Irans utenriksminister sier at angrepet på den amerikanske Al Udeid-basen i Qatar var et svar på USAs «aggresjon mot Irans territorielle integritet og suverenitet», ifølge en uttalelse på Telegram.
Måndag kveld bekreftet USAs president Donald Trump på Truth Social at Iran varslet myndighetene i Qatar og USA i forkant av angrepet på den amerikanske luftfartsbasen.
– Jeg vil takke Iran for å gi oss tidlig beskjed, noe som gjorde det mulig at ingen liv gikk tapt, og ingen ble skadet.
Han oppfordrer både Iran og Israel om å skape fred og harmoni i regionen.
Angrep baser
Iran skjøt seks raketter mot USAs store flybase i Qatar.
Operasjonen kalles Seierens velsignelse, opplyser det statlige iranske nyhetsbyrået IRNA, ifølge nyhetsbyrået AFP.
Irans væpnede styrker sier i en uttalelse at de har angrepet Al Udeid-basen i Qatar med et «ødeleggende og kraftfullt» rakettangrep som en del av en militæroperasjon.
Qatarske myndigheter skriver derimot i en uttalelse at landets luftforsvarssystem hindret missilene i å treffe den amerikanske basen, ifølge AFP.
Amerikanske tjenestemenn sier det samme til Reuters og AFP.
Luftvern i Qatar skyter ned raketter over Doha.
SNAPMAPIran vil fortsette å slå tilbake etter USAs angrep mot iranske atomanlegg. Det sier en høytstående iransk tjenesteperson til Reuters.
Samtidig har Iran «den nødvendige rasjonaliteten» til diplomati, sier tjenestepersonen.
Folk sto i kø for å ta ut penger fra minibanker i Doha mandag kveld.
Foto: - / AFP / NTBEtter at USA angrep tre atomanlegg i Iran forrige uke, skrev USAs president Donald Trump at USA vil svare med «langt større kraft» dersom Iran gjennomfører hevnangrep rettet mot amerikanske mål.
Ekspert: Ikke sikkert at USA gjengjelder angrepet
Det er ikke sikkert at USA kommer til å gjengjelde angrepet, sier Tormod Heier.
Han er professor ved Forsvarets høyskole og tidligere oberstløytnant i Hæren.
Han mener det er mer sannsynlig at Iran forsøker å angripe igjen, enn at USA gjengjelder angrepet, forutsatt at Irans angrep i Qatar mandag var mislykket.
Tormod Heier er professor ved Forsvarets høyskole og tidligere oberstløytnant i Hæren.
Foto: Aurora Ytreberg Meløe / NRK– Dersom de iranske rakettene ikke har gjort noen skade, så er det ikke sikkert at Iran vil gi seg med det, men kanskje heller vil prøve seg flere ganger mot flere mål. Men det er et høyt spill, for da risikerer de amerikansk gjengjeldelse, sier Heier.
Dette må du vite
- Når startet krigen mellom Israel og Iran?
Israel gjennomførte et omfattende angrep mot Iran natt til fredag 13. juni. Ifølge Israel var målene militære anlegg og atomprogram i Iran.
Ifølge Israel var angrepet planlagt i lang tid.
Siden har Israel og Iran kontinuerlig angrepet hverandre med missiler og droner.
- Hvorfor gikk Israel til angrep på Iran?
Israel hevder at Iran var svært nære å utvikle atomvåpen.
Amerikanske etteretningskilder sier imidlertid til CNN at Iran var opptil tre år unna å kunne lage et atomvåpen.
Israels angrep skjer etter at flere av Irans allierte i regionen er sterkt svekket av tidligere israelske angrep.
USA og Iran var samtidig involvert i atomforhandlinger. USA, Israel og flere andre vestlige land har lenge fryktet at Iran skal utvikle atomvåpen.
Håpet med en slik atomavtale var å begrense Irans mulighet til å bygge et atomvåpen.
- Hvilken rolle spiller USA?
USA utførte tre angrep mot Irans tre atomlegg i Fordow, Natanz og Isfahan natt til søndag - litt over en uke etter at krigen startet.
President Donald Trump hevder at de viktigste atomanleggene er fullstendig utslettet. Iranske myndigheter bekrefter angrepene, men har ikke uttalt hvor store skadene er.
Samtidig truer Trump med flere angrep om Iran ikke slutter fred.
Det var ventet at Trump skulle ta en beslutning om direkte involvering i Iran innen kort tid.
Iran var tidlig ute med å anklage USA for å ha vært med på angrepet etter at krigen startet.
Det avviste den amerikanske utenriksministeren Marco Rubio. USA var imidlertid orientert om at angrepet ville komme.
- Hvordan har Iran reagert?
Irans øverste leder Ali Khamenei var raskt ute med å true Israel med et kraftig motangrep.
Iran sendte først droner mot Israel. Senere har de sendt ballistiske missiler, og det er hørt eksplosjoner i Jerusalem og Tel Aviv.
Siden har partene angrepet hverandre med missiler og droner. Og det er meldt om store skader i både israelske og iranske byer.
Det israelske flyvåpenet har i stor grad kontroll over deler av iransk luftrom.
- Hva kan bli konsekvensene?
Dette kan være et vendepunkt i Midtøstens historie. Men hva som blir konsekvensene, er fortsatt usikkert.
Krigen eskalerte kraftig da USA gikk til angrep på tre atomanlegg i Iran natt til søndag. Tidligere diplomat Kåre Aas mener frykten for regional storkrig etter angrepene ikke kan utelukkes.
Begge landene har stor militær kapasitet. Men ifølge utenriksminister Espen Barth Eide er det lite som tyder på at Israel kan klare å ødelegge selve atomanleggene i Iran.
