Tviler på julehandelsløft: – Ingenting som tyder på oppgang

Betalingstjenestene melder om sterk Black Week-handel mens Virke spår byks i julehandelen. Sjeføkonom Frank Jullum mener husholdningene har trykket pause.

Utstillingsvindu i Karl Johans gate i Oslo sentrum i forbindelse med tilbudsuken «Black Week» i år. Foto: Thomas Fure / NTB

Nordmenn handlet for like mye i fysiske butikker under Black Week i år, som ifjor, ifølge betalingstjenesten Bank ID/Bank Axept.

Samtidig melder Vipps om døgnrekord for antall nettbetalinger og dagsomsetning på Black Friday, der gjennomsnittskurven økte til 1200 kroner fra 1120 kroner i fjor.

Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank påpeker at et godt lønnsoppgjør på rundt fem prosent og en prisvekst på rundt tre prosent, har styrket norske husholdningers kjøpekraft med rundt to prosent.

Sjeføkonom Frank Jullum, Danske Bank. Foto: Danske Bank

– Det gjør at man skulle forventet et større oppsving. Så skjer egentlig det motsatte, og man får en flat utvikling i privat konsum, og ikke et løft inn i fjerde kvartal, sier Jullum til E24.

Bransjen venter julebyks

Bransjeorganisasjonen Virke, som representerer handels -og servicenæringen, anslår at at julehandelen i år vil øke med 3,5 prosent fra ifjor, til nær 140 milliarder kroner.

Det tilsvarer nær hele prisveksten, bemerker sjeføkonomen.

– Det er ingenting som tyder på oppgang, det er snarere null, sier Jullum.

Det er også signalet fra forbruksveksten i tredje kvartal, som var sidelengs, ifølge ham.

Reallønnsveksten var svakere i 2023 og motvinden fra renteøkningene var kraftigere, men samtidig holdt konsumet seg.

Årsaken er at folk brukte bufferne sine, tror Jullum. I år, og gjerne etter en sommerferie som ble litt dyrere enn planlagt, er disse oppbrukt, tror han.

– Det er kanskje behov for å konsolidere husholdningsøkonomien, og forbruksveksten blir litt svakere. Det er det bilde vi har frem til nå, sier han.

– Vil ta tid

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken påpeker også at nordmenns kjøpekraft reelt sett har økt i år.

Samtidig tror han at for den vanlige husholdning så har mange en oppfatning om at ting fortsatt er dyrt.

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov, Handelsbanken. Foto: Adrian Nielsen

Han viser til at konsumenttilliten fortsatt er nokså lav, og at kjøpsplanene ligger stadig på lave nivåer.

Dette selv om arbeidsledigheten fortsatt er rundt normale nivåer, rentetoppen ble nådd i desember i fjor, og kjøpekraften har tatt seg et godt stykke opp i år, bemerker sjeføkonomen.

– Dette er nok et uttrykk for at det vil ta tid før man opplever at man tross alt har fått noe bedre råd igjen , sier Hov til E24.

Lønnsveksten har tatt igjen og oversteget prisveksten de siste årene. Foto: Macrobond / Handelsbanken

Rentesmurt

Hov peker på at lønnsveksten i år har vært sterkere enn prisveksten.

Samtidig har renten ligget i ro store deler av det siste året.

– Siste renteøkning var i desember i fjor, og tidligere tvil rundt selve rentetoppen er nå borte. Det vi heller diskuterer er tidspunkt for det første kuttet og omfanget av rentekutt gjennom 2025, sier sjeføkonomen.

Han tror derfor konsumveksten kommer til å ta seg opp i løpet av det kommende året.

– Summen av lavere rente og videre oppgang i kjøpekraften vil stimulerere forbruket fremover, sier Hov.

– Biter skikkelig

Norges Bank har forventet at forbruket gradvis skulle ta seg opp når reallønnsveksten tar seg opp, og at dette ville bidra til økt aktivitet i økonomien.

Fasit er en samlet nedgang i den økonomiske veksten på 0,5 prosent i fastlands-Norge, målt ved BNP, der de rentefølsomme næringene tynger.

Jullum i Danske Bank påpeker at det som holder aktiviteten oppe er oljeinvesteringene og offentlig sektor.

– De delene av økonomien der renten biter, biter den skikkelig, sier han, og fortsetter;

– Om Norges Bank frykter at man skulle få en forbruksvekst i andre halvår, så har det egentlig flatet ut. Det er det tallene viser oss, sier Jullum.

Han tror heller ikke et rentekutt eller to vil sette særlig fart på forbruket.

– Det er en tendens til at den sidelengse utviklingen man så i tredje kvartal, fortsetter, sier Jullum.

Dersom man får veldig svake inflasjonstall og svake signaler fra Norges Banks regionale nettverkNorges Banks regionale nettverkFire ganger i året intervjuer vi ledere fra over 400 bedrifter og organisasjoner om den økonomiske utviklingen og utsiktene fremover. senere denne uken, kan det bli aktuelt med rentekutt allerede i desember, tror han.