Trump skaper enorm usikkerhet

Vi har visst det. Likevel kommer det som et sjokk når det skjer. Både Trump selv, forsvarsminister Pete Hegseth og visepresident J.D. Vance har på hver sine vis denne uken gitt uttrykk for at de føler mindre ansvar for europeisk sikkerhet.

Og ikke minst – at det er Europa som først og fremst må sørge for sikkerheten til Ukraina den dagen krigen er slutt.

Det har vært klart lenge at USA ville vende seg bort fra Europa. Mot Kina og Asia. Det var tydelig allerede under tidligere president Barack Obama. Amerikanske presidenter har også før det ment at Europa måtte ta mer ansvar for sin egen sikkerhet.

Setter samholdet i fare

Det tok lang tid før vi lyttet. Selv ikke etter Russlands anneksjon av Krym i 2014 klarte europeiske NATO-land å øke sine forsvarsbudsjetter. Før forrige Trump-periode, da han truet med å forlate NATO hvis vi ikke skjerpet oss.

Det er ikke urimelig. USA har betalt langt mer for forsvaret av Europa enn europeerne selv har gjort. Paradoksalt nok kan vi takke Trump for at det tross alt er bedre stilt med forsvaret i Europa nå enn det ellers ville vært. For alle har økt sine forsvarsbudsjetter siden hans krav om økte bevilgninger.

USAs president Donald Trump samrår seg ikke med allierte og venner. Foto: Alex Brandon / AP / NTB

Men dette. Det som skjer nå. Med en amerikansk president som setter hele samholdet i NATO i fare. Som uten å samrå seg med Ukrainas president tar direkte kontakt med aggressoren Vladimir Putin, den russiske presidenten som angrep Ukraina. Og uten å samordne seg med sine allierte, som har bistått Ukraina sammen med USA.

En diplomatisk seier for Putin

Trump tar ikke med allierte og nære venner med på råd. Tvert om. Det virker som om han er mer opptatt av å pleie forholdet til verdens autoritære ledere.

Signalene etter den halvannen time lange samtalen mellom den amerikanske og den russiske presidenten tydet på at Trump la opp til forhandlinger direkte mellom USA og Russland – uten Ukraina ved bordet. Dette inntrykket ble riktignok dempet senere fra amerikansk side.

Russlands president Vladimir Putin fikk en diplomatisk seier da Donald Trump ringte ham. De snakket sammen i halvannen time. Foto: Gavriil Grigorov / AP

Men selve telefonsamtalen er en diplomatisk seier for Putin. Han har hele tiden ønsket å forhandle direkte med USA, uten Europa og Ukraina. Nå har Trump hentet Putin inn fra kulden. Og Russlands president kunne fortelle sine egne at han nå hadde snakket med USAs president, og at de to kunne sørge for fred, sammen, som partnere og likemenn.

München, 1938

Denne helgen er verdens ledere samlet til sikkerhetskonferansen i München. Her er Ukrainas videre skjebne tema i de mange samtalene ledere imellom.

Gjennom uken vi har lagt bak oss, har USA på ulike vis gitt fra seg Ukrainas forhandlingskort. Som sikkerhetsgarantier når krigen en dag er over, muligheten for at amerikanske soldater kan være med og sikre freden, og et mulig fremtidig NATO-medlemskap.

Storbritannas statsminister Neville Chamberlain i samtale med Tysklands Adolf Hitler i München, i september 1938. Foto: AP / NTB

Tankene går lett til en annen konferanse i München, tilbake i 1938. Den gangen møttes Europas viktigste statsledere der, og inngikk en avtale om at Adolf Hitler kunne få deler av Tsjekkoslovakia.

Det kom i bytte mot et løfte om at Tyskland under Hitlers ledelse skulle nøye seg med dette, og ikke gå til ytterligere krigshandlinger. Tsjekkoslovakia var ikke delaktig i disse forhandlingene, men måtte godta resultatet etterpå.

Kan ikke godta

Vi vet hvordan det gikk. Og vi vet at Russland har brutt alle tidligere avtaler om våpenhvile og fred i Ukraina. Derfor er det både ironisk og paradoksalt dersom USA legger opp til forhandlinger om et selvstendig lands skjebne uten at dette landet får være med – og at dette kommer opp som tema nettopp rundt en stor konferanse i München.

Hverken Ukraina eller Europa kan godta noe slikt. EUs president Ursula von der Leyen var tydelig da hun talte til sikkerhetskonferansen fredag ettermiddag.

Europakommisjonens president Ursula von der Leyen lover økte forsvarsbevilgninger og et mer fleksibelt Europa i møte med et tøft trusselbilde. Foto: THOMAS KIENZLE / AFP / NTB

Von der Leyen anerkjente USAs syn på at Europa fortsatt gjør for lite, og lovet økt satsing på forsvaret fra europeisk side. Hun snakket om et mer pragmatisk Europa, som tilpasser seg og gjør nødvendige endringer.

Under press fra innsiden

Og hun understreket det åpenbare, med klar adresse til Trump: Det er viktig også for USA at Putin ikke kommer ut av denne krigen som seierherre. Gjør han det, vil andre autoritære ledere overalt i verden se at det er straffritt å invadere et annet land. At det ikke har noen kostnad. Heller ikke USA er tjent med en slik verden.

Samtidig med at alt dette skjer, er det amerikanske demokratiet under massivt press fra innsiden. Trump utfordrer både Kongressens makt, og lover og etablerte rammeverk for styringen av USA. Det er grunn til å spørre om USA er i ferd med å gli bort fra det vestlige fellesskapet, og de verdiene vi bygger på. Som frihet, menneskerettigheter og demokrati.

Mange spør seg hva som skjer med det amerikanske demokratiet under Donald Trump – og ikke minst hans «makker», Elon Musk. Her er de to sammen i det ovale kontor tidligere denne uken. Foto: Kevin Lamarque / Reuters / NTB

Dette er skremmende spørsmål, som jeg for kort tid siden aldri ville funnet på å stille. Dersom det virkelig skulle gå så galt, vil Europa i så fall være i stand til å beskytte disse verdiene på egen hånd? Og – vil vi være i stand til å beskytte oss selv?

Må sikre oss

Også Europa har problemer nå. Både økonomisk, med høye energipriser, lav vekst og en industri som sliter. Med ytterliggående politiske krefter på fremmarsj og stor politisk uro i mange land. Og med krefter utenfra, som Russland, Kina og Iran, som fyrer opp under uroen, og angriper på ulike vis. I det som kalles sammensatte trusler, som sabotasje, hacking og påvirkningsoperasjoner.

Så hva skal vi gjøre? Norge? Og Europa? Først må vi gjøre alt vi kan for Ukraina. Det er nå det gjelder. Ukraina må bli sterkest mulig i forkant av fremtidige fredsforhandlinger – der de selvsagt må delta fullt ut. Det innebærer massiv støtte, både økonomisk og militært.

Og vi må sikre oss selv – sammen med Europa. Alle europeiske land må øke forsvarsbudsjettene kraftig. Og de må samordne seg langt bedre. Fortsatt innenfor NATO, selvsagt. Med USA på laget. Mens vi krysser fingrene for at alliansen holder. Også under Donald Trump.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.