Tull om «tulle-studier»

Høyres stortingsrepresentant, Peter Frølich, spør på Linkedin om «vi ikke har litt for mange tullestudier i Norge»?

Så lister han opp følgende eksempler på studier han mener er tullete:

«Sosial bærekraft».
«Kjønn, seksualitet og mangfold».
«Bærekraft og kultur».
«Interkulturelle relasjoner».

At det finnes et og annet fag og en og annen studie her i landet som ikke er gode nok, kan vi være enige om.

Men at det skulle være de ovennevnte vitner om at utdanningspartiet Høyre ikke er helt oppdatert på norsk næringsliv.

Det skriker nemlig etter mangfoldskompetanse.

I en slik grad at det har vokst frem en helt egen bransje. Den bransjen trenger folk med faglig tyngde og bred innsikt.

Med noen hederlige unntak bærer bransjen preg av halvbakte «eksperter», som snarere er influensere med oppblåste Linkedin-profiler.

Likevel er deres tjenester etterspurt.

Firmaer med en mangfoldig arbeidsstokk vil ha hjelp til å tilrettelegge, og få det beste ut av sine ansatte.

Andre selskaper betaler hundretusener for foredrag, konsulentbistand og mentor-programmer. De får huket av for mangfoldsinnsats uten å skape mer mangfold.

Og «ekspertene» tjener gode penger på næringslivets uvitenhet.

Foto: Skjermdump

«Diversity», altså mangfold, er i ferd med å bli big business.

Hvorfor?

Fordi Norge er et multietnisk, og stedvis klassedelt, komplekst samfunn i en brytningstid hvor kunstig intelligens i stadig større grad tar over for mennesker.

Dette krever en mer variert utdanningsportefølje enn Høyre gir inntrykk av.

Det sagt, enkelte jobber finnes ikke lenger. Ytterligere andre vil forsvinne i årene fremover.

Likevel er det skrikende behov for arbeidskraft i enkelte bransjer.

Ressurser bør i større grad prioriteres for studier som direkte fører til arbeidsplasser i kritiske sektorer som helse og utdanning. Jeg er derfor enig med Høyre i at det må utdannes flere praktikere, sykepleiere, lærere og folk med fagbrev.

Men ikke bare det.

Noen må faktisk også påse at Norge henger sammen, også i fremtiden. At demokratiet styrkes og ikke svekkes. Slik vi ser globalt.

Dannelse, kritisk tenkning og studier som bidrar til bedre forståelse mellom mennesker er ikke tull, det er en nødvendighet.

Dette er relevant utdanning.

Og problemet er ikke utelukkende at det ikke utdannes nok ingeniører.

Men også at titusener, om ikke hundretusener er utenfor arbeidslivet.

Særlig gjelder det sårbare grupper: Folk med et annet morsmål enn norsk, innvandrerkvinner og ikke minst de som er delvis ute av stand til å jobbe.

Vi sitter på enorme reserver av ubenyttet arbeidskraft.

Samtidig som arbeidsgiversiden ikke er inkluderende nok.

Vi har for eksempel et etnisk hierarki i Norge.

Kartlagt av forskerne Edvard N. Larsen og Arnfinn H. Midtbøen ved Institutt for samfunnsforskning i fjor.

De sendte ut nærmere 3000 fiktive søknader fra likt kvalifiserte personer med bakgrunn fra i alt 37 land til stillingsannonser i norsk arbeidsmarked.

«Søkerne» var ikke innvandrere, de var etterkommere av innvandrere, altså født i Norge, eller kommet hit som barn.

Resultatet av denne undersøkelsen er grunn mer enn god nok for studier om sosial bærekraft og kjønn, seksualitet og mangfold.

«Samlet viser våre analyser at minoritetssøkerne har 32 prosent redusert sjanse til å få en positiv respons fra arbeidsgiver».

Enda verre er det for de som har bakgrunn fra Asia, Afrika og Midtøsten, viser forskningen.

Og aller verst er det for de med muslimske navn, særlig menn.

STORT MANGFOLD: Ruter og Oslo Sporveier har svært mange ansatte med utenlandsk opprinnelse. Foto: Lise Åserud / NTB

Det er helt åpenbart at enkelte arbeidsgivere trenger mer kunnskap, og verktøy til å rekruttere folk med utenlandsk bakgrunn, eller nedsatt arbeidsevne.

Da holder det ikke med foredrag fra en influenser.

Folk med mangfoldskompetanse bør ansettes.

Ikke bare fordi det vil bedre rekrutteringen.

Men også fordi kunnskap om mellommenneskelige relasjoner, om kjønn, seksualitet og kulturelle forskjeller er et konkurransefortrinn.

Vi trenger ikke et lass av folk som har studert sosial bærekraft, men vi trenger en del av dem.

Alle vinner på det.

Både næringslivet, arbeidstakere og ikke minst det norske samfunnet.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.