Norge rammes trolig også av bestemmelsene dersom de blir innført, sier skatteekspert. Samtidig møter Trumps lovforslag motstand i Senatet.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Donald Trumps store skattepakke ble i forrige uke godkjent med minst mulig flertall i Representantenes hus.
Hvis lovforslaget går gjennom Senatet i samme form, kan flere av USAs nærmeste allierte bli rammet av høyere skatt på inntekter i USA, ifølge Bloomberg.
Det kan i så fall føre til store endringer for land som har gamle skatteavtaler med USA.
Les på E24+
Slik investerer du nå: – Man skal kjøpe dippene som kommer
Vil «urettferdige» skatter til livs
Trumps skattepakke, som har fått navnet «One Big Beautiful Bill Act», er nå sendt videre til Senatet.
Forslaget inkluderer «det du kan kalle en «hevnskatt» mot det USA anser for å være urettferdige skatter som pålegges av andre land på amerikanske bedrifter», sier skatteadvokat Robert Kepes i Morris Kepes Winters LLP til Bloomberg.
Det er rettet mot land som har innført skatt på digitale tjenester, eller som «benytter seg av en internasjonal avtale om minimumsskatt for selskaper».
Det gjelder blant annet Canada, Storbritannia, Frankrike og Australia, som alle har innført skatt på digitale tjenester for store teknologiselskaper, som Meta, ifølge nyhetsbyrået.
Kan antagelig ramme Norge
Norge kan trolig også bli straffet med «hevnskatt», dersom forslaget blir stående.
Stortinget vedtok i januar 2024 en ny lovny lov"Lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern", også kalt suppleringsskatteloven som skal begrense store konserners mulighet til å flytte overskudd over landegrenser og sikre at de betaler minimum 15 prosent skatt.
– Med forbehold om at jeg ikke har sett selve lovteksten, er dette trolig det sammedet sammeHeieren sier at det USA er misfornøyd med, er det som kalles UTPR («Undertaxed Profits Rule»). I Norge blir dette omtalt som skattefordelingsregelen. Denne ble innført 1. januar 2025 og er en del av suppleringsskatteloven. Skattefordelingsregelen skal fungere som en sikkerhetsmekanisme som fanger opp tilfeller som ikke omfattes av reglementet som ble innført i 2024. , sier Anders Heieren, partner i advokatfirmaet CMS Kluge til E24.
Han jobber med norsk og internasjonal skatterett. I begynnelsen av mai skrev Heieren om at Trump angriper global minimumsskatt i Finansavisen.
– Kongressens holdning er tradisjonelt at tidligere inngåtte skatteavtaler ikke er til hinder for å vedta nye regler, forklarer advokaten.
Både store og små investorer vil bli rammet av bestemmelsene Trumps skattepakke dersom de blir innført, ifølge Bloomberg.
I tillegg til småsparere og selskaper med amerikanske eiendeler, vil den nye skatten kunne ramme statlige investeringsfond, pensjonsfond og offentlige institusjoner.
Oljefondet, som er verdens største statlige investeringsfond, hadde ved utgangen av 2024 i overkant av halvparten av fondets midler investert i USA. Det tilsvarte mer enn 10.000 milliarder norske kroner.
Møter motbør
Det hvite hus skriver på sine nettsider at Trumps skattepakke er en mulighet som bare kommer en gang hver generasjon.
Tanken er at den skal skape en økonomisk boom, men ledende økonomer er ikke enige. De mener Trump-regjeringens økonomiske prognoser er for optimistiske, ifølge Politico.
Samtidig har flere republikanere i Senatet uttrykt skepsis til deler av «One Big Beautiful Bill Act». Flere har signalisert at de ikke vil støtte pakken i sin nåværende form, ifølge CNBC.
– Vi har nok (representanter, journ.anm.) til å stoppe prosessen inntil presidenten tar initiativ til å redusere utgiftene og underskuddet på alvor, sa den republikanske senatoren Ron Johnson fra Wisconsin i et intervju med CNN søndag, ifølge kanalen.
Senatoren Rand Paul, også han republikaner, er heller ikke imponert over Trumps skattepakke.
– Problemet er at regnestykket ikke går opp, de kommer til å få gjelden til å eksplodere, sa han i et intervju på «Fox News Sunday».
USAs statsgjeld har passert 36.000 milliarder dollar. Trumps foreslåtte skattekutt vil øke budsjettunderskuddet med 3.800 milliarder dollar i perioden til og med 2034, ifølge det offentlige analyseorganet Congressional Budget Office (CBO).