Trump angriper eliteuniversiteter:Hvor avhengige er de av statens penger?

7 hours ago 5

Harvard og andre universiteter opplever at Donald Trump snurper igjen pengesekken. Det kan få konsekvenser for det amerikanske samfunnet, sier forsker.

Demonstrasjon på Foley Square i New York 17. april 2025. Folk protesterer mot at politikere holder tilbake finansiering for å påvirke hvordan institusjoner drives. (Foto: Sarah Yenesel/EPA/NTB)

Harvard University er et av verdens mest prestisjefylte universiteter, med over 100 nobelpriser og magnetisk tiltrekningskraft på toppforskere. Nå har universitetet havnet i konflikt med den amerikanske presidenten.

Trump-administrasjonen sendte 11. april brev til en rekke universiteter med krav til opptaket ved universitetene og til skolepolitikken og forskningen. Harvard motsatte seg dette. Dermed frøs Trump-administrasjonen nesten 2,3 milliarder dollar i støtte til Harvard. Det tilsvarer nesten 24 milliarder norske kroner.

Frysingen har ført til at universitetet saksøker regjeringen.

– Et universitet som Harvard har så mye penger at de har mulighet til å gå imot Trump, forklarer Derek Beach til den danske forskningsavisen Videnskab.dk.

Beach er professor i statsvitenskap ved Aarhus Universitet og forsker på USA.

Men Harvard er langt fra det eneste universitetet som opplever økonomiske utfordringer etter at Donald Trump ble president i USA.

Hvordan får de amerikanske eliteuniversitetene egentlig inn penger? Og hva vil skje når pengestrømmen til forskning og utdanning tørker inn?

Studieavgifter og pengegaver

Eliteuniversitetene i USA har mange muligheter til å finansiere forskning og sine enorme campuser.

For det første er de private universiteter. Så de opererer på helt andre vilkår enn våre offentlige universiteter.

Det kanskje tydeligste tegnet på det er hva det koster å studere der. En student betaler mer enn 80.000 dollar – over 830.000 norske kroner – i året for å gå på Harvard, ifølge universitetets hjemmeside.

I tillegg får universitetet pengegaver fra privatpersoner og bedrifter, som dekker nesten halvparten av Harvards årlige utgifter. Ofte kommer donasjonene fra rike, tidligere studenter. Dette er helt vanlig for universiteter i USA.

– Harvard og flere av de andre toppuniversitetene, som Stanford University, Princeton University og Yale University, får vesentlige bidrag gjennom gaver. De er veldige gode i dette spillet, sier Beach.

Offentlige dollar strømmer til universitetene

Det kan kanskje virke som om det ikke vil ramme Harvard og andre Ivy League-universiteter så hardt at Trump snurper inn pengesekken.

Slik er det ikke.

Selv om Harvard og de andre toppuniversitetene i USA ikke får penger direkte fra staten, kommer likevel 11 prosent av Harvards inntekter fra staten, ifølge The New York Times.

Universitetene får pengene gjennom store nasjonale fond som National Institute of Health, National Science Foundation eller fra offentlige føderale institusjoner som forsvaret.

Pengene går til blant annet forskningsprosjekter, ansettelser og til å betale de dyre stipendene til studenter. Derfor gjør det vondt når Trump-administrasjonen fryser så store summer, forklarer Beach.

Har et enormt fond

– Men det kan hende at de kan betale noen av de vesentlige og mest presserende utgiftene med gaver eller gjennom et kapitalfond, sier professoren.

Han forklarer at de store universitetene har et kapitalfond som er basert på mange års pengegaver fra bedrifter og enkeltpersoner.

Harvards fond er i særklasse. Det er på over 50 milliarder dollar, eller 523 milliarder norske kroner.

Men hvis Harvard har over 50 milliarder dollar, hvorfor er det da et problem at Trump fryser to milliarder?

– Det aller meste av pengene er låst. De har ikke 50 milliarder i banken som de kan bruke på prosjekter. Det er langsiktige investeringer i eiendommer og prosjekter eller obligasjoner som det ikke er klokt å selge nå, sier Beach.

Grunnforskning i fare

Hvor mye skade kan Donald Trump gjøre på de kjempestore universitetene? Han kan skade forskningen deres betydelig og også kutte i personalet ved alle universiteter, ifølge Beach.

Hvis toppuniversitetene, med Harvard i spissen, ikke får de fryste pengene, må mange forskningsprosjekter droppes, ansatte må sies opp, og det må kuttes i den daglige driften.

68 prosent av den sponsede forskningen - forskning med eksterne midler - kommer fra offentlige fond, ifølge Harvard.

– Mange av prosjektene dette vil gå ut over, er grunnforskning, sier Beach.

I motsetning til private fond eller bedrifter, støtter de nasjonale fondene ofte prosjekter som ikke med en gang kommer til nytte for samfunnet. For eksempel grunnforskning i kjemi, som senere blir til medisin.

Beach forklarer at de mindre, offentlige universitetene trolig vil merke mer til kuttene. Deres finansiering er mye mer sårbar overfor politiske endringer. Han gir et eksempel fra University of Michigan, hvor han selv har undervist:

– De er den største mottakeren av føderale penger av de offentlige universitetene. Det er deres nest største inntektskilde, med over en milliard dollar i året, sier Beach.

Føderale penger betyr at pengene kommer fra staten i USA. I tillegg får University of Michigan, som de andre offentlige universitetene, statstilskudd fra delstaten de ligger i. Det gjør ikke de private universitetene.

Slik er USAs økonomi knyttet til forskning

Derek Beach synes det er vanskelig å se hva som er den store planen bak det å kutte i fondene og fryse universitetenes penger.

Er det en kamp mot woke? Er det en del av Elon Musks nedskjæringer av de offentlige budsjettene?

Trumps beslutninger blir kanskje overtolket i mediene og fremstår som mer strategiske enn de faktisk er, mener Beach.

Han mener det åpenbart ikke er god økonomi for USA i å kutte i amerikansk forskning og utdanning så voldsomt som Trump gjør nå.

Flere studier peker på at en dollar gitt til forskning kommer flere ganger tilbake. Blant annet viser en studie fra Harvard at National Institute of Healths penger kommer 2,5 ganger i retur når de investerer i amerikansk forskning. Dette kan være forskning som blir brukt av legemiddelfirmaer eller på sykehus og slik skaper både arbeidsplasser og innovasjon.

– Men det får også stor betydning for samfunnet gjennom utdanning, forklarer Beach.

Når det gis mindre penger til forskning, blir det færre studenter, og de blir heller ikke utdannet like godt som de kunne. Derfor kommer det mindre kvalifisert arbeidskraft ut i næringslivet, noe som heller ikke gagner økonomien.

Så universitetene er veldig avhengige av statens penger. Men det er det amerikanske samfunnet og økonomien også, mener Beach.