Trumps dollarvåpen: – Finansiell armageddon

Økonomer advarer mot alvorlige konsekvenser hvis USA tvinger gjennom en kraftig svekkelse av dollaren, men ser det som lite sannsynlig.

På gulvet i New York-børsen under den globale finanskrisen i USA i 2008. Foto: BRENDAN MCDERMID / REUTERS

Finansmarkedene spekulerer i om USAs president Donald Trump vil iverksette en storstilt plan for å svekke dollaren.

Ideen kommer fra Trumps øverste økonomiske rådgiver, Stephan Miran, og går under navnet «Mar-a-Lago Akkord»«Mar-a-Lago Akkord»En foreslått plan for å svekke dollaren, oppkalt etter Trumps eiendom i Florida og inspirert av Plaza Akkorden fra 1985, hvor flere land samarbeidet for å svekke dollaren.. Ved å svekke dollaren mener han at konkurranseevnen i amerikansk industri vil få seg et løft.

– Alt handler om å gjøre det mindre interessant for utlendinger å investere i USA, og dermed bidra til en svakere valutakurs, sier valutastrateg i DNB Markets, Magne Østnor.

En svak dollar kan gjøre det billigere for andre land å kjøpe fra USA, og bidra til en sterkere handelsbalanse. Det vil si forskjellen mellom verdien av det et land selger og kjøper.

Siden Trumps innsettelse har dollaren svekket seg kraftig. For å kjøpe én dollar med norske kroner trenger du nå å betale 10,53 kroner. Da dollaren var på sitt sterkeste i januar måtte du ut med nær 11,50 kroner.

Leder for allokering og globale renter i Storebrand, Olav Chen, tror først og fremst at svekkelsen handler om at det ventes lavere økonomisk vekst i USA fremover, blant annet som følge av økte tollsatser.

– Global finanskrise

Østnor mener det vil få store konsekvenser dersom USA presser gjennom en svakere dollar ved å følge oppskriften til Miran.

– Det blir en global finanskrise hvis man går den veien, sier han.

Planen skissert av Trumps øverste økonomiske rådgiver kan forenklet oppsummeres slik:

• Målet er å svekke dollaren og gi amerikansk økonomi mer konkurransekraft.
• Lån gitt til USA fra andre land gjøres om slik at USA ikke betaler renter underveis, og ikke trenger å betale tilbake før om 100 år. Disse lånene kalles statsobligasjoner.
• Alternativt en skattlegging av utenlandske investorers eierskap i amerikanske verdipapirer.
• Til gjengjeld får andre land ulike former for sikkerhetsgarantier fra USA.

Leder for Trumps økonomiske rådgivning, Stephen Miran, går av sted etter å ha gitt et TV-intervju ved Det hvite hus i Washington. Han står bak ideene som har fått navnet «Mar-a-Lago Accord» Foto: Ben Curtis / AP / NTB

Planen om å aggressivt svekke dollaren har fått navnet Mar-a-Lago-akkorden, delvis oppkalt etter Trumps eiendom i Florida og Plaza Akkorden fra 1985.

Den gang var Frankrike, Japan, Tyskland og Storbritannia samstemte om at dollaren var for sterk. De neste to årene svekket dollaren seg 25 prosent.

– Plaza-akkorden var en slags felles forståelse blant de store industrilandene om at man hadde en for sterk amerikansk dollar, og man var villig i fellesskap, til å gjøre noe med det. Nøkkelordene her er «enig» og «fellesskap», sier Østnor.

– Armageddon

Storebrand-forvalter, Olav Chen, mener finanskrisen vil være småtterier dersom Mirans plan gjennomføres.

– Det er de facto mislighold av statsgjeld. Hvis de gjør det, så vil det føre til finansiell armageddon. Da vil finanskrisen være en walk in the park i forhold til hva som kommer til å skje, sier han.

Amerikanske statsobligasjoner har historisk blitt sett på som noe av det tryggeste for investorer, fordi USA alltid betaler det de skal, når de skal.

Både Østnor og Chen understreker at de ser på det som lite sannsynlig at Trump faktisk iverksetter ideene.

– Har sannsynligheten for en Mar-a-lago-akkord økt underveis i presidentperioden til Trump? Har det vært en utvikling?

– Jeg vet ikke om det har vært så veldig mye utvikling egentlig. Jeg tror mer
det har blitt plukket opp. Vi har jo så langt jeg vet, ikke hørt Trump snakke om dette. Han har også vært uklar på om han ønsker en sterkere eller svakere dollar, sier Østnor.