Trumps bistandsfrys: – Folk kommer til å dø

Verdens største humanitære organisasjon, Verdens matvareprogram (WFPVerdens matvareprogram (WFP): En FN-organisasjon som gir matvarehjelp til mennesker i nød over hele verden.), står overfor en økonomisk krise.

FN-organet forventer et kutt på hele 40 prosent i 2025 sammenlignet med 2024. Dermed tvinges de til å kutte mathjelp til millioner av mennesker som står på randen av sult.

Dette er bakteppet da utviklingminister Åsmund Aukrust tok imot WFPs visedirektør, Carl Skau, i Oslo i slutten av mars.

Hvorfor «Norges rolle ikke kan overdrives» nå, skal Skau snart få forklare.

Men først et innblikk i hvor krevende det er å skulle hjelpe verdens mange sultrammede våren 2025.

Visedirektør i WFP Carl Skau på Gazastripen i fjor sommer Foto: © WFP/Photolibrary

2025 ble året da bistandspolitikk skapte overskrifter i tabliodaviser verden rundt, etter at USAs president Donald Trump besluttet å fryse all bistand som ikke tjener USA.

Rundt 40 prosent av all humanitærhjelp i verden har til nå vært finansiert av USA, noe som i siste budsjettår tilsvarte rundt 770 milliarder kroner, ifølge The Economist.

Flere andre vestlige land har også gjort drastiske kutt i bistand. Det er store tap i bidragene fra Tyskland, Nederland og Storbritannia.

Pengestansen har fått konsekvenser på bakken allerede, sier svenske Carl Skau, til VG.

– Vi må kutte i hjelpen til dem som ikke bare defineres som sultne, men sultende. Det har vi aldri gjort før. Det innebærer at folk kommer til å dø - ikke minst kvinner og barn i land som Afghanistan, Sør-Sudan og Kongo, forteller FN-toppen.

En helsearbeider tar seg av en nyinnlagt pasient med en mistenkt skuddskade etter at kampene mellom M23-opprørerne og de væpnede styrkene i Den demokratiske republikken Kongo har intensivert. Foto: Arlette Bashizi / Reuters

Rasjoner halvert

Det er verdens mest sårbare som rammes hardest nå.

Skau trekker frem Bangladesh, der matkupongene til rohingyaEn etnisk minoritetsgruppe fra Myanmar som har blitt forfulgt og tvunget til å flykte til naboland som Bangladesh.-flyktningene nylig måtte kuttes fra 12,50 dollar, til 6 dollar, altså undt 65 kroner, per måned.

– Det skapte store uroligheter i flyktningleiren, inkludert i relasjonen mellom folkegrupper og flyktninger, forteller Skau.

– Et annet eksempel er Syria, hvor vi er svært bekymret for at hvis vi ikke klarer å raskt skape en følelse av endring, vil det vinduet av muligheter som nå finnes, lukkes ganske raskt.

Skau har selv nylig besøkt Syria, og sier det satte spor:

– Kvinner der beskrev at situasjonen var verre enn for fem, seks år siden da bombene falt. For da hadde de mat å servere barna sine. Nå har de ikke engang det mest grunnleggende.

Afghanske kvinner venter i kø for å motta gratis iftar-måltid under Ramadan, i utkanten av Kabul i mars. Foto: WAKIL KOHSAR / AFP

Parallelt med at pengene minker, har antallet akutt matusikre mennesker økt med nesten 80 prosent siden 2021 – fra 193 millioner til 343 millioner.

– Den ligningen går ikke opp, sa WFP-toppen nylig til Politico.

Visedirektør i Verdens matvareprogram, Carl Skau, sammen med utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) i Utenriksdepartementets lokaler. Foto: Foto: Nora Thorp Bjørnstad

Skryt til Norge

Bare 13 prosent av norske velgere mener Norge bør kutte bistand til fattige land og nødhjelp, nå som USA kutter massivt i sin bistand. Det viser en undersøkelse gjort av Respons Analyse på oppdrag fra Kirkens Nødhjelp.

I møte med Norges utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap), sier visedirektør Skau at Norges rolle internasjonalt « ikke kan overdrives».

Ikke bare fordi Norge er et av de få landene som overholder målet om at én prosent av statsbudsjettet skal gå til bistand, men vel så mye for det Skau kaller «det prinsipielle og konsekvente forsvaret av internasjonal humanitær rettEt sett med regler som søker å begrense effektene av væpnet konflikt ved å beskytte personer som ikke deltar i kampene og ved å regulere midlene og metodene for krigføring..»

– Det er ikke mange i vestlige land som våger å stå opp for prinsippene i Gaza på samme måte som man står opp for de samme prinsippene i Sudan eller Myanmar. Dette gir en troverdighet som er anerkjent innen FN-systemet og utover. Vi merker oss at Norge, som det eneste lille landet, blir invitert til G20Samlinger av de 20 største økonomiene i verden for å diskutere økonomiske og politiske spørsmål.-møter i Brasil og Sør-Afrika. Dette er selvsagt en anerkjennelse for et land som bokstavelig talt slår over sin vektklasse i internasjonale sammenhenger akkurat nå, skryter Skau.

« Ren sikkerhetspolitikk»

Norges utviklingsminister forsikrer om at Norge står fast ved sitt bidrag. Han minner om at dette også handler om sikkerheten til norske borgere:

– Når færre barn får helsehjelp og vaksiner, øker risikoen for sykdommer som kan nå oss. Hvis vi trekker oss tilbake, vil andre land fylle tomrommet. Russland, Kina og Iran er eksempler på land som står langt fra våre verdier, sier Aukrust til VG.

Aukrust sier det er bekymringsfullt at mange land gjør store kutt i bistanden.

– Hvis det internasjonale samarbeidet svekkes, er det vi som taper. Derfor er det avgjørende for vår sikkerhetspolitikk å støtte FN-institusjonene. Å gi folk mat, utdanning og helse er en ren sikkerhetspolitikk.