– Jeg skrek og skrek, forteller tvillingmor Tonje Avløs fra Stjørdal.
De 8 år gamle tvillingene hennes er begge utviklingshemmet og er avhengig av assistenter døgnet rundt.
For noen uker siden fikk de brev fra Stjørdal kommune. Familien mister retten til å ha assistenter. I stedet mener kommunen det er best for barna at de flytter til en barnebolig, omgitt av helsepersonell.
Norsk forbund for utviklingshemmede er sterkt kritisk, og sier at barn har rett til å vokse opp i en familie.
KJEMPETUNGT: Familien er svært bekymret, og mener barna med utviklingshemming, har best av å bo hjemme.
Foto: Eivind Aabakken / NRKTrenger kos og nærhet
Familien har tatt opp kampen og har engasjert advokat, etter at vedtaket fra kommunen kom.
– Det var vondt å lese. Kommunen vurderer at det er bedre for barna å ha helsepersonell rundt seg enn mamma, søsken, stefar og far. Det er kjempetungt, sier hun.
Barna er 8 år, men kognitivt er de ennå på nivå med 1 og 2 åringer, sier hun.
– De trenger kosen og nærheten. De er avhengig av mammaen og pappaen sin, sier hun.
Tvillingene får hjelp når de er hjemme fra sine to assistenter.
Foto: Rita Kleven / NRKGod utvikling
Søstrene må jobbe mer enn de fleste for å mestre noe nytt.
– Det siste året sier alle rundt oss at barna har blomstret. Vi har fått til bedre muskulatur, fordi vi får til hyppige treninger. Vi har et kjempegodt samarbeid med skolen.
Hun roser assistentene – men kommunen mener dette tilbudet ikke er godt nok for barna.
Skal oppleves som en heim
Lederen i barne–og avlastningsboligen på Stjørdal viser rundt i det som kan bli den nye heimen til tvillingene.
Her bor det barn med funksjonsnedsettelse fra 0–18 år. Noen er på avlastning, mens andre bor i barneboligen over lengre tid.
– Selv om det er en institusjon, så er det viktig å ha hjemmefølelse. Tett samarbeid med pårørende er viktig slik at vi kan etterkomme behov unger har.
Det sier Emily Martine Bergquist, leder på barneboligen.
Leder på barneboligen, Emily Martine Bergquist.
Foto: Rita Kleven / NRKAvslag fra kommunen
Retten til helsehjelp må vurderes opp mot retten til å bo med foreldrene sine, skriver kommunen i brevet til familien.
De mener at det ikke er tilstrekkelig å organisere avlastningen ved å bruke assistenter (BPA) hjemme.
Kommunen vurderer at de best mulig kan ivareta bistandsbehov i en barnebolig/institusjon, hvor de vil være omgitt av helsepersonell med faglig kompetanse innenfor det å jobbe med barn med utviklingshemming, står det i vedtaket.
- Les mer: Kommunene skal sikre barnas beste
Sofa på et av soverommene i barneboligen i Stjørdal.
Foto: Rita Kleven / NRKVil ha åpen dialog
Enhetslederen ved helse og velferdskontoret i Stjørdal kommune, Stina Mostervik, forstår at vedtaket kan oppleves utfordrende for familien.
– Vi ønsker å ha en åpen dialog videre for å finne den beste løsningen, skriver hun i en epost til NRK.
– Når vi fatter beslutninger, er det alltid med barnets beste som viktigste hensyn. Vi vurderer grundig hvilke løsninger som gir best oppfølging og omsorg for hvert enkelt barn.
Av hensyn til taushetsplikten ønsker hun ikke å kommentere enkeltsaker, men forsikrer at økonomi ikke er avgjørende i slike situasjoner.
Et av mange oppholdsrom i barneboligen. Her er det noe for alle aldersgrupper. Det jobber 35 fast ansatte på barneboligen.
Foto: Rita Kleven / NRKForbundet svært kritisk
Generalsekretær i Norsk forbund for utviklingshemmede, Hedvig Ekberg, er svært kritisk til at barna ikke skal få bo hjemme.
– Det forundrer oss og skremmer oss at det offentlige kan legge til grunn at barn med funksjonsnedsettelse har det bedre borte fra sin familie. Dette til forskjell fra andre barn. Slik vi ser det er dette en diskriminerende tankegang, sier hun og fortsetter:
– Manglende bistand fra det offentlige må aldri være grunnlaget for at barn skal måtte vokse opp på institusjon.
Hun mener at familieavlastning er det absolutt beste i en avgrenset periode, hvis institusjonen er formet som et hjem, eller at det er nok familier for å dekke behovet.
Generalsekretær Hedvig Ekberg i Norsk forbund for utviklingshemmede mener barn har rett til familie. Dersom noen foreldre likevel ønsker barnebolig, bør de bli møtt med forståelse for det, sier hun.
Foto: NFUIngen oversikt
Det finnes ingen oversikt over hvor mange mennesker med utviklingshemming som bor langvarig på barneboliger og institusjoner. Den oversikten har vi ikke, opplyser helsemyndighetene til NRK.
– Det er skremmende at det ikke finnes oversikt. For oss står det klart frem at myndighetene ikke tenker at alle barn er barn. Det er en uakseptabel forskjellsbehandling, sier Ekberg.
Riksrevisjonen har tidligere påvist store forskjeller i tjenestene som tilbys til funksjonshemmede barn i kommunene.
Prøvde å bo på barneboligen
Da tvillingene var 5 år, bodde de på barneboligen i Stjørdal i noen måneder. Det gikk ikke bra, sier begge foreldrene.
– De har forsøkt barnebolig, og det hadde meget negativ innvirkning på jentene med tanke på utvikling og trivsel, sier barnas far, Kjell Lorentsen, til NRK.
Foreldre vil i en barnebolig ha frie muligheter til å komme på besøk, og ta med barnet på turer og ferier etter ønske og behov, med bistand fra personalet, står det i vedtaket de har fått fra kommunen.
Men barna trenger å bo sammen med familien sin når de er så små, mener de.
Vil være mamma for barna
Familien har fått en foreløpig utsettelse. De har fått avslag på å få assistenter hjemme, men de skal få muligheten til å klage før vedtaket iverksettes.
– Jeg har lyst å være mamma og være med på milepæler når de lærer seg nye ting. Kveldskosen i sofaen. Det at de tusler inn i senga mi og ligger og koser seg om morgenen. Alle de øyeblikkene som vi mister om de flytter hjemmefra, sier Tonje Avløs.
– Jeg mener kommunen har et ansvar for å gjøre det ungene selv ønsker, og de må få bo med familien, sier hun.
Publisert 17.03.2025, kl. 21.25 Oppdatert 17.03.2025, kl. 21.29