Tviler sterkt på boligmål: – Må ta seg opp noe voldsomt

Prognosesenteret mener politiske tiltak har liten effekt, og tviler sterkt på grep fra regjeringen.

Foto: Audun Braastad / NTB

Det er krisestemning i byggebransjen, og nylig rykket LO og NHO ut med en advarsel. Bakgrunnen er at det bygges historisk få boliger.

– Det er akutt. Det er akutt, sa NHO-sjef Ole Erik Almlid til E24.

Prognosesenteret anslår at det i 2026 og 2027 samlet vil bli gitt 50.000 tillatelser50.000 tillatelserDet inkluderer også student- og omsorgsboliger til å sette i gang bygging av nye boliger.

Sammen med anslagene for 2025 tilsier det 71.000 tillatelser samlet for de tre årene til og med 2027.

I de påfølgende årene frem til 2030 regnes det som mer sannsynlig at igangsettingen flater ut eller faller svakt på grunn av avtagende befolkningsvekst, ifølge analysebyrået.

Samtidig har regjeringen satt som mål å nå 130.000 igangsettingstillatelser av nye boliger innen 2030. Det tror ikke sjeføkonom i Prognosesenteret Nejra Macic at skjer.

– I vår prognose så når man ikke det. Hvis de skal nå det så må boligbyggingen i 2028 og 2029 ta seg opp noe voldsomt fra dagens nivå. Samlet sett 59.000 boliger de siste to årene hvis prognosen for de tre første treffer, sier hun.

Det vil i såfall tilsvare en et historisk gjennomsnitt for perioden 2011 til 2022.

– Det var helt vanlige nivåer den gangen. Men hverken rentene eller byggekostnadene vil komme ned igjen til nivåene fra den gangen, i tillegg til mindre drahjelp fra demografien på sikt, sier hun.

Overordnet mener Macic at nyboligmarkedet har passert bunnen, og vil bedres fremover.

– Men nedgangen har vært så sterk de siste to årene at sterk prosentvis vekst i både salg og igangsetting i 2026 fortsatt vil gi et lavt nivå sammenlignet med det som var vanlig før nedgangen, sier hun.

– Veldig liten effekt

Regjeringen har satt i gang flere tiltak i et forsøk på å blant annet redusere saksbehandlingstiden og forenkle prosesser. I juni presenterte regjeringen 73 tiltak. LO og NHO presenterte fire tiltak, hvor kommunalminister Bjørnar Skjæran (Ap) sier regjeringen er i gang med flere.

Prognosesenterets sjeføkonom mener imidlertid at politiske tiltak vil ha liten effekt på målet om 130.000 boliger innen 2030, men mener to grep kan få opp farten.

– Vi mener det på kort sikt har veldig liten effekt, og at det vises mest gjennom bygging av studentboliger og omsorgsboliger. Det er penger som kan øremerkes over statsbudsjettet. Vår prognose er at de kommer til å sette inn støtet skikkelig der. Det er små enheter og passer bra når byggekostnadene er så høye som de er. Du kan få et høyt antall boliger med lavt areal.

Hittil i år har det likevel blitt bygget og satt i gang langt færre student -og omsorgsboliger enn i fjor. Begrunnelsen er blant annet at studentsamskipnadene sier de ikke har kapasitet til å sette i gang flere prosjekter, ifølge sjeføkonomen.

– Alt det andre man snakker om virker mer på lang sikt, sier hun og lister opp flere tiltak som digitalisering og effektivisering som regjeringen har kommet med.

Innen tiltakene eventuelt begynner å ha effekt tror hun at en avtagende befolkningsvekst kommer til å redusere boligbehovet fra rundt 2028, og viser til prognoser fra SSB.

– Vi mener at boligbehovet kommer til å falle og at etterspørselen kommer til å falle. Sånn at det rett og slett ikke vil være etterspørsel etter så mange boliger som det kreves at man bygger for å nå boligmålet, sier hun.