– Uaktuelt med Fosen-rein hit

– Dette jordet sådde jeg i sommer. Nå som flere hundre rein har tråkka opp uten et godt snølag, er det fare for isbrann.

Det sier bonde Bernt Olav Langbekkhei.

Det kan føre til at avlingen ikke får tilstrekkelig vekst og ikke kan brukes som fôr til husdyra i år.

I praksis mister bonden da inntekt.

Tilspisser seg

Reindriftskonflikten mellom reineierne og landbruket i Os kommune har pågått i flere tiår, for noen i flere hundre. Men nå får den større konsekvenser.

For det er i dette området i Os og Tolga kommune, at energiminister Terje Aasland ønsker å sende 2100 nye reinsdyr fra Fosen på vinterbeite fra 2026.

Dette beitet er tenkt i et område rett sør fra et annet beiteområde. Der beiter litt under 10.000 rein fra Femund sijte rett nord i Tufsingdalen.

Da vil Langbakkhei og de andre grunneierne få reinsdyr på begge sider av dalen.

Energidepartementet tapte i Høyesterett i 2024 for ulovlig å ha bygget vindturbiner på Fosen, og reineierne ble enige med staten om et nytt beiteområde her.

I en rapport fra Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) peker Energidepartementet ut Håmmålsfjelles/Sålekinna i Os og Tolga kommune som det eneste alternativet. Det har de valgt å gå for.

Energiminister Aasland og landbruksminister Geir Pollestad møtte partene av konflikten 28. oktober.

Der ble de møtt med et krav om at dagens konflikt mellom de lokale partene må løses før eventuelt reindrifta på Fosen skal få tilleggsbeite i samme område.

Gjerde eller ikke

For mange av bøndene på Narbuvoll og i Tufsingdalen har opplevd at reinsflokker kommer seg inn på innmark, og ødelegger grasproduksjonen.

Og det skjer utenfor der distriktsgrensa for reinsbeite skal foregå.

At bøndene nå bli bedt av Statsforvalteren om å gjerde inn med høy gjerder, mener Langbakkhei er urimelig.

– Dette er en prinsippsak. Hvorfor skal vi ta byrden for at reineierne ikke klarer å holde dyra sine innafor det området de er tildelt?

– Dessuten er vi jo utafor beitedistriktet, poengterer Langbekkhei.

90 prosent av oppføring av et slikt gjerde blir dekka av staten, men vedlikeholdet og arbeidet i ettertid er det bonden selv som må ta kostnaden av. Slike gjerder krever mye vedlikehold og tid, ifølge flere bønder som NRK har snakket med.

Et høyere gjerde enn det som normalt brukes, vil også kunne påføre annen vilt i utmark skade, forteller de.

I et brev som Statsforvalteren skriver til Norges Bondelags medlemmer i området, beskrives dagens situasjon slik:

Det reagerer Bondelagets lokale leder, Tine Nestvold, kraftig på.

– Dette får vi høre hvert eneste år, at det i praksis ikke er mulig å gjøre noe med situasjonen.

– Det er veldig arrogant at vi som bønder skal få dette ansvaret dytta over på oss, når det er reindrifta som har ansvaret for å holde styr på sine dyr, sier Nestvold.

– Mest hensiktsmessig

Statsforvalteren i Trøndelag har ansvaret for reindrifta som holder til i Trøndelag og over i Innlandet fylke.

Til NRK sier reindriftsdirektør Siv Merethe Belbo at hun har full forståelse for at bøndene er fortvila.

– Per i dag så ser vi at det er nettopp inngjerding av innmark som er den mest hensiktsmessige løsningen, uavhengig om de er innafor eller utafor beiteområdet, sier Belbo.

Hun forklarer også at det oftere er lite snø mellom oktober og desember, som gjør det vanskelig å gjete reinnen.

– Det er ikke snakk om å gjerde inn alt av innmark, men i de mest utsatte områdene. Hadde vi fått til det, ville reindriftsnæringa fått mulighet til å bruke ressurser på å holde dyra innafor beitedistriktet.

– Men hva tenker du om at bønder synes det er urimelig at de skal ta ansvar for at rein utafor beitedistriktet?

– Det har jeg full forståelse for, men per i dag er det inngjerding av innmark som fungerer.

Ikke fått svar fra Oslo

I et svar fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) skriver pressevakt Heidi Riise at Statsforvalteren, dersom offentlig interesser tilsier det, har «en plikt til å gi nødvendige pålegg for å bringe det ulovlige forholdet til opphør».

NRK har stilt spørsmål om det er været som styrer Statsforvalteren i å gi utdrivingsvedtak eller dagbøter for overtredelse av loven.

Det svarer LMD med «Det må her foretas en konkret vurdering av alle relevante forhold, herunder også klimatiske forhold … Det er først når man konstaterer brudd på reindriftsloven § 28 at det vil være aktuelt med pålegg og eventuelt vedtak om tvangsmulkt mv. jf. reindriftslovens kapittel 11».

De sier også at et utvalg skal settes ned for å løse dagens konflikt og konsekvensutrede det nye beitedistriktet.

– Jeg sier bare lykke til Energidepartementet, for de har virkelig rota dette til. Vi er ikke kjent med noen nye momenter siden befaringa 28. oktober, sier Belbo.

– Av respekt for kommunene, grunneiere, lokalbefolkninga og reineiere, så er det noe med det medmenneskelige her, sier hun.

For NIBIO-rapporten som Energidepartementet slapp tidligere i høst, sier ingenting om hvordan 2100 reinsdyr fra Fosen får av virkning i Os og Tolga kommune og i den pågående konflikten.

– Vi har etterspurt hva som skjer.

– Hvordan tolker du dette da?

– Jeg tolker ikke dette noe annerledes enn at siden vi ikke har hørt noe, kan ikke noen legge på oss ansvaret for finne løsninga for vinterbeite for Fosen-reinen.

På jordet på Narbuvoll i Os kommune, står rundt 20 rein og beiter ute på det nysådde jordet til Bernt Olav Langbekkhei.

Han er oppgitt.

– Hvis du har prøvd å gjerde på Narbuvoll tidligere, så skjønner du hva jeg mener. Her er det så mye stein og ulendt terreng at det blir en merforbruk av tid og ressurser.

Og om han mener at avtalen mellom staten og reineierne på Fosen kommer til å bli en realitet?

– Personlig kommer jeg aldri til å godta en slik avtale så lenge vi har en pågående konflikt som i dag.