Trump har kommet til Tromsø

Myndighetene skal ikke blande seg inn i forskningen. De skal verken legge betingelser for den eller holde den i ørene, basert på hva meningene til de regjerende myndighetene til enhver tid er.

Det er dette som nå skjer i USA, og det er svært deprimerende.

Tromsø havnet forrige uke i nasjonale medier. Kommuneadministrasjonen hadde tullet det til for seg selv ved å la kunstig intelligens ta over showet for en rapport om fremtidig skole- og barnehagestruktur.

En trist dag for Tromsø kommune. En stor og gledens dag for revymiljøene.

Nå er byen havnet i søkelyset på nytt, uten at det har gitt like stor uttelling på den nasjonale oppmerksomhetsskalaen. Det burde det derimot gjort.

Saken er at Senter for fredsstudier ved Universitetet i Tromsø (UiT) har signert en erklæring fra amerikanske myndigheter med krav om å etterleve Trumps presidentordre EO 14173.

Den forbyr føderale etater og kontraktører (herunder også UiT) å bruke tiltak som fremmer mangfold, likestilling og inkludering (DEI), samt at det ikke skal forskes på klima og miljø.

Dette skrev altså et viktig og sentralt forskningsmiljø ved UiT under på, for et prosjekt som ifølge rektor Dag Rune Olsen inneholdt en studietur til Brussel, som er finansiert av amerikanske midler.

Olsen visste ikke engang om dette selv, før iTromsø tirsdag denne uken ringte ham og fortalte ham om det, som i seg selv er oppsiktsvekkende. Signaturen ble så trukket tilbake, med umiddelbar virkning.

Nå skal det drøftes internt, og mens vi venter på at det settes ned et utvalg og skrives en lang rapport, med eller uten bruk av KI, er det all grunn til å dvele ved hva som faktisk har skjedd.

TOK GREP: UiT-rektor Dag Rune Olsen. Foto: Annika Byrde / NTB

I et forsøk på å forstå UiT, vet vi alle at man hele tiden blir bedt om å lese gjennom diverse rettigheter og digitale kontrakter når vi surfer på nett eller bruker sosiale medier, smarttelefoner eller hva det er.

De fleste av oss er ikke spesielt paranoide, og trykker bare «OK» mange ganger, så vi kan holde på videre med det vi gjorde.

Men dette er et universitet i et opplyst land, midt i en geopolitisk situasjon som er den mest vrengte og usikre siden andre verdenskrig.

Da må man forvente at alvoret også synker inn i Akademias øverste sjikt, attpåtil hos Senter for fredsstudier, og at de ikke skal behøve voksenhjelp fra lokal presse for å skjønne hva de selv har gjort.

Vi lever i en tid der et kritisk blikk til informasjon er ekstremt viktig. Da må vi kunne ta for gitt at særlig universitetene i landet er særskilt årvåkne for hva som skjer.

Når UiT da signerer en presidentordre som er direkte i strid med alle grunnleggende prinsipp innen forskning i Norge, er det grunn til å bli bekymret.

UiT er i førersetet innen forskning på klima, med vår arktiske beliggenhet og det kunnskapsmiljøet som er bygget opp her over mange tiår.

Klima og miljø er supersentralt og vevd inn i det aller meste de holder på med. Likestilling og inkludering er en selvfølge.

Det de holder på med er antitesen, det motsatte, av hva Trump-regjeringen ønsker.

Om ledelsen ved UiT ser ut av vinduene sine som vender mot Tromsøysundet, vil de med jevne mellomrom kunne se amerikanske atomubåter seile inn til kai i Grøtsund, på fastlandssiden.

Russiske trålere kommer inn samme skipsleia med fisk. Geopolitikk og klimaaktuelle problemstillinger utspiller seg foran deres daglige panoramautsikt.

Og de burde vite at årvåkenhet og forsiktighet er en dyd.

Les også: Spis fisk, for faen!

Det er bare tre år siden (februar 2022) universitetsstyret ved UiT enstemmig vedtok å frata Sergej Lavrov, Russlands utenriksminister og Putins høyre hånd, æresdoktoratet han hadde hatt ved institusjonen helt siden 2011.

Oktober samme år ble russeren Mikhail Valerijevitsj Mikusjin pågrepet av PST, mistenkt for å jobbe for den russiske militære etterretningstjenesten. Han var da tilknyttet Senter for fredsstudier som praktikant, under dekke av å være den brasilianske forskeren José Assis Giammaria.

Han ble da tilknyttet forskningsgruppen «The Grey Zone», som jobbet med arktisk sikkerhet og mot spredning av falsk informasjon i media, under ledelse av Gunhild Hoogensen Gjørv, professor i sikkerhetsstudier og geopolitikk ved Senter for fredsstudier.

Gjørv er selv en hyppig brukt ekspert innen sitt fagfelt, både lokalt og nasjonalt. «Vi må lære oss å tenke kritisk», sa hun da iTromsø i februar 2022 snakket med henne om «The Grey Zone»-prosjektet.

Det er lett å le av dette, og det er bra stoff til byens revymiljø, men i praksis er dette er verken spesielt morsomt eller en uskyldig liten lokal agurksak.

Vi er bare to måneder inn i Trumps andre (og kanskje siste) presidentperiode.

Vi bombarderes daglig av så mange presidentordrer, ville påstander, blanke løgner og bisarre uttalelser at det er lett å miste oversikten, enn si gi opp å ta alt innover seg.

Den resignasjonen har ikke universitetene lov å innta, da de skal være samfunnets kunnskapsbaserte institusjoner som burde beskytte oss mot desinformasjon, og dekryptere propagandamølet som kastes inn fra både øst og vest.

Senter for fredsstudier ved UiT har et særlig ansvar nå. USA er verdens største militærmakt, med et forsvarsbudsjett større enn de ti neste landene på lista kombinert.

De er tungt involvert i Israels bombing av Gaza tilbake til steinalderen, med både økonomisk og militær støtte til Israel.

Når den nåværende regjeringen i USA i tillegg har begynt å bruke ord som klima, likestilling og menneskerettigheter som skjellsord, er det all grunn til å våkne opp ved norske universiteter.

Nå var det jo fint at en lokalavis kunne opplyse UiT om hva de selv hadde skrevet under på, så de fikk angret, reversert og tatt avstand fra det.

Men hvor mange andre lignende kontrakter er sendt rundt i akademia i Norge? Og er det flere av dem som har blitt underskrevet?

Dette burde interessere norske myndigheter helt til topps i regjeringen. Ikke for at de skal legge seg opp i forskningen slik amerikanske myndigheter nå gjør, men nettopp for at man må være sikker på at heller ikke andre lands myndigheter blander seg.

Akademia burde dessuten være ivrig etter å se seg selv ytterligere i kortene nå og gjennomgå alle rutiner.

Mister vi tilliten til standhaftigheten og troverdigheten hos våre ypperste kunnskapsinstitusjoner, er vi på en farlig vei.