16 hours ago
3
Foto: Evan Vucci / AP / NTBDonald Trump ville forhandle med Iran. Israel bomber en eksistensiell trussel.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Dette er en kommentar
Noen timer etter Israels massive angrep på Iran, sendte USAs utenriksminister Marco Rubio en uttalelse til pressen. Han understreket at Israel handlet alene. USA var ikke involvert.
Operasjonen, som Israels statsminister Benjamin Netanyahu refererte til som Rising Lion, handler om å ødelegge så mye som mulig for Irans atomprogram. Ifølge flere internasjonale medier deltok over 200 israelske kampfly i angrepet som rammet mer enn 100 mål. Ved siden av hovedanlegget for anrikning av uran, var målene militære installasjoner og bygninger som blant annet huset toppledere i det iranske militæret.
Iran har sendt over 100 droner mot Israel, men ingen tror reaksjonen er over. Irans øverste leder, Ayatollah Ali Khamenei, har sagt at Israel vil møte en «bitter og smertefull skjebne».
Foto: Kevin Mohatt / Reuters / NTBFrykten for et iransk atomvåpen har vært et israelsk mareritt i flere tiår.
Når Israels hardt pressede og stadig mer ytterliggående statsminister Netanyahu, advarer mot et «atom-Holocaust» rører han ved den dypeste frykten i den israelske befolkningen, en frykt som er blitt sterkere etter det brutale terrorangrepet 7. oktober i 2023.
Samtidig som frykten er reell, har situasjonen på mange måter endret seg i Israels favør de siste årene.
Satireavisen The Onion hadde for mange år siden en humorartikkel om en evigvarende avis som alltid var like aktuell. En av overskriftene var «Uro i Midtøsten». Det bildet fanger selvfølgelig noe avgjørende, men det betyr på ingen måte at situasjonen ikke endrer seg.
Selv om Israel med rette kritiseres for den ekstremt brutale krigføringen på Gaza – som har som mål å ramme terrororganisasjonen Hamas, men som også har gått langt over anstendighetens grense i å ramme sivilbefolkningen – har det lille landet i det fiendtlige nabolaget oppnådd flere taktiske og strategiske seiere de siste årene.
Blant de aller viktigste er at Iran er kraftig svekket. Irans klienter og støttespillere har falt eller blitt kraftig svekket, en etter en: Assad-regimet i Syria er borte, Hamas er kraftig svekket, det er også Hizbollah-geriljaen i Libanon. Houthi-rebellene i Jemen er fortsatt en trussel, men selv om de har militærkraft nok til å skape uro (ikke minst for skipstrafikken), utgjør de ingen reell militær trussel mot Israel.
Samtidig har Israel – under USAs paraply – fått til det kunststykke at de både sementerer sin kontroll over okkuperte områder på det palestinske Vestbredden, samtidig som de har normalisert forholdet til flere arabiske land gjennom Trump-initiativet Abraham-avtalene.
Foto: Saudi Press Agency / Reuters / NTBUSAs rolle i Midtøsten er alltid viktig, men den er ekstra interessant med Donald Trump som president. Som jeg har skrevet om før, mener jeg den beste analysen av Trumps utenrikspolitikk er at det ikke finnes én stor plan, men snarere en serie initiativ, utspill og transaksjoner som holdes sammen av slagordet om Amerika først.
På mange områder er kombinasjonen kaotisk, i verste fall kontraproduktiv. Som hvis Trumps handelskrig i realiteten styrker Kinas posisjon i eget nærområde. Men i Midtøsten kan Trump sitte med et unikt sett av nøkler.
Han er villig til å trampe på gamle sannheter, samtidig som USA er nær alliert av både Israel og gulfstatene.
En forutsetning er at Trump er villig til å presse Israel – og at det lar seg gjøre.
I et intervju med The New York Times-kommentatoren Ezra Klein, oppsummerer den amerikanske statsviteren Emma Ashford på en konsis måte hvorfor det slett ikke er utenkelig. Hun mener Trump kan tenkes å være tøffere mot Israel enn mange tror. Kort oppsummert mener Ashford at Trump egentlig ønsker en slutt på krigen for å få et mer fredelig Midtøsten, inkludert få Saudi-Arabia med i Abraham-avtalene og normalisere forholdet mellom dem og Israel.
«Vi støtter Israel, men bare til et visst punkt», er Ashfords oppsummering av Trumps utenrikspolitikk. Og vi kan være i ferd med å nå det punktet, mener hun.
Intervjuet er tatt opp før Israels angrep, men er likevel relevant.
Det spekuleres nå i om Iran kan komme til å dra USA inn i krigen. At Iran vil angripe amerikanske mål direkte, er mulig, men virker særdeles lite klokt, men under en eskalering kan ting raskt komme ut av kontroll.
Donald Trump har i dag postet på Truth Social og i et intervju kalt angrepet «utmerket», i en viss kontrast til Rubios uttalelser. Men det kan ikke skjule at Trump har fulgt en annen vei enn Israel: Han ville forhandle (noe som har vært utenkelig for USAs høyreside tidligere), Israel så til en militær løsning.
Om Trump vil bruke nøklene, er høyst usikkert og trolig ikke det mest sannsynlige scenarioet. Men om noen, er det han som kan presse sin allierte Israel. Han har forholdet til araberlandene som skal til for å få bevegelse. Og han har vist Iran at det eneste som kan stå mellom dem og eskalering av konflikten med Israel, er en avtale.
For Iran kan det være det siste halmstrået, både for å unngå krig og for å redde et hardt presset regime.
Nettopp i Midtøsten kan Donald Trumps helt særegne utenrikspolitikk faktisk føre frem.
English (US)