2 hours ago
1
USAs president Donald Trump vil ha Grønland og truer med å bruke militærmakt for å få den. Men USA har allerede full militær kontroll over den strategisk viktige øya.
Det har ført til full furore i det danske riksfellesskapet. I Norden. I Nato.
– Det er tvangsdiplomati. USA truer med å bruke militærmakt med mindre Danmark overlater Grønland til USA, sier lektor Peter Viggo Jakobsen ved det danske Forsvarsakademiet.
Peter Viggo JakobsenLektor og forsker på bruk av makt og tvangsdiplomati ved Institut for Strategi og Krigsstudier
Jakobsen forsker på bruk av makt og tvangsdiplomati ved Institut for Strategi og Krigsstudier. Han finner Trumps krav vanskelige å forstå.
Den danske delegasjonen som møtte med visepresident J.D. Vance og utenriksminister Marco Rubio onsdag, erkjente at de ikke klarte å overbevise den amerikanske duoen. Foto: BRENDAN SMIALOWSKI / AFP / NTB
Amerikanske marinesoldater. Foto: CAROLINE BREHMAN / EPA / NTBSiden 1941 – og formelt under forsvarsavtalen fra 1951 – har det vært en klar gjensidig forståelse mellom USA og Kongeriket Danmark: USA respekterte Danmarks suverenitet, og fikk i retur omfattende frihet til å opprettholde og bygge opp en militær tilstedeværelse på Grønland.
– USA kan bygge alle basene de vil gjennom den eksisterende baseavtalen med Danmark og Grønland. De har allerede full militær kontroll, sier Jakobsen.
Danmark har reagert kraftig på de amerikanske truslene.
Torsdag sier statsminister Mette Frederiksen, etter å ha blitt briefet av sine forhandlere, at møtet med amerikanerne var krevende. Hun bekrefter at det opprettes en arbeidsgruppe, men understreker at partene fortsatt er grunnleggende uenige.
– Det er selvsagt alvorlig, og derfor fortsetter vi innsatsen vår for å hindre at dette scenariet blir en realitet, uttaler hun.
Strategisk betydning
Gjennom Grønland har Danmark en rolle i arktiske spørsmål og sikkerhetspolitikk i regionen. Grønland er det eneste som gjør Kongeriket Danmark til en arktisk nasjon.
Førsteamanuensis Anne Ingemann Johansen ved Syddansk Universitet påpeker at USA allerede har omfattende muligheter til å styrke sin militære tilstedeværelse på Grønland.
Anne Ingemann JohansenFørsteamanuensis og forsker ved Senter for krigsstudier, Syddansk Universitet.
Trump har påstått at russiske og kinesiske skip opererer rundt Grønland, og at dette utgjør en trussel mot amerikansk sikkerhet. Samtlige eksperter VG har intervjuet de siste ukene, har avkreftet dette. Jakobsen kaller Trumps utspill for ren fantasi.
– Det er ingen russiske og kinesiske skip rundt Grønland. De er et produkt av Trumps fantasi. USA har ikke økt sin egen militære tilstedeværelse eller aktivitet i og rundt Grønland det siste tiåret, sier han.
Dette reiser spørsmålet om hva som egentlig driver Trumps interesse for Grønland. Og, vil danske soldater måtte kjempe mot en amerikansk invasjonsstyrke?
Statsminister Mette Frederiksen med Søren Andersen, som leder Danmarks styrker i Arktis, utenfor Nuuk. Foto: Tom Little / Reuters / NTB
Et dansk patruljefartøy utenfor Nuuk i april i fjor. Foto: Fredrik Solstad / VGDanske styrker har nettopp blitt utplassert på Grønland som en demonstrasjon av suverenitet. Men militært sett er Danmark i en håpløs situasjon mot USA.
– Danmark har ingen alternativer når det gjelder militær eskalering. Vi kan sette inn en liten militærstyrke – en som ligner på dem de allierte hadde i Berlin under den kalde krigen, sier Jakobsen.
Oppdraget til en slik styrke vil ikke være å kjempe mot amerikanerne hvis de invaderer, men å øke de diplomatiske kostnadene og vise verden at USA begår ren aggresjon på linje med den russiske invasjonen av Ukraina i 2022, ifølge Jakobsens analyse.
Danmark kan bare håpe at kostnadene ved militær aksjon blir for høye for USA.
Diplomatiske kostnader
Danmark forsøker å signalisere at bruk av makt vil bli for kostbart for USA både økonomisk og politisk. Danmark kan bare håpe at kostnadene ved militær aksjon blir for høye for USA.
– Den sentrale risikoen er at Natos troverdighet – og til syvende og sist dens fortsatte eksistens – settes på spill, sier Johansen.Hvis allierte begynner å stille spørsmål ved eller true hverandres suverenitet, blir alliansens formål meningsløs. Kollektivt forsvar fungerer bare hvis medlemmene stoler på forpliktelsen – og hvis motstandere tror den vil bli respektert.
aJabNei
En annen risiko er at Grønland-spørsmålet blir sammenvevd med Ukraina-konflikten. Det vil sette allierte i en umulig posisjon: å bli tvunget til å veie fortsatt amerikansk støtte til Ukraina mot solidaritet med Danmark.
Trump har allerede gjort denne koblingen i sin retorikk, og søkt å isolere Danmark politisk, ifølge Johansen.
Men selv om en slik strategi skulle lykkes, vil resultatet være det samme:
– Nato vil bli alvorlig svekket, og Russland vil være raske til å utnytte det andre steder, sier Johansen.
Heimvernsstyrker fra Norge sammen med styrker fra Danmark, Tyskland, Frankrike og Sverige på Grønland. Foto: Guglielmo Mangiapane / Reuters / NTB
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sammen med Emmanuel Macron i Elysee palasset i Frankrike. Foto: YOAN VALAT / AFP / NTBDet samme har professor Marc Jacobsen ved Institutt for Strategi og Krigsstudier ved Forsvarsakademiet i Danmark sagt til VG tidligere.
Ekspertene er enige om at den mest konstruktive veien fremover er å forankre spørsmålet om Grønland og arktisk sikkerhet fast innenfor et felles Nato-rammeverk.
– Å behandle Arktis som et delt allianseansvar reduserer risikoen for bilateralt press på Kongeriket Danmark og holder sikkerhetsdiskusjoner knyttet til avtalte regler, prosedyrer og kollektive interesser, sier Johansen.
Men det krever at USA respekterer de samme reglene og normene de selv har bygget opp.
Hvis det ikke skjer, kan hele det transatlantiske samarbeidet stå i fare.
English (US)