Ukraina: Putins krav gjør fred umulig

– Freden kommer ikke av seg selv, den må bygges – hver eneste dag, sa president Vladimir Putin i januar.

Det høres fornuftig ut. Men det er imperiebyggeren som snakker. Han som ser ukrainsk motstand mot russisk annektering som en unødvendig forlengelse av krigen.

Det snakkes og forhandles. I Abu Dhabi, Genève, Miami og Moskva. Men forhandlingene framstår mer og mer som en tremannsdans framført for å tilfredsstille én mann; Donald Trump.

I et møte i det russiske Forsvarsdepartementet i desember gjentok Putin i klartekst hva han er ute etter, skriver Interfax:

– Målene med den spesielle militæroperasjonen vil uten tvil nås. (...) Men dersom motparten og deres utenlandske beskyttere nekter å føre en reell samtale, vil Russland oppnå frigjøringen av sine historiske landområder med militære midler.

Målene er de samme nå som for fire år siden.

Det Putin og hans forhandlere kaller «de historiske røttene» for konflikten, må ryddes av veien. «Kompromissene» Russland skal være villig til, er i virkeligheten ikke kompromisser.

Her er status for de viktigste stridspunktene:

1. Territorium
2. Soldater og sikkerhetsgarantier
3. Regimeendring i Ukraina
4. Kjernekraft

Det står også mer om:

• Trumps tidspress
• Nytteløse sanksjoner

Territorium

Spørsmålet om landområder er det aller vanskeligste.

Russland krever at Ukraina trekker seg helt ut av fylkene Luhansk og Donetsk. Luhansk er nå nesten helt annektert av russiske styrker, men rundt 20 prosent av Donetsk er fortsatt under ukrainsk kontroll.

Ved inngangen til 2026 bodde det 192.600 sivile i de delene av fylket som Russland krever å få over forhandlingsbordet.

Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, har svart at enhver avståelse av territorium må godkjennes i en folkeavstemning.

Senest sist helg sa Zelenskyj i et intervju med Axios at folket vil si nei til en avtale som innebærer å gi fra seg Donbas til Russland.

USA har foreslått å opprette en demilitarisert «økonomisk sone» i området som Ukraina eventuelt trekker seg ut av, skriver CNN. Ukrainerne stilte som betingelse at Russland trekker seg helt ut av et like stort område. Det vil ikke Putin.

Putin kalte det «en innrømmelse» når han i fjor høst gikk med på å fryse frontlinjene i fylkene Zaporizjzja og Kherson.

Ifølge presidenten er fylkene allerede en del av Russland, ettersom de er skrevet inn i den russiske grunnloven som en del av landet.

Det kan virke som han har lyktes i å selge dette som en «innrømmelse» overfor USAs president Donald Trump.

Soldater og sikkerhetsgarantier

Ukraina og europeiske land er enige om at en avtale med Russland må inneholde sikkerhetsgarantier. I praksis er det ikke enkelt å bli enige om hvem som kan bidra med hva.

Putin har gjort det klart at soldater fra Nato-land vil være legitime mål om de dukker opp i Ukraina mens konflikten pågår.

Han insisterer på at Ukrainas nære militære bånd til Vesten er en av de «grunnleggende årsakene» som må ryddes av veien.

Det er bare en håndfull Nato-land som så langt er villige til å sende soldater til Ukraina etter at en avtale er inngått. Frankrike og Storbritannia er i spissen.

Den norske regjeringen har sagt at den ikke utelukker å kunne trene ukrainske soldater inne i Ukraina.

Sett med europeiske briller avhenger deres bidrag av amerikanske sikkerhetsgarantier. Siden den amerikanske presidenten har det med å skifte mening raskt, må de være forankret i Kongressen. Det er langt igjen dit.

Nato-medlemskap virker nå utelukket. Der er presidentene Trump og Putin helt enige.

Spørsmålet er bare om det skal stå i en eventuell avtale at det er utelukket for all framtid.

Det prøver ukrainerne å unngå.

Regimeendring i Ukraina

Putin hevder fortsatt at «denazifisering» er et av målene med krigføringen. Men han er forsiktig med å kalle Zelenskyj selv «nazist».

I stedet hevder han at Ukraina har en «illegitim» president, skriver tankesmien Institute of Study of War. Begrunnelsen er at det i fredstid skulle ha vært arrangert presidentvalg i mars 2024.

Men ifølge ukrainsk lov er nasjonale valg forbud så lenge det er erklært militær unntakstilstand.

Russlands mislyktes med stormingen av Kyiv i 2022. Men Putin ikke gitt opp å endre regimet. Et valg åpner for manipulering.

Hans store mål er fortsatt å sikre at Ukraina blir en del av den russiske interessesfæren. I det minste vil han sørge for at landet ikke er anti-russisk.

President Trump er lydhør for Putins propaganda.

– De bruker krigen som et påskudd for ikke å holde valg, sa Trump om Ukraina til Politico i desember.

Kjernekraft

Kjernekraftverket i Zaporizjzja er Europas største. Det har vært under russisk kontroll fra mars 2022, men produserer nå ikke strøm.

Ukraina krever å få kraftverket tilbake og har foreslått at det drives som et 50/50 fellesforetak med USA. Som et kompromiss har ukrainerne foreslått at amerikanerne står fritt til å selge sin del av kraften til Russland.

Det sier Putin nei til. Kjernekraftverket er et av hans sterkeste forhandlingskort. Det omtales som russisk eiendom, og eierskapet forhandles det ikke om.

Trumps tidspress

Det kan virke som om president Trump er den som har dårligst tid i fredsforhandlingene. Ifølge Zelenskyj vil han helst ha en avtale på plass før sommeren, skriver Pravda. Dermed kan USAs president konsentrere kreftene om Kongressvalget til høsten.

Det er planlagt nye treparts forhandlinger i Genève torsdag og fredag. Men russerne har ikke bekreftet at de kommer.

President Zelenskyj prøver også å få til et toppmøte med Putin på nøytral grunn, ifølge Pravda. Det blir møtt med kjølig arroganse.

Putins utenrikspolitiske rådgiver, Jurij Usjakov, sa for noen uker siden at Zelenskyj «kunne reise til Moskva» hvis han ønsker å snakke direkte med presidenten.

Nytteløse sanksjoner

For sjefen i Kreml er denne krigen eksistensiell. Han har selv sørget for at mesteparten av Europa nå ser på Russland som fiende.

Det går ikke så bra med russisk økonomi. Veksten er ventet å synke til under én prosent i år. Ei styringsrente på 15,5 prosent skremmer både investorer og unge boligkjøpere.

Sanksjonene tvinger Russland til å selge oljen med store rabatter. Folketallet synker.

BBC har sammen med Mediazona verifisert at 177.433 russiske soldater er drept i krigen. Tankesmia CSIS opererer med et sted mellom 275.000 og 325.000 drepte.

I tillegg kommer nær én million sårede og savnede.

Og alt det for minimale territorielle gevinster de siste tre og et halvt årene.

Men verken sanksjoner eller menneskelige kostnader vil få Putin til å gå med på en varig fredsavtale som Ukraina kan godta i forutsigbar framtid.

Han har brukt tolv år på å forklare det russiske folk at de nok en gang må lide for sin uavhengighet. Det er en løgn.

Men få tør å fortelle keiseren at han ikke har klær.

Det er også Ukrainas og vår tragedie.

Interessert i mer stoff fra utenriks? Hør redaksjonens siste podkast: