Krigspresident Trumps aller største sjansespill er Iran. Det kan ende i politisk og økonomisk havari.
Kommentator
Statsledere med økende egoer er så godt som normalen. Troen på egen fortreffelighet stiger gjerne med tiden. Omgitt av ja-menn, forsvinner gangsynet. Beslutninger fattes mer på irrasjonelt instinkt.
Ekstra ille blir det gjerne dersom lederen initielt gjør militær suksess. Da får stormannsvyene rik grobunn.
USAs president Trump har aldri vært forutsigbar. Men irrasjonelle kriger ville «The Donald» lenge ikke assosieres med. Og det gikk hjem hos folk flest.
Da jeg selv intervjuet velgere i vippestaten Pennsylvania rett før valget i 2024, var gjennomgangstonen at Trump hadde sine svakheter, men at han var «good for the Economy, and good for Peace».
Den gang da.
Les også
Oljeprishopp etter meldinger om droneangrep: – Voldsomme bevegelser
Det går et skille mellom Trumps sesong en og to i Det hvite hus. Den såkalte fredsduen er blitt en hauk.
Trump har bombet syv land i det drøye året siden han gjeninntok Det hvite hus. Og særlig i år har utenrikspolitikken blitt påtagelig mer aggressiv.
Grønland har Trump hittil bare gang på gang truet med å ta over.
I Venezuela ble daværende president Nicolás Maduro bortført i en spektakulær og aksjon.
På Cuba er skrustikken satt inn. USA har strupet forsyningene til øya. Ifølge Wall Street Journal jobber Det hvite hus aktivt for å fremtvinge et regimeskifte innen nyttår.
Og i Iran har USAs og Israels intensive bombing nå pågått i 11 dager. Mange av regimets ledere er alt drept.
Både Maduro og Irans øverste leder Ali Khamenei var hensynsløse diktatorer som påførte sine folk ufattelige lidelser. Mange venezuelanere og iranere vet å feire at despotene er borte.
I Venezuela ble Maduro ble hentet ut av landet i en kirurgisk og kortvarig aksjon. Maduros gamle lakeier fremstår nå relativt lydhøre overfor Trumps ønsker.
Iran er en helt annen skål. Trump solgte ikke inn dette langt mer omfattende og langvarige angrepet på forhånd. Verken til velgerne eller Kongressen. Tidligere presidenter brukte gjerne måneder på å samle støtte og forståelse på hjemmebane – og blant allierte.
Og målinger viser alt at et klart flertall av velgerne misliker den pågående Iran-krigen. Et flertall mener også Trump er for villig til å bruke militærstyrker. Splittelsen skjærer også tvers gjennom den såkalte MAGA-leiren.
Også mange i Kongressen rasler med sablene. De mener Trump trenger de folkevalgtes støtte til denne krigen.
Trump selv virker foreløpig lite bekymret for at Iran skal ødelegge hans omdømme - og ser nok få paralleller til tidligere stormannsgale ledere.
Dette er en høyteknologisk krigføring fra lufta, (sannsynligvis) uten påfølgende bakkeinvasjon.
Trumps salgsgener kan heller ikke undervurderes. Mandag kveld forsøkte Trump å skape et inntrykk av at også Iran-krigen snart er over. Investorene bet på. Det roet ned en tiltagende panikk. Prisen på olje og gass falt markant.
Trump er samtidig som før vinglete. I et møte med republikanere mandag, sa han også at USA har «vunnet mye, men ennå ikke vunnet nok». Og at målet stadig er den «ultimate seier».
Vi vet ikke om det betyr at angrepene på Iran vil fortsette i ukevis. Men dette handler om mer enn taktiske bombemål. Blendende aksjoner som viser frem en suveren og effektiv militærmakt, blir lett glemt om det som følger er en hengemyr av påfølgende kaos.
Og det er tvilsomt om det hensynsløse prestestyret kan bombes helt vekk. Og helt uavklart om opposisjonen klarer å vinne frem i gatene.
Mullaene og den undertrykkende revolusjonsgarden akter åpenbart ikke selv å bøye av. Khameneis sønn er nå valgt som ny øverste leder. Det er en seier for de uforsonlige. Terrorregimet i Iran endrer ansikter, men ikke holdninger. Vi kan til og med få et mer uberegnelig og hevngjerrig Iran.
Da bryr det nok vippestatsvelgeren i Philadelphia lite at Trump for andre gang på et halvår påstår at Irans atomprogram er fullstendig knust.
Les også
Oljeaksjer: Dette bør du gjøre nå
Irans ledere har nå ryggen mot veggen. For dem handler dette nå om overlevelse. Ikke bare av regimet, men også av eget og familiens liv.
Selv dersom bombingen opphører eller minker, er det ikke sikkert regimet ser seg tjent med å eksplisitt garantere trygg ferdsel gjennom Hormuzstredet. Og da kan frakt slite med å sikre seg nødvendige forsikringer.
Potensielt kan dermed mye av verdens olje og flytende naturgass stadig bli låst fast på innsiden av flaskehalsen Hormuz. Opptil 20 prosent av normalproduksjonen av både olje og såkalt LNG kan da utebli over lang tid.
Dramatikken vil øke, for hver eneste dag stredet i praksis forblir stengt.
Les også
– Irans viktigste våpen er energi
I verste fall får verden langvarige eleverte energipriser, og mindre vekst. Og etter hvert økte priser på svært mye, inkludert mat.
Det kan neppe selv et salgsgeni bortforklare. Trumps ord kan ikke over tid alene ordne opp.
Iran er president Trumps mest hasardiøse gambling. Krigspresidentens aller største sjansespill kan ende noenlunde på bena. Eller det kan ende i politisk og økonomisk havari.
Og det i et år med mellomvalg på Den amerikanske kongressen. Velgerne som trodde på fred og en god økonomi, vil huske Midtøsten også i november.
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

5 hours ago
5







English (US)