– Alle land som handler med Iran får med umiddelbar virkning innført en toll på 25 prosent med all handel landet gjør med USA. Det skrev president Trump på Truth Social i natt.
Denne orden er endelig, fortsatte presidenten.
Nyhetsbyrået Reuters skriver at det ikke er offentliggjort noen detaljer om hvordan den nye tollen skal virke. Nettsiden til Det hvite hus har ingen informasjon om ordren.
Washington Post skriver at det ikke er klart om de 25 prosentene kommer i tillegg til toll som USA har allerede har innført på land.
Iran og USA: 67 år med hat og mistenksomhet
President Donald Trump har sagt at han vurderer flere alternativer for å gripe inn for å støtte demonstrantene i Iran, også militære. Forholdet mellom de to landene har i generasjoner vært preget av hat og mistenksomhet.
Kina reagerer
Kina er Irans klart største handelspartner. Ifølge OEC står Kina for rundt en tredel av Irans eksport.
– Kina posisjon mot vilkårlige pålegg av toll er konsistent og klar. Tollkriger og handelskriger har ingen vinnere og tvang og press kan ikke løse problemer, skrev en talsperson for den kinesiske ambassaden i Washington på X.
Kina og USA er midt i vanskelige forhandlinger om handel og toll. Det er uklart hvordan en toll mot Kina på grunn av Iran kan påvirke forhandlingene.
648 drepte
Minst 648 demonstranter er drept i iranske myndigheters aksjoner mot protestene i landet, ifølge den Oslo-baserte menneskerettsgruppa Iran Human Rights (IHR).
Direktør Mahmood Amiry-Moghaddam advarer om at det reelle tallet kan være mye høyere.
Mandag arrangerte regimet store støttedemonstrasjoner i Teheran.
Bilder av flere ti tusen demonstranter, som heier på landets øverste leder Ayatollah Ali Khamenei, strømmet mandag ut på iranske fjernsynsskjermer.
– Disse massive demonstrasjonene, som er fulle av besluttsomhet, har forpurret planen til utenlandske fiender, sier Khamenei, på iransk statlig TV. Det melder nyhetsbyrået AFP.
Sikkerhetsstyrker tok mandag opp stilling utenfor den franske ambassaden i Teheran.
Foto: ATTA KENARE / AFP / NTBLuftangrep
Trumps pressesekretær Karoline Leavitt.sa mandag at luftangrep fortsatt er et av grepene USA vurderer å foreta seg overfor Iran.
– Er det en ting Trump er veldig god på, så er det å holde alle sine alternativer åpne. Og luftangrep er et av mange, mange alternativer som er på bordet, sa Leavitt på et pressemøte mandag kveld.
USA angrep i fjor tre av Irans atomanlegg i et luftangrep.
Tror regimet føler seg truet
Midtøsten-forsker Eirik Kvinnesland tror at regimet i Iran føler seg truet. Han sier at i motsetning til under tidligere demonstrasjoner i Iran er den utenrikspolitiske situasjonen nå annerledes.
Likevel vil han ikke spå regimets undergang. – Regimet føler seg nok truet, men det skal fortsatt en god del til for at dette regimet faller, sier Kvinnesland.
Dette må du vite om protestene i Iran
- Hvorfor demonstrerer iranerne?
Protestene startet på markedet i Teheran der kjøpmenn stengte bodene sine i protest mot inflasjon.
Iran har store økonomiske problemer, med lite håp om vekst det kommende året.
En rekke korrupsjonsskandaler blant kjente familier og statsansatte har også skapt misnøye.
- Hvordan svarer iranske myndigheter?
I begynnelsen av januar ba ayatolla Ali Khamenei regjeringen om å gå i samtale med demonstrantene og kue opprøret.
Som svar på protestene har regimet blant annet avlyst flyvninger, stengt telefonlinjene og sperret internett-tilgangen i landet.
Hundrevis av demonstranter skal være drept og tusenvis er fengslet av regimet.
I en uttalelse på nasjonal TV 9. januar hevder Khamenei at demonstrantene handler på vegne av Trump og USA.
- Hvorfor har myndighetene blokkert tilgangen på internett?
Iranske myndigheter har gjentatte ganger gjennom historien kuttet internett i forsøk på å kvele demonstrasjoner og uro. De gjorde det under demonstrasjonene i både 2019, 2022 og nå i 2026. Formålet er å hindre organisering av protester og kontrollere informasjonsflyten. Flere frykter også at det er for å hindre at overgrep blir dokumentert, da mange har blitt drept mens internett har vært nede før.
- Er dette første gang iranerne demonstrerer mot myndighetene?
Nei.
Iran har de siste årene hatt flere omfattende protester hvor folk har uttrykt dyp misnøye med myndighetene og krevd at regimet går av.
Dette er de største demonstrasjonene i landet siden den unge kvinnen Mahsa Amini døde i moralpolitiets varetekt i 2022, et dødsfall som utløste landsomfattende uro og protester.
- Hva skjer framover?
Irans utenrikspolitiske posisjon er svekket, noe som gjør den økonomiske situasjonen i landet ustabil.
Ultrakonservative Khamenei (86) er landets øverste leder. Det er fremdeles uvisst hvem som blir hans arvtaker.
Iran har mistet nære allierte etter avsettelsen av Nicolás Maduro i Venezuela og Bashar Al-Assad i Syria i fjor. Andre Iran-støttede grupper i Midtøsten som Hamas og Hizbollah er også kraftig svekket.
Med færre venner i resten av verden kan det bli vanskeligere for Iran å eksportere olje til andre land.
Publisert 13.01.2026, kl. 07.31 Oppdatert 13.01.2026, kl. 07.56
English (US)