- Tuva (36) bryter tausheten etter drapet på Tamima (34).
- Hun forteller om trusler og vold på hennes tidligere arbeidsplass.
- Flere barnevernsansatte deler lignende skremmende opplevelser.
- En studie viser at vold og trusler er utbredt på barnevernsinstitusjoner i Oslo.
«Flaks at ingen ble drept».
Slik husker Tuva (36) ordene fra lederen.
Hun jobbet som miljøterapeut
på en privat barnevernsinstitusjon i Oslo.Nå, syv år senere, ønsker hun å fortelle om opplevelsen.
Drapet på Tamima Nibras Juhar (34), som skjedde natt til søndag, har vakt minnene på nytt.
– Jeg kan ikke uttale meg om hvordan ting er nå, men denne forferdelige hendelsen tyder på at sikkerheten til ansatte på barnevernstiltak fremdeles er utilstrekkelig, mener hun.
Kampen-drapet
- Tamima Nibras Juhar ble drept på nattevakt natt til søndag 24. august.
- 18-årige Djordje Wilms som drepte henne var beboer på ettervernstiltaket der Tamima jobbet.
- Wilms har kommet med høyreekstreme uttalelser i avhør, ifølge politiet.
- Han er siktet for drap med terrorhensikt.
- Oslo politidistrikt har også opprettet sak for å undersøke mulige brudd på arbeidsmiljøloven
Tuva ønsker ikke å stille med fullt navn på grunn av sikkerhet, men VG er kjent med identiteten hennes.
I 2019 ble en beboer ved barnevernstiltaket hun jobbet på dømt, blant annet for å ha truet Tuva.
– Jeg var som vanlig innom denne ungdommen. Men denne gangen fant jeg en flaske med noe bunnslam av alkohol, som ikke var lov å ha ifølge husreglene.
Hun gikk til leilighetens kjøkkenhjørne for å tømme flasken. Ungdommen gikk til soverommet, før han kom tilbake på kjøkkenet.
Der holdt han det Tuva trodde var en pistol mot tinningen hennes:
«Neste gang kommer jeg til å slå deg helt ned», fortsatte han.
– Jeg måtte bare komme meg ut.
Da Tuva ba ham roe seg og gikk ut av rommet, sparket han etter henne og traff henne i venstre ankel, står det i dommen.
– Jeg gikk hele veien og tenkte: «Ikke skyt, ikke skyt, ikke skyt», helt til jeg kom meg inn på vaktrommet.
Senere viste det seg at det var en softgun
. Det endrer imidlertid ikke opplevelsen for Tuva.Retten konkluderer med at trusselen mot Tuva var egnet til å fremkalle alvorlig frykt.
– Vi hadde ikke alarmer i bruk på den jobben der.
Botilbudet inkluderte egne leiligheter til beboerne.
– Vi gikk inn og ut av leiligheter alene, og hadde avtaler som stort sett bare vi visste om.
– Ofte følte det ut som at flaks var grunnen til at jeg kom meg uskadet gjennom en vakt.
VG har vært i kontakt med flere personer som har jobbet innen barnevern.
To kvinner forteller at de sluttet i jobben fordi de ikke følte seg trygge.
– Jeg synes det er fælt, men dessverre ikke overraskende. Flere ganger er det underbemannet og vikarer som ikke kjenner ungdommen, sier en av dem, som ønsker å være anonym.
En annen sier hun var «dritredd»:
– Du visste aldri når en TV ble knust, eller om noen gikk løs på en bil med brekkjern. Institusjonen ble rasert, og det kom drapstrusler.
– Jeg gikk på jobb og kunne bli kalt «hore», «fitte», «jeg skal drepe deg» eller «jeg skal drepe ungene dine».
- Har du jobbet i barnevernsbransjen og har tips til denne saken? Kontakt VGs journalister her.
I 2023 ble det gjennomført en studie på barnevernsansatte i Oslo kommune.
