontroll.

Å miste dette området vil derfor være et slag for Ukraina inn mot de mulige samtalene med USA og Russland.

Ruslan Leviev, en russisk militæranalytiker og grunnlegger av den uavhengige organisasjonen Conflict Intelligence Team (CIT), sier til nyhetskanalen at den ukrainske hæren trekker seg ut av Kursk-regionen på en ordnet måte.

– Hærledelsen har som mål å redde så mange av soldatenes liv som mulig, sier Leviev.

Den ukrainske forsvarseksperten Serhij Zgurets påpeker at Ukrainas militære mål er oppnådd:

– Militære mål har nå forrang, og disse er i stor grad oppnådd: Minimere risikoen for Ukrainas Sumy-region, omdirigere et visst antall russiske tropper fra andre deler av fronten, og påføre dem maksimal skade.

Evakuerer grenseområder

Ukraina har beordret obligatorisk evakuering av åtte landsbyer nær grensen til Kursk-regionen, melder The Guardian.

Den ukrainske hæren forsøker nå å raskt bygge opp forsvarslinjer nær grensen for å hindre at Russland bruker Sudzja som utgangspunkt for å rykke inn i det nordøstlige Ukraina.

Russlands president hevder å ha gjenerobret nesten 90 prosent av området Ukraina tok kontroll over i august i fjor.

Ifølge Institute for the Study of War (ISW) i Washington er det mer riktig å si at de har gjenerobret omtrent 70 prosent.

 Russian Defence Ministry / Reuters / NTBI likhet med flere ukrainske byer og landsbyer, har krigen rammet den russiske byen Sudzja. Foto: Russian Defence Ministry / Reuters / NTB

For å flykte fra Kursk-regionen må ukrainske soldater bevege seg flere titalls kilometer for å komme tilbake til Ukraina mens de unngår russiske styrker.

President Putin hevder ukrainske soldater er omringet. Hverken VG eller ISW har ikke sett dokumentasjon på at påstanden stemmer. Informasjon fra de ukrainske analytikerne i DeepState viser at russiske styrker bryter gjennom i midten av de ukrainske stillingene.

Putins betingelser

Torsdag sa Vladimir Putin at Russland i prinsippet støtter USAs forslag om våpenhvile i Ukraina, men han søker en rekke avklaringer og betingelser som ser ut til å utelukke en rask slutt på kampene.

– Vi er enige i forslagene om å stanse fiendtlighetene. Ideen i seg selv er riktig, og vi støtter den absolutt, sa Putin til reportere i Kreml etter samtaler med Belarus´ president Aleksandr Lukasjenko.

Putins sa videre at det gjenstår å komme til enighet i flere avgjørende detaljer, og at enhver avtale må adressere det han anser som de grunnleggende årsakene til konflikten.

 RUSSIAN PRESIDENT PRESS SERVICE HANDOUT / EPA / NTBOnsdag dukket president Vladimir Putin opp i Kursk, ikledd militært antrekk. Foto: RUSSIAN PRESIDENT PRESS SERVICE HANDOUT / EPA / NTB

Zelenskyj hevder på sin side at Putin forbereder seg på å avvise våpenhvileforslaget, men er redd for å fortelle det til Trump.

– Det er derfor de i Moskva pålegger ideen om våpenhvile disse betingelsene, slik at ingenting skjer i det hele tatt, eller slik at det ikke kan skje på så lang tid som mulig, sa Zelenskyj i sin daglige videotale.

Rubio er «forsiktig optimist»

USAs utenriksminister Marco Rubio sier at USA er «forsiktig optimistisk» om en våpenhvile i Ukraina, men innrømmer at det ikke vil være lett eller enkelt.

– Spørsmålet er ikke hvor lang tid, men beveger vi oss faktisk mot en våpenhvile, eller er dette en forsinkelsestaktikk? Det vil vi snart vite, sa Rubio på en pressekonferanse etter et G7-møte i Quebec, ifølge BBC.

Bilde av Marco RubioMarco Rubio

USAs utenriksminister

Han understreket at kampene først må stoppe før alle parter kan forhandle om varig fred.

– Den eneste måten å avslutte denne krigen på er gjennom en forhandlingsprosess, sa Rubio.

USAs president Donald Trump sa torsdag at USA har hatt «gode samtaler» med både Ukraina og Russland, men innrømmet at det ikke er lett.

– Jeg tror vi har hatt noen veldig gode resultater. Rett før jeg kom hit fikk jeg noen ganske gode nyheter, sa Trump, uten å gi flere detaljer om hva han refererte til, ifølge BBC.

Read Entire Article