Trump på Truth: «USA bør betale mye mindre»

USAs president mener dagens sterke jobbtall bør innebære lavere statsrenter.

Donald Trump feier sterke jobbtall med en melding på Truth Social om at statsrentene bør ned. Her avbildet ved en tidligere anledning. Foto: Kevin Lamarque / Reuters

«Nettopp inne: FLOTTE JOBBTALL, LANGT HØYERE ENN FORVENTET! USA burde betale MYE MINDRE på lånene sine (OBLIGASJONER!). Vi er igjen det sterkeste landet i verden, og burde derfor betale den LAVESTE RENTEN, uten tvil», skriver Donald Trump på sin egen sosiale medieplattform Truth Social.

Han legger til at noe slikt ville balansere budsjettet.

«Dette ville være en RENTEKOSTNADSBESPARELSE PÅ MINST [TUSEN MILLIARDER] DOLLAR PER ÅR - BALANSERT BUDSJETT, PLUSS. WOW! Amerikas gullalder er over oss!!! President DJT»

Meldingen kommer etter at de ferske jobbtallene «nonfarm payrolls» onsdag viste at det ble skapt 130.000 nye jobber i USA i januar.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets tar imidlertid meldingen med knusende ro.

– Det har alltid Trump ment om landets renter. Det er ikke uvanlig at politikere sier det, men han har sagt det på måter ingen andre har gjort før, og vært kritisk til sentralbanksjefen, men det er ikke oppsiktsvekkende at han ønsker seg en lavere langssiktig rente.

– Det er ikke unormalt ønske. Men normalt sier ikke politikere så mye om sånt, for det er ikke de som bestemmer det, sier Andreassen.

Ikke så viktig for Oljefondet

Å kjøpe en statsobligasjon kan ses på som å gi bort et lån. Når en stat kjøper en amerikansk statsobligasjon med ti års løpetid, gir de i praksis et lån til USA i ti år. De pengene kan USA bruke til å finansiere hull i statsbudsjettet.

De neste ti årene vil USA betale renter, gjerne kalt en kupongrente, på lånet.

Den amerikanske tiåringen, som ofte er kalt verdens viktigste rente, er en statsobligasjon utstedt av USA med en løpetid på 10 år og faste renteutbetalinger hvert halvår.

En høyere rente på statsobligasjoner, betyr i praksis større avkastning på «lånet», altså obligasjonen.

– Hvis økonomien er sterk, og ledigheten faller, så vil de fleste ha argumentert med at rentene blir høyere. Hadde det vært dårlig økonomi er det riktig at rentene blir lavere. Det gjelder særlig kortenden av kurven, som sentralbankene ser på. Men det kan også brukes om de lange, sier Andreassen.

– At rentene stiger på lavere ledighet og vekst i sysselsettingen henger sammen, og den kombinasjonen er bra. Men han ønsker jo alltid det beste av alle verdener samtidig.

– Hva kunne det fått å si for Oljefondet dersom Trump fikk viljen sin her?

– Det spørs litt hvorfor rentene faller. At de faller gjør jo at kursene på obligasjoner stiger, så det er kortsiktig vinst på obligasjonene du har kjøpt. Men det er ikke så viktig for Oljefondet, for de sitter på sine til de blir innfridd.

Usikkerhet

Sterk økonomi gir økte renter, og økt inntjening i bedriftene, påpeker sjeføkonomen. Sterk økonomi og høy rente er også godt nytt for Oljefondet.

– Problemet for USA er at rentene i USA er nok litt påvirket av usikkerhet om USAs vilje og evne til å stå ved sine forpliktelser. Fordi underskuddet i statsbudsjettet er så svært, og statsgjelda er høy.

– Det gjør at landet betaler en premie på statsgjelda si. Det er sterkt arbeidsmarked som trekker renten opp, men staten er litt i ubalanse.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets. Foto: Terje Bendiksby, NTB

Andreassen viser til at USA har et stort budsjettunderskudd på offentlig sektor samlet, i en økonomi hvor leidgheten er på 4,3 prosent.

– Det er en kombinasjon vi aldri har sett før i USA, og knapt nok i noe annet land. Samtidig er statsgjelda rekordhøy i forhold til BNP.

– Da får du usikkerhet om dette går i hop, om det kan bli mer inflasjon, og om man skal la være å betale.

Stephen Miran, som nå sitter i Fed-komiteen, har tidligere antydet at USA teknisk sett kunne la være å betale tilbake statsgjelden sin.

– Men hvis folk begynner å lure på om USA betaler tilbake, så får de ikke mer lån. De bruker mye mer enn de tjener, og det er ikke noen god lønsnig på sikt, sier Andreassen.

De som har mest penger, og som garantert kan gjøre opp for seg, er de mest attraktive lånekundene.

Slik er det også med statsobligasjoner. USA er verdens største økonomi, og amerikanske statsobligasjoner er derfor blant de tryggeste stedene man kan plassere pengene sine – fordi de alltid vil kunne gjøre opp for seg. Men:

– På et tidspunkt vil lånegiverne begynne, med rette, å lure på om det er fornuftig å låne dem mer penger.

– Men USA s økonomi er sterk, og de kunne valgt, hvis de ville, å få kontroll på sin økonomi. Da må de gradvis øke skattene og holde tilbake på utgiftene. Det er ingen tegn til at det skal skje i dag.