TV-serieanmeldelse «Rekviem for Selina»: Alle tiders «innhold»

3 hours ago 1

En satire om influencer-fenomenet? En hyllest til den mest talentfulle utøveren? Ja takk, begge deler, sier «Rekviem for Selina».

«Rekviem for Selina»

Med: Elli Müller Osborne, Veslemøy Mørkrid, Oliver Sletvold Andersen, Ingrid Myhre Løvik, Mina Dale, Pål Sverre Hagen, Jon Øigarden

Serieskaper: Emmeline Berglund

Manus: Emmeline Berglund og Benjamin Berglund

Regi: Sebastian Kåss og Rikke Gregersen

Norsk drama i seks deler

Premiere på NRK lørdag 15. mars

«Denne serien er inspirert av historiene til Skandinavias første influensere. Eller rosabloggere, som de het den gang da», står det på tekstplakaten som åpner denne fiffige dramaserien om det vi en dag kommer til å se tilbake på som en pussig epoke i offentligheten.

Påstanden føles som en tilsnikelse. For hva er «Rekviem for Selina», om ikke en lett bearbeidedet opprinnelseshistorie om én – og kun én – av dem?

Nærmere bestemt den største av dem alle her til lands, bidronningen som til enhver til enhver tid sørger for innholdet i honningkrukken. Selveste Sophie Elise, født Elise Steen Isachsen i Harstad 18. desember 1994.

Du trenger ikke ta mitt ord for det. Isachsen er oppført som manuskonsulent. Produsentene tenker nok at det borger for autentisitet og troverdighet.

Jeg er ikke så sikker. Ved å legge serien så tett opp til ett menneskes historie, og la vedkommende få siste stikk i ett og alt, løper «Rekviem for Selina» en risiko for å bli nok en reklamefilm for et varemerke.

Enda et produkt fra det sophie-elisuelle komplekset. Hva tenker statskanalen NRK om det?

Produsentene lurer ingen idet de innleder fortellingen på en «forblåst øy i Nord-Norge». Hovedpersonen Celina Isabell (Elli Müller Osborne) har kreppet hår og feirer sin 17. fødselsdag. Har mye å være mellomførnøyd med. Men er i ferd med å oppdage kraften som ligger i å overshare på internett.

Hun er ikke den mest populære jenta på skolen. Det er det Elise, spilt av Lydia Winona, som er. Elise har overlegenheten som følger med «de store hagers selvtillit».

Celina Isabell, derimot, er «vulgær» lavere arbeiderklasse. Oppdratt av en alenemamma og en bestemor som så for mye på TV. Ting er «fette» ditt og «fette» datt, tonefallet er forurettet (Müller Osbornes dialekt er, såvidt jeg kan bedømme, spot on).

Hun har én nær venn, Johan (Oliver Sletvold Andersen), som sliter med psykiske lidelser. Og om hun aldri kan bli classy – vel, så er hun en manipulator av rang, med næringsvett av en annen verden og enorm kapasitet for hevn.

Dagen hun fyller 18 tar hun flyet til Tyrkia for å «fikse» puppene. Det er det første skrittet på veien til å gjøre seg «usårbar» for kritikk. Man blir den man opererer seg til.

Hun tar artistnavnet Selina og lar seg avbilde lettkledd i datidens gutteblader. Først når hun har etablert seg i hovedstaden, og gått fra å være naiv rosablogger til kløktig og kynisk influencer – og leppene og rumpeballene har vokst til heroiske proposjoner – begynner man å tenke på «Rekviem for Selina» som en fiksjonsserie. Noe manusforfatterne har funnet på.

Likhetene med Sophie Elises IRL-biografi opphører ikke. Men måten hun utmanøvrerer konkurrentene på – inkludert Natalie (Mina Dale) og den trettende «sinnabloggeren» Linda (en hybrid av Linnéa Myhre og Kristin Gjelsvik) – er noe mer preget av fri fantasi enn alt som leder opp til disse begivenheten. Eller…?

Selina sørger for mye disrupsjon på veien til toppen av influencer-popen. Avisene tør ikke annet enn å skrive side opp og side ned om henne (enda hun stikker av med annonseinntektene deres), TV-mediet legger seg selvsagt ned som en skinnfell.

Skal du se serien?aJabIkke bestemt megcNei

Selv forlagsbransjen – den liksom skinnende katedralen i en verden av børs – knekker under vekten av «betydningen» hennes.

Idet hovedpersonens nesebor fylles opp av størknet kokain, kynismen løper løpsk og Selina knekker «sterke historier»-koden, får serien satirisk schwung i hoftene. Da psykisk helse og selvmord blir de nye salgsvarene, er det som om den siste biten av sjelen er solgt ut.

Er det en triumf eller en tragedie? «Rekviem for Selina» lar spørsmålet stå ubesvart. Men synes i det store og hele å heie på forretningskvinnen.

Undertegnede var begeistret for den helt siste scenen – et megetsigende blikk inn i kamera – som kommuniserer at vi er blitt manipulert og løyet til i tre og en halv time, av en sann mester i faget.

TOPPEN AV LYKKE?: Elli Müller Osborne i «Rekviem for Selina». Foto: ANTI/NRK

Nå må Elli Müller Osbornes innsats i tittelrollen applauderes. Den er egentlig ganske monumental. Den krever mange lag av spill og forstillelse, forskjellige ansikter overfor alle hun møter, samt overgang fra kav nordnorsk til en slags generisk kjendis-østlandsk etter behov.

Den innebærer en fysisk transformasjon: Fra spedbygd tenåringsjente med uren hud til et slags vuggende, vaggende symbol over alt hva moderne legevitenskap kan avstedkomme.

Müller Osborne er glitrende, ikke minst i scenene der hun sjokkerer seg selv ved å la seg henføre av et menneske hun knapt har noe til felles med (Pål Sverre Hagen). Men som hun vil ha – nettopp, sannsynligvis bare, derfor.

Hva vil «Rekviem for Selina»? Si noe om den psykiske kostnaden ved å gjøre seg selv til en levende reklameplakat, et stykke «innhold» av kjøtt og blod? Eller simpelthen bidra til mytologien rundt den flinkeste spilleren av dette gamet her hjemme?

Jeg er sannelig ikke sikker. Men det kan argumenteres for at tvetydigheten og ambivalensen kler denne gufne historien fra nåtid og nær fortid.

«Rekviem for Selina» blir en hit, uansett hva man måtte mene om hvor godt den har lyktes. Det femte øyet på terningen går til Elli Müller Osborne.

Anmelderen har sett hele serien

Anmeldelse: «Bausjen»

Anmeldelse: «The Brutalist»

Stjerne hyller norske Kristoffer Borgli: - Blåste meg av banen

Anmeldelse: «Mickey 17»

Amanda Seyfried avslører hvorfor Mamma Mia 3 er forsinket