Mange har pekt på at USA og andre land som Gulfstatene kan, og kunne bli, trukket inn i konflikten hvis angrepene trappes opp.
Det kan også skje hvis Iran angriper amerikanske baser i regionen, eller hvis de blokkerer internasjonal skipsfart.
Det kan også være at USA velger å gå inn for å støtte Israel militært, dersom Irans motangrep blir kraftig.
- Er dette angrepet mer alvorlig enn tidligere angrep?
Israel og Iran har gjennomført flere angrep mot hverandre de siste årene, blant annet høsten 2024.
Den gangen ble blant annet to iranske soldater drept i et israelsk angrep som i all hovedsak skal ha vært rettet mot militære mål. Men tidligere angrep har ikke vært så store at de har «krevd» store motangrep.
– Det nivået er nå åpenbart passert, sier Ine Eriksen Søreide (H).
For denne gangen er altså høytstående militære ledere drept. I tillegg er atomanlegg angrepet.
- Har Israel atomvåpen?
Stockholm International Peace Research Institute anslår at Israel har omkring 90 atomvåpen. Det gjør dem til verdens åttende største atommakt.
Israel har ikke bekreftet eller benektet at landet har atomvåpen.
Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik i Utenriksdepartementet sier at Irans svar, var som forventet.
– Siden denne krigen startet med Israels angrep mot Iran har regjeringen advart sterkt mot ytterligere eskalering.
Han sier at konflikten har ingen militær løsning og at diplomati viktigere enn noensinne.
– Det påhviler alle involverte parter et stort ansvar for å hindre at denne situasjonen eskalerer ytterligere ut av kontroll. Vi minner om at folkeretten må respekteres av alle parter.
Militære kilder sier til The Jerusalem Post at Israel vil trappe ned krigen mot Iran i løpet av de neste dagene. Opplysningene er ikke offisielt bekreftet.
Også USA vil unngå mer militær aktivitet i området. Det skriver CNN.
Ifølge en anonym amerikansk tjenestemann ønsker ikke Trump ytterligere militær involvering i regionen, men er villig til å trappe opp USAs militære innsats dersom det blir nødvendig.
Disse opplysningene er heller ikke offisielt bekreftet.
Qatar: Ingen drepte
Myndighetene i Qatar sier like etter angrepet at sikkerhetssituasjonen i landet stabilt.
– Vi bekrefter at Staten Qatar forbeholder seg retten til å svare direkte på en måte som står i forhold til arten og omfanget av denne åpenbare aggresjonen.
Det sier utenriksdepartementets talsperson Majed Al-Ansari i en uttalelse.
Han legger til at den amerikanske basen ble evakuert som et sikkerhetstiltak før angrepet.
5. juni
19. juni
Den amerikanske luftfartsbasen Al Udeid I Qatar var allerede evakuert før dagens angrep.
PLANET LABS / AFP / NTBIngen skal ha blitt drept eller skadet i Qatar, opplyser myndighetene. Også en amerikansk tjenestemann bekrefter dette.
– Veldig mange drønn
– Det har tatt av mange jagerfly fra basen den siste timen. Det er ofte øvelser, men det har vært ekstra mye aktivitet de siste timene, sier norske Didric Knutsen til NRK.
Han bor og jobber i Saudi-Arabia.
Knutsen sier at de har fått høre at det saudiarabiske luftvåpenet er satt i beredskap.
Knutsen bor ved Saudi-Arabias F-15 base i Dhahran, i nærheten av Qatar.
– Vi bor rett ved siden av flybasen. For en halvtimes tid siden var det veldig mange drønn, det virket som det var ekstra mange fly som tok av, sier Knutsen.
Kart over Qatars hovedstad, Doha.
USAs flybase Al Udeid ligger rett utenfor Doha og er den største amerikanske militærbasen i Midtøsten. Det skal befinne seg rundt 10.000 soldater ved basen.
Basen, som ligger på et 24 hektar stort område, inneholder også USAs sentralkommando, som leder amerikanske militæroperasjoner fra Egypt til Kasakhstan.
Angrepet var ventet
– Et angrep fra iransk side var ventet etter USAs angrep på atomanlegg i Iran, sier Sigbjørn Halsne til NRK.
Han er seksjonssjef og hovedleder i landmakt ved krigsskolen.
Sigbjørn Halsne, r seksjonssjef og hovedleder i landmakt ved krigsskolen.
Foto: Ismael Burak AkkanHalsne sier det viktigste nå er å avvente og se hvor stort skadeomfanget etter angrepet blir.
– Et amerikansk svar vil være helt avhengig av omfanget og skadene som har skjedd som følge av dette. Det vet vi veldig lite om på nåværende tidspunkt, sier Halsne.
Stengte luftrom
Mandag ettermiddag ble luftrommet over Qatar stengt.
Qatars utenriksdepartement skrev på X at beslutningen om å stenge luftrommet skjer som følge av «utviklingen i regionen».
– Myndighetene kunngjør en midlertidig stengning av flytrafikken i landets luftrom. Dette er en del av forebyggende tiltak som er iverksatt på bakgrunn av utviklingen i regionen, skriver departementet.
Stengingen skjedde samtidig som Iran har gjentatt tidligere trusler om å gjengjelde helgens amerikanske bombeangrep mot iranske atomanlegg.
Presisering: Det har kommet motstridende rapporter om hvilke land og baser Iran har sendt raketter mot. Iran selv hevder enn så lenge at de har angrepet baser i både Qatar og Irak, mens kilder i det amerikanske militæret opplyser til Reuters at de kun har registrert angrep mot baser i Qatar.
Publisert 23.06.2025, kl. 18.41 Oppdatert 23.06.2025, kl. 22.59
English (US) ·