Trump – én uke unnagjort

TILBAKE: Donald Trump på vei inn i Air Force One. Foto: MANDEL NGAN / AFP

Jeg er ytterligere styrket i troen på at Norge kan komme i gode forhandlingssituasjoner med USA i nær fremtid, dersom vi posisjonerer oss riktig.

Dette er en kronikk

Vår viktigste allierte i Nato har fått ny president. I vår samfunnsdebatt rives og slites vi i alle retninger. Hvordan skal vi forstå Trump. Som en nær fascist, eller frihetskjemper? En forenklingsagent for mindre byråkrat, eller en som raserer landets institusjoner?

En krigshisser og fremtidig okkupant, eller en utradisjonell fredsskaper? En som setter ord på folks bekymringer, eller en som sier hva enn som faller han inn? En som vil løfte opp vanlige folk, eller en pengegribb som kun vil berike seg selv?

Man kan argumentere ganske troverdig for alle disse punktene, selv om mange av de er direkte motstridende. Vi kan jo begynne med å bli enige om vi skal vi ta han på ordet og tro at hvert ord er nøye kalkulert, eller om vi rett og slett ikke skal tolke han bokstavelig.

Jeg har meninger om det. Men la meg først slå fast – det er ikke bra eller sunt for det politiske arbeidet at verdens viktigste land har fått en politisk leder som man egentlig ikke forstår hva sier.

USAs budskap leveres ikke på en god måte når den vestlige verden løfter sine skjold mot ordene til USAs president. Det er det motsatte vi skulle sett, siden USAs nye utenriksminister mener landets overordnede utenrikspolitiske linje må være å samle vesten mot Kinas forsøk på å dominere verdens industrielle produksjonskapasitet og tilgang på knappe ressurser.

I dag er det en uke siden Trump ble innsatt som USAs 47. president. Jeg hadde gleden av å delta på flere av arrangementene i DC den dagen. I dagene før/etter møtte jeg en fin miks av personer i Kongressen og kommende administrasjon.

Noen hadde jeg møtt tidligere, andre møtte jeg for første gang. Samtalene med gode kilder ga mer dybde og perspektiver på hva vi kan forvente de kommende årene.

Medias dekning av Trump ville vært tjent med at flere journalister skaffet seg primærkilder fra innsiden av Trumps administrasjon. Etter å ha hørt regjeringens respons på diskusjonen om Grønland, opplever jeg at slike kontakter mangler også der.

Hvorfor er det viktig, tenker du kanskje. Vi hører jo hva Trump sier direkte – han er jo primærkilde. Ja, for så vidt, men det er også en del av problemet. Hvordan skal vi tolke det han sier?

Da jeg bodde i USA under hans første regjeringsperiode, lærte jeg raskt fra venner i det republikanske partiet at man skal IKKE ta Trump bokstavelig. Fordi hans arbeidsmodus er å starte enhver sak med å «shake things up».

Det er egentlig en forferdelig måte å utøve politikk, hvor tillit og samarbeid ofte bør ligge i bunn. Trump er derimot skolert i eiendomsbransjen i New York. Der forhandles det med store ord og mye støy, for å forsøke få motparten usikker og vri eiendomstransaksjonen til egen vinning.

Hele hans forhandlingsmetodikk er utbrodert i hans bok «The art of the deal». Så enkelt, så vanskelig. Vi kan mislike det. Vi kan kritisere det og filosofere over det. Vi kan diskutere det opp og ned. Men vi må velge – skal vi lukke oss inne i fire år, eller skal vi gjøre det beste utav det?

Jeg mener det siste, med vår moralske ryggrad og langsiktige interesser som rettesnor. Derfor er det viktig å ha gode kontakter i Trumps administrasjon. Fordi vi må klare å forstå hva som ligger bak alt støvet og støyen som vil fylle den internasjonale arena fremover.

Et eksempel. Hvorfor er man skråsikre på at USA faktisk vil ta Grønland eller Panama med makt med henvisning til at Trump har antydet at han «ikke utelukker det» til noen journalister. For dersom vi skal ta alt slikt bokstavelig, hva da med hans innsettelsestale hvor han vektla at hans viktigste rolle ville være som fredsskaper. Og at fredsarbeidet handler både om hvilke kriger man klarer å avslutte OG hvilke kriger man klarer unngå at starter.

