Uassisterte hjemmefødsler må forbys

For første gang i menneskehetens eksistens kan kvinner føde med tilnærmet null risiko for død eller varige men. I Norge får du verdens beste fødselshjelp, helt gratis.

Likevel vokser det frem miljøer som aktivt oppfordrer kvinner til å velge dette bort.

Usannheter spres, kamuflert som en romantisering av kvinnekroppens styrke.

Frifødsel-bevegelsen beskriver fødsler som en naturlig opplevelse, og ber kvinner om å stole på kroppen.

Men husk: Naturen har ingen intensjon om å sikre at alle barn og mødre overlever.

På sosiale medier finnes mye innhold om såkalt «freebirth», uassisterte hjemmefødsler.

Hvis naturen får gå sin gang, slik den har gjort i millioner av år, vil et skyhøyt antall barn og mødre dø under fødsel.

Se for deg en gruppe mennesker som krever å kjøre bil uten å feste bilbelte på barnet sitt.

De argumenterer med at de aldri har vært involvert i en ulykke, at de kun kjører på små veier og at de har de tryggeste bilene på markedet. De har sikkert rett i at de aller fleste bilturene går greit – likevel er det galskap.

Bilkjøring og fødsler er ikke det samme, men eksempelet viser et poeng: Lover må til for å verne barnet mot unødvendig risiko.

Fagfolk og forskning er samstemt om at dette er risikabelt for barnet, selv om det ofte går greit.

Vi bruker allerede lovverket til å beskytte ufødte barn mot alkohol, narkotika og vold. Å forby frifødsel er en naturlig forlengelse av det samme prinsippet.

En slik lov har aldri tidligere vært nødvendig, fordi folk har vært glade for å kunne få hjelp av helsepersonell.

Men ting har endret seg, og nødetatene melder om stadig flere utrykninger til kvinner som velger å føde hjemme uten jordmor. Barn har mistet livet.

Men går det an å forstå argumentene for å gjennomføre en frifødsel?

Talspersoner for fri fødsel viser til kvinnens rett over egen kropp. Men de rettighetene stopper der barnets rettigheter starter.

Vi er nødt til å ta inn over oss risikoene ved å føde uassistert, spesielt når vi vet at én av ti nordmenn tror at uassistert hjemmefødsel er trygt.

Mange som ønsker å føde hjemme beskriver en mistillit til helsevesenet, leger og jordmødre. At det ikke er like trygt på sykehusene. Eller at man overbehandles, eller får en standardbehandling som ikke er tilrettelagt for den enkelte.

Ja, den offentlige fødselsomsorgen har sine utfordringer. Men løsningen er ikke å utsette barnet ditt for livsfare.

Om du så har dyp frykt for helsepersonell eller har opplevd traumer. Vi må forbedre fødselsomsorgen, ikke fjerne den.

Jeg forstår at det å forby noe er vanskelig i praksis.

Det må klokere hoder til enn mitt for å få dette fra idé til virkelighet. Og selvsagt frykter jeg også at strenge lover skal skape mer frykt enn trygghet.

Marerittet er at mødre likevel velger å føde hjemme uten helsepersonell, men når det skjærer seg tør de ikke å ringe etter hjelp i frykt for å bli straffet.

Likevel mener jeg barnets rettigheter veier så tungt at vi må tåle risikoen og ta den juridiske kampen.

Samtidig skal vi selvsagt tenke i flere spor: Jobbe for å forstå kvinnene som velger dette, styrke informasjonsarbeidet under svangerskapet og bygge tillit til helsevesenet.

Vi må klare å tenke to tanker samtidig: støtte kvinnene, men også sette en grense når barnets liv står på spill.

Barns rett til helse er nemlig viktigere enn foreldres ønske om frihet. Dette er en beskjed vi må sende, klart og tydelig, til alle foreldre.

Signaleffekten av å forby uassisterte hjemmefødsler kan bety mye, spesielt i en tid der sosiale medier flommer over av selvutnevnte eksperter som påvirker usikre foreldre til å ta dårlige valg.

For det medisinske er klinkende klart, uansett hvor frisk du er: Fødsler er uforutsigbare og farlige.

Plutselig blør du for mye, en skulder sitter fast eller så vil barnet bare ikke ut. Har man en jordmor til stede gjøres fortløpende faglige vurderinger som kun vi helsepersonell er kompetente til å gjøre.

Disse komplikasjonene er ikke sjeldne, og daglig ser vi i helsevesenet at liv som kunne gått tapt blir reddet – takket være at helsepersonell er til stede under fødselen.

Foto: Lise Åserud / NTB

Min egen sønn som ble født for noen uker siden er et eksempel på dette. Han kom ut, blålilla og livløs, selv om mor var frisk og uten risiko.

Vi vet ikke hva som ville ha skjedd hvis vi hadde født hjemme uten helsepersonell, men vi er overlykkelige for at det kom helsepersonell løpende inn og fikk ham til å puste igjen

Jeg bryr meg om kvinners rettigheter, kroppslig autonomi, et bredt fødetilbud og et helsevesen som tilpasser seg den enkeltes behov. Men ikke på bekostning av barns liv.

Alle som velger uassistert fødsel gjør det fordi de ønsker en tryggere og bedre fødsel. Dessverre bygger valget på feilinformasjon.

Det er ingenting trygt, nobelt eller kvinnefrigjørende i å frarøve barnet ditt tilgang til helsepersonell. Det er bare historiens største luksusproblem.

Debatten handler ikke om «frihet mot forbud», om feminisme eller om hvordan vi skal optimalisere fødetilbudet.

Dette er et spørsmål om liv og død.

Nå må vi som samfunn gjøre vår plikt, og beskytte barn fra foreldre som tar dårlige valg.

For ja, det er et veldig dårlig valg å planlegge en fødsel uten helsepersonell.