Resultatene viste at 81 prosent på barnevernsinstitusjoner rapporterte om vold og trusler siste seks måneder. På barnevernskontor meldte 66 prosent om det samme.
Respondentene fortalte også om netthets, og alvorlige fysiske hendelser som angrep med skarp gjenstand og kvelningsforsøk.
– Helt absurd
Tuva har ikke jobbet på en barnevernsinstitusjon etter hendelsen i 2018.
Ifølge henne selv tilbød ikke daværende arbeidsgiver oppfølging, bortsett fra et tilbud om psykologtimer til 1000 kroner.
– For meg ble det helt absurd.
– Nå, etter drapet, har jeg tenkt at jeg kanskje burde vist mer motstand for holdningen om at «her må du være tøff nok til å jobbe». Dette ville kanskje vært avverget hvis ansattes sikkerhet i større grad hadde blitt prioritert.
Holdningen på den private boinstitusjonen i Oslo var imidlertid ikke unik, ifølge Tuva som har jobbet flere steder. Hun forteller at hun har opplevd krevende og utrygge situasjoner i samme yrke, også andre plasser.
– Det er beklagelig
Botilbudet Tuva jobbet på i 2018 er i dag nedlagt, og bedriften som drev det er senere kjøpt opp av Humana Norge.
Divisjonsdirektør Rune Midtgård uttaler seg på vegne av det private omsorgsforetaket.
– Barnevern er først og fremst omsorg. I de fleste institusjoner vil det normalt ikke være behov for alarm. Vi skal skape trygghet gjennom pedagogiske virkemidler og relasjon, sier Midtgård.
Han utdyper:
– Bruk av alarm eller andre mekaniske hjelpemidler kan oppfattes som stigmatiserende. Likevel kan det forekomme situasjoner hvor alarm er nødvendig og påkrevd, men det må vurderes ut fra en risikovurdering i den enkelte sak.
Direktøren sier også at det i utgangspunktet ikke skal være alenearbeid på deres institusjoner.
– Det ligger også i føringene fra sentral barnevernsmyndighet
. Hvis det likevel forekommer alenearbeid, for eksempel på reise med ungdom, skal det gjennomføres en risikovurdering i forkant. Det handler om å beskytte både den unge og den ansatte.Direktør for barnevern i Humana omsorg og assistanse
Midtgård understreker at de kjenner lite til historikken rundt enkelthendelser i 2018, og at han uttaler seg på generelt grunnlag.
– Det er beklagelig å høre om en ansatt som ikke ble ivaretatt av daværende arbeidsgiver. Heldigvis har rutinene for å ivareta HMS
blitt bedre med tiden.Han sier at alle selskaper i dag er tilknyttet lovpålagt bedriftshelsetjeneste, at de tilbyr psykososial oppfølging etter alvorlige hendelser, samt at de ansatte skal ha debrifing med lokal leder etter hendelser.
– Det er et soleklart lederansvar hos oss.
Ifølge Midtgård var ikke risikovurderinger like vanlig i 2018 som i dag. Han sier at risikovurderingene skal ligge til grunn for tiltak, forsvarlighetsvurdering og også i forhold til bemanningstetthet.
FO: – Mange historier som florerer
FOdrapet på Kampen har rystet medlemmer.
-leder Marianne Solberg, forteller til VG at– Mitt hovedinntrykk er ikke at folk er redde for å gå på jobb, men mange forteller også at de ser på sin egen arbeidssituasjon i et nytt lys. De opplever manglende risikovurderinger og manglende rutiner.
– Det er dessverre mange historier nå som florerer, hvor folk forteller at de har prøvd å si ifra, og opplever at de ikke blir tatt på alvor. Noen forteller at de møtes med «såpass må du tåle».
Lederen tror det er flere arbeidsplasser som nå blir nødt til å gjøre endringer.
– Det er nok en del steder som må gjøre nye vurderinger, og en del steder som kan være glade for at de gjør dette på en god måte allerede. For det er klart at mange har tatt dette på alvor fra før av, sier hun.