UDI-toppens anslag: 12.000 familieinnvandrere i år

I fjor innvilget norske utlendingsmyndigheter 11.693 søknader om familieinnvandring til Norge.

Familieinnvandring kan blant annet være gjenforening av foreldre og barn, eller etablering av familie med en ny ektefelle.

UDI-direktør Snorre Sæther har nesten like mange søknader liggende til behandling i år som i fjor.

– Vi har i underkant av 11.000 familieinnvandringssaker som ligger på vent nå. I underkant av 2000 søkere er fra Syria. Vi har også hatt en god del asylsøkere fra Afghanistan, sier Sæther.

Rundt ni av ti søknader blir normalt innvilget. I tillegg vil det komme nye søknader. UDI sier de jobber så raskt de klarer.

– Vår kapasitet til å behandle saker er ganske lik som i fjor. Da ble det i underkant av 12.000 nye familieinnvandrere. Så man kan regne med at det blir omtrent på det samme nivået i år.

Sæther tar høyde for at det kan komme innstramminger.

15. desember annonserte statsminister Jonas Gahr Støre nettopp det da han lanserte «Regjeringens plan for Norge»:

«Vi kan ikke ta imot flere enn vi har kapasitet til å integrere, og derfor vil vi styrke arbeidet med å gjennomføre retur og skjerpe vilkårene for familieinnvandring.»

Regjeringen kuttet også antallet kvoteflyktninger som skal få komme til Norge til 100 i 2026-budsjettet.

– Regjeringen har sagt at de strammer inn på reglene for familieinnvandring for å begrense den. Forventer dere at de regelendringene som har kommet vil ha stor effekt?

– Når det gjelder antallet innvilgelser i 2026, så tror ikke jeg det vil være en stor endring. Nettopp fordi vi har mange saker som ligger i kø. Og inntektskravet, som kanskje er det viktigste kravet når det gjelder familieinnvandring, er fortsatt på et nivå som gjør at de fleste som har en fast inntekt vil kunne fylle det kravet, ifølge Sæther.

– Vil stramme inn ytterligere

Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) mener det vil ta tid før innstrammingene gir utslag i innvandringstallene.

Hun viser blant annet til at regjeringen har økt inntektskravet i familieinnvandringssaker og innført forbud mot søskenbarnekteskap.

– Forbudet mot søskenbarnekteskap er en lovendring uten tilbakevirkende kraft, som vi vil kunne se effekten av framover, sier Aas-Hansen.

– Samtidig er det færre som søker om familieinnvandring. Det kan være et resultat av innstrammingene, at folk lar være å søke fordi de ikke oppfyller kravene.

Aas-Hansen varsler også videre innstramminger.

– Vi vil stramme ytterligere inn på retten til familieinnvandring for foreldre og søsken til enslige mindreårige asylsøkere, hvor det allerede er foretatt noen endringer. Nettopp fordi vi må kunne integrere på en god måte og sørge for at innvandringstallene er bærekraftige over tid.