Slik lyder ordene til en person som sikler på Nobels fredspris. Hvorfor tar man ikke dette like bokstavelig når man skal forstå han? Husk, Trump drev valgkamp på at han ikke har startet noen kriger, men mange i Norge tror nå at han skal bryte løftet for å okkupere ... Grønland!?

Når det er sagt – hele denne debatten og usikkerheten må Trump selv ta ansvar for. Han har selv skapt usikkerheten. Noen opplever derfor at jeg tar for lett på Trumps bruk av utestemme med høyttaleranlegget på full guffe.

Jeg har selv vektlagt at jeg ønsker politisk debatt, skal føres med innestemme. Det står jeg for enda, og kanskje mer enn noen gang. Hvorfor lar jeg meg da ikke rive med og delta i koret mot han? Fordi jeg har møtt en del av de som skal jobbe tett på han.

Jeg fikk det jeg tror er et godt råd forrige helg. Husk, sa vedkommende, han er valgt som president for det amerikanske folk. Det er de han snakker til de nærmeste ukene – han skal vise at han husker sine løfter og starter med leveransene. Dere utlendinger bør lukke ørene og puste med magen.

Når det politiske maskineriet rundt Trump er på plass, begynner tannhjulene å svive. Da foredles substansen og nyansene, og han vil måtte korrigere/moderere kursen.

Husk bare hvordan Trump ved forrige innsettelse innførte «muslim ban» – hvor USA stengte grensene for tilreisende muslimer. Det skapte kaos i praktiseringen og diplomatisk bråk. Forbudet forsvant etter relativt kort tid, og Trump forsøkte ikke innføre det igjen.

En annen kontakt ga en tydelig påminnelse; husk at Trump er en selger og en forhandler. Han er ikke ideolog, filosof eller historiker. På mange av statsrådsplassene har han også valgt «selgere» – folk som skal stå i debattene.

Ketil Solvik-Olsen på Liberty Ball, som var ett av tre offsielle innsettelsesball for president Donald Trump mandag 20. januar. Foto: Privat

Det politiske håndverket skal gjøres av statssekretærene og de politiske rådgiverne. Der finner du folk som analyserer og tenker konsekvenser både fem og seks trekk frem i tid. Det er her mange av de faktiske løsningene vil bli utformet, og der vil det blir gjort solid arbeid.

Jeg opplevde tilsvarende bekreftelser hos flere republikanere i Kongressene – både innvalgte og ansatte. Nå har Trump en periode hvor han legger temaer på bordet, stort sett i tråd med de han drev valgkamp på. Deretter kommer maskineriet i Kongressen i gang for å utforme lovverk, bevilgninger etc.

De mange til dels motstridende mål og fakta vil da komme til syne og løsninger utarbeides. Når Trump først melder USA ut av Verdens helseorganisasjon, og før uken er omme begynner å snakke om hva som skal til for at de melder seg inn igjen – da er det forhandleren Trump vi ser i aksjon.

Etter min vurdering er det ikke slik politikk burde utøves. Det er mulig Trump tror han gir seg god forhandlingsposisjon med sin brå fremferd. Jeg tror på det motsatte – spesielt dersom vi klarer puste med magen, holdet hodet kaldt og ha gode kontakter inn mot de som utformer politikken rundt Trump.

La oss derfor bruke litt mindre av vår tid på å la oss sjokkere og ha seminar i avisene om hvilke karakteristikker vi skal tillegge han. La oss heller legge innsatsen i hvordan vi spiller kortene våre – til det beste for Norge, Nato og verden.

Jeg er ytterligere styrket i troen på at Norge kan komme i gode forhandlingssituasjoner med USA i nær fremtid dersom vi posisjonerer oss riktig. Som jeg har skrevet i E24 tidligere, vi skal fortsatt samarbeide med våre gode naboer i Europa, men kontakten mot USA ivaretar vi bedre selv fremfor å legge den i kurven hos Brussel.

Vær dog obs på at klokken tikker raskt – tidsvinduet er nå.