TV-anmeldelse «Familien Nerdrum»: Helt normal «galskap»

11 hours ago 7

«Familien Nerdrum»

Med: Odd Nerdrum, Turid Spildo, Öde Spildo Nerdrum, Aftur Spildo Nerdrum, Bork Spildo Nerdrum, Myndin Spildo Nerdrum

Regi: Linn Th. Amundsen og Erling Zahl Urke

Norsk dokumentarsåpe/reality i syv deler

Premiere på NRK TV 25. desember og på NRK 1 26. desember kl. 21:10

Folk i Stavern-traktene har fått det for seg at den tallrike Nerdrum-klanen er «litt alternative».

Så da Odd Nerdrum og Turid Spildos datter Aftur er på sykehuset for å forløse sin førstefødte, blir pleierne overrasket over at hun ikke vil ha med seg morkaken hjem.

Turid synes det er gøy at omverdenen ser på Nerdrum-ene som en sekt, og gården de eier i traktene, med hester og geiter, som hovedsetet i en kult.

Hva i alle dager kan ha skapt det inntrykket?

Veeel. Kanskje de mange tilreisende fra alle verdenshjørner, Odd Nerdrums elever, som ifølge Aftur ser på kunstneren som «en Messias»? (Aftur kaller ham «papi»).

Kanskje det at de vitterlig kler seg som sektmedlemmer? Om du vil henge med Odd, er det ikke tilstrekkelig å bare like figurativ renessansekunst. Du bør helst se ut som om du har spasert rett ut av et maleri fra epoken også.

(Sønnen Ödes distinkte skjorter, «medium, overdimensjonerte» plagg i «sertifisert, ubleket, rent linstoff», kan kjøpes på Nedrum Museumets hjemmesider for kroner 2999,-. Gratis frakt!).

Gården utenfor Stavern er en generasjonsbolig med nogo attåt. Aftur og hennes utvalgte Daniel er i ferd med å bygge et separat hus på eiendommen. Odds elever – han har hatt over 300 av dem opp gjennom årene – bor der under «studiene» (som elskverdig nok er gratis). Öde lever der. Afturs tvillingsøster Myndin kommer og går.

Norges mest kontroversielle nålevende, verdenskjente «kitsch»-kunstner har tre barn fra et tidligere ekteskap. De viser seg ikke i løpet av de tre episodene VG har fått se.

Nuvel, som Öde ville sagt. Da Aftur og den nyfødte returnerer etter sykehusoppholdet, er Odd snar med å slå fast at «det er en stor melankoli over det ansiktet der». Han er også raskt ute med å male barnet.

Han gjenkjenner vel melankolien. De mest interessante sekvensene i «Familien Nerdrum» er de der kunstneren gjør rede for sin urolige, ulykkelige barndom. Hvordan han ble født på flukt og plaget av sin stefar. At han ble reddet av bestefaren, en mann som vektla klassiske verdier og dannelse.

«HVA ER DEN NYMOTENS TINGESTEN?»: Odd Nerdrum og en kameramann i «Familien Nerdrum». Foto: Mathilde Waale / NRK

Dette kommer frem i passasjene der hovedpersonen, selve sektlederen, blir intervjuet på kamera. De som handler om Odd spesifikt, og ikke om dagliglivet på familiegården som sådan.

For dette dagliglivet er om sant skal sies ikke så merksnodig eller begivenhetsrikt. Nerdum-klanen er eksentriske, i alle fall i Stavern-målestokk. Eksentriske og begavede.

Men de er ikke gale eller dumme. Det er dessverre gale eller dumme folk det som oftest blir medrivende realitysåpe av.

Den røde tråden i serien er at Nedrum vil åpne et eget museum i Stavern, med hjelp fra hobbyarkitekten Öde. Sistnevnte er, i likhet med Bork, sin far opp ad dage. Har de samme interessene, de samme overbevisningene, den samme forakten for nesten alt som lukter av den forferdelige samtiden.

Det kommer som et mildt sjokk å registrere at han bruker PC og mobiltelefon. Man blir dog beroliget idet man konstaterer at den sistnevnte, vulgært nymotens duppeditten ikke er av «smart»-slaget.

Vi blir også kjent med et par av elevene, primært italienske Francesca. Hun må som alle Nerdrums disipler stille til morgenmøte på mesterens atelier hver dag, der filosofi, kunsthistorie og den fæle, fæle modernismen diskuteres.

Nerdrum står selvfølgelig bom fast på at alt var bedre før. Det er gått hakk i platen på dette punktet. Vi har hørt refrenget i noen tiår.

Mer interessant er det å forstå at det vi må kunne kalle forfølgelses-komplekset hans, den enorme opplevelsen av å være misforstått og underkjent, har dype røtter.

Han har «levd et liv i angst», sier han, har «alltid vært utenfor», «en flyktning». Det er under alle omstendigheter godt å se at han fungerer som et sosialt vesen. «Familien Nerdrum» fremstiller den store mesteren som overraskende mild og grei å ha med å gjøre.

De er i det hele tatt en sjarmerende gjeng, denne «sekten». Skulle gjerne vært på St. Hansfesten deres.

Men litt for normale, tross alt, til at det blir gnistrende trashy reality-såpe av livene deres.

Anmelderen har sett tre av syv episoder