Trump-toll: – Markedsreaksjonene vil være klart negative

Seniorstrateg fremhever at markedet hadde et håp om at handelskrig kunne unngås før Trump innførte massiv straffetoll.

Dane Cekov følger med på internasjonal makroøkonomi, der Trump ventes å spille en stor rolle fremover. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Saken oppdateres.

– Dette var noe markedet fryktet skulle komme på dag én av Trumps innsettelse, sier seniorstrateg Dane Cekov i Sparebank 1 Markets.

USA-president Trump gjorde i natt alvor av truslene om straffetoll mot  landet tre største handelspartnere, Mexico, Canada og Kina.

– Da økningen av tollsatsene uteble og Trump utalte på Davos-møtet om at han ønsket å unngå å øke tollsatsene mot Kina, var det et håp om at tollkrigen kunne unngås. Markedet tolket det positivt. Markedsreaksjonene var tydeligst i dollaren, som svekket seg, fremhever Cekov.

– Vil vært klart negative

Han understreker at «tollkrigen nå er i gang». De rammede landene har varslet svar med samme mynt.

– Markedsreaksjonene vil være klart negative. Det eneste markedet som har vært åpen gjennom helgen er bitcoin og den er ned en god del, nesten fem prosent siden fredag, påpeker Cekov.

Han mener utviklingen er «negativt for det brede aksjemarkedet, men positivt for dollaren og vil sende rentene noe opp».

– Trolig stiger korte renter mer enn lange renter da denne tollkrigen vil øke inflasjonen i USA i det korte bildet, som gjør at det kan komme færre kutt fra Federal Reserve, men det vil ramme amerikansk økonomi negativt på sikt dersom det ikke kommer en avtale/reversering på plass, kommenterer Cekov.

– På lengre sikt er marerittet-scenarioet for Fed-stagflasjon, der prisveksten er høy, men økonomien og arbeidsmarkedet blir svekket på grunn av denne tollkrigen, fortsette rhan.

Canada og Mexico rammes hardest

Slik er Trumps nye tariffer:

• Varer fra Canada og Mexico får nå en straffetoll på 25 prosent i USA.
• Unntaket er energi fra Canada, som får en tollsats på ti prosent.
• I tillegg får Kina straffetoll – også denne på ti prosent.

Det blir altså dyrere å kjøpe inn varer fra disse landene.

For eksempel:

• Hvis en amerikansk dagligvarekjede kjøper avokadoer fra Mexico for 1000 dollar, vil de nå i tillegg måtte betale 250 dollar i toll på toppen.
• Mye av sluttregningen vil trolig havne hos de som skal handle grønnsaken i butikkene.