Ubåtbase får ikke strøm: Vil kreve leie for å holde av kraft

Det at Forsvaret fikk nei til økt strømforbruk på ubåtbasen i Ramsund i Troms har ført til ny diskusjon om kapasiteten i kraftsystemet og hvem som bør få kraft.

E24 har omtalt hvilke aktører som har fått kapasitet i Nord-Norge, og hvilke som fortsatt venter i kø.

Frp frykter at enkelte aktører og prosjekter tar opp plass i køen uten at de er modne nok, og ønsker å ta grep.

– Det som kan motvirke kraftlykkejegere er å innføre en kraftreservasjonsleie. Det vil tvinge dem til å tenke seg om flere ganger før de søker, sier Kristoffer Sivertsen (Frp).

Med andre ord vil Frp at det skal koste penger å holde av kapasitet i det norske kraftnettet.

Ifølge Statnett har ulike aktører reservert nesten 8.000 megawatt i nettet. Til sammenligning er Norges maksimale forbruk av kraft på rundt 25.000 megawatt.

I tillegg venter ulike aktører i kø på en kapasitet på over 12.400 megawatt.

– Ønsker å stanse kraftlykkejegerne

Sivertsen mener at dagens system for å reservere kraft i nettet er for lite forpliktende.

– Vi ønsker å stanse kraftlykkejegerne. Vi mener kapasiteten i for stor grad blokkeres av umodne prosjekter uten fremdrift. Det kan gå ut over både forsvarsinteresser og andre bedrifter som faktisk har modne eller gjennomførbare prosjekter, sier Sivertsen.

Kristoffer Sivertsen

Stortingsrepresentant (Frp)

Pengene som betales i leie for å reservere kraften kan selskapene få tilbake hvis de lykkes med å bygge ut prosjektet, mener han.

– Hvis prosjektet ikke gjennomføres og man mister plassen i køen, så kan pengene heller gå til å redusere nettleien for andre nettkunder. Det hindrer at man binder opp nettet med unødvendige propper som står og tar opp plass i køen, sier Sivertsen.

Han mener det er krevende å vurdere hvilke prosjekter som er lønnsomme nok til å bli realisert innen rimelig tid.

– Noen selskaper har mistet reservasjonen fordi investeringsbeslutningen ikke kommer og fordi de skaper en propp i systemet. Men det er håpløst for Statnett å skulle gjøre bedriftsøkonomiske vurderinger av hvilke prosjekter som er reelle og modne, sier han.

– Vil ikke en slik reservasjonsleie kunne ramme små aktører som ikke har råd til å betale for å stå årevis i kø?

– Jeg tenker at vi må få en innretning som gjør at dette fungerer på en smidig måte. Men det må avskrekke de som står i køen og gambler på at de skal få kraft, men som ikke har prosjekter som er lønnsomme og klare til gjennomføring, sier Sivertsen.

Også Statnett ønsker tariff

Statnett ønsker også en tariff for kunder som har reservert kraft i nettet.

De mener dette kan supplere kravene om modenhet i prosjektene og sikre at prosjekter med høy gjennomføringsevne blir prioritert.

«En slik tariff vil imidlertid kreve en forskriftsendring, og det vil derfor ta noe tid før den eventuelt kan innføres», skrev Statnett i sin Systemutviklingsplan i fjor.

Les også

Nytt kraft­grep fra nyttår: Modne prosjekter først i køen

Dette svarer regjeringen

Energidepartementet opplyser at det ikke er noe pågående arbeid knyttet til betaling for å reservere kraft i nettet.

– Å betale for plass i reservasjonskøen kan være hensiktsmessig, sier energiminister Terje Aasland (Ap) i en kommentar E24 har fått tilsendt på e-post.

– Samtidig vil en slik betaling kunne gå utover industri som trenger tid til å modne sine prosjekter, og som dermed ikke innehar samme betalingsvilje som andre prosjekter som ikke nødvendigvis er like realiserbare, sier han.

Han ønsker å få på plass mer nett for å legge til rette for økt verdiskaping og utvikling av lokalsamfunn.

– Vi vil vurdere alle gode forslag som kan bidra til dette, sier Aasland.

Han sier at Arbeiderparti-regjeringen ikke ønsker at kapasitet skal reserveres til urealistiske prosjekter.

– Derfor fastsatte vi fra 1. januar 2025 modenhetskriterier, herunder at nettselskapene nå skal vurdere om prosjekter er modne før prosjektene får reservere nettkapasitet eller plass i køen. Dersom prosjektene ikke har nødvendig fremdrift, vil prosjektene miste sin reservasjon og denne vil da frigjøres til andre, sier Aasland.

Regjeringen har varslet at den vil vurdere ytterligere virkemidler. Den jobber også med å gå gjennom et innspill fra Reguleringsmyndigheten for energisaker om såkalte anleggsbidrag, og om innføring av betaling for kostnader i tilknytningsprosessen.

Terje Aasland

Energiminister (Ap)

Les også

Over halvparten av norske datasentre eies fra utlandet

– Et problem

Sivertsen mener kraft nå er i ferd med å bli et knapphetsgode, og vil unngå at noen misbruker systemet eller spekulerer i å stå i nettkø.

– Når Forsvaret ikke får tilgang på kraft, er det et betydelig problem som vi må ta tak i.

– Statnett sier at de stadig renser i køene, og har blant annet kastet ut Freyr og flere andre?

– Det gjøres noe, men det er fortsatt veldig sjelden at aktører kastes ut av køen. Vi mener det trengs ytterligere tiltak for å gjøre det mer forpliktende for næringsaktører å melde inn behov, sier Sivertsen.

Statnett opplyser å ha trukket tilbake kapasitet på over 4.000 megawatt. De som har mistet denne kraften er blant annet aktører som Linde Gas, Yara, Iverson E-Fuels, Fuella og Narvik Green Ammonia.

Norge er ikke det eneste landet som har mye lenger strømkøer enn det er kapasitet til. Danske Energinet har stanset tildelingene av kraft i tre måneder for å rydde opp litt. Danmark har et maksforbruk på 7 gigawatt strøm, men selskaper i køen ønsker seg hele 60 gigawatt strøm.