Trenger vi egentlig svaret på hva som er meninga med livet?

3 hours ago 1


Trenger vi egentlig å vite hva som er meninga med livet?

Du har kanskje opplevd det selv?

En periode med mye overtenking og en stor indre uro, der du har stilt grunnleggende spørsmål:

«Har livet mitt noen mening eller retning?» «Har arbeidet mitt noen betydning?» «Hvorfor lever vi for å dø?» «Er jeg en del av noe større enn meg selv?»

Det er vanlig å oppleve dette: store eksistensielle spørsmål som setter deg ut.

Faktisk vil du sannsynligvis, i større eller mindre grad, gå gjennom en slik periode i løpet av livet. Men det trenger ikke være negativt.

Tvert imot.

Strek

En indre kamp

Om du leser denne saken for å få et konkret svar på hva som er meninga med livet, blir du kanskje skuffa.

Men gode råd om hvordan du kan komme deg ut av dette eksistensielle tankekjøret det skal du få.

For du er ikke alene om å lure på dette. På nettsiden ung.no kommer det stadig inn spørsmål fra unge om hva som er meninga med livet.

De siste tre årene har over 100 personer sendt inn spørsmål med den spesifikke formuleringa.

25 år gamle Alexandra Marie Seidl stiller seg ofte store spørsmål om mening, identitet og retning.

For henne føles livet noen ganger overveldende. Tankekjør med gjentakende eksistensielle spørsmål har dukket opp i både lange og korte perioder over de fem siste årene.

– Det er mye grubling, det er jo en slags uro. «Er dette meninga med livet?» «Er det sånn det skal være?» Jeg har mange tanker rundt det. Det er noe som kommer igjen og igjen.

Alexandra smiler til kamera

Alexandra satser alt på artistkarrieren, men dette gjør at hun kjenner på en indre kamp for å finne egen identitet. Da dukker de store spørsmålene opp.

Foto: Privat

Mens Alexandra opplever at de rundt henne lykkes med høy utdannelse og stabile jobber, sitter hun der og vil noe annet.

– Jeg har tenkt mye på om dette er alt som kommer til å skje i livet mitt, på en måte, om det er en større mening med alt. Jeg tror de utløsende faktorene for angsten min, er at jeg ikke vet hvordan karrieren min kommer til å gå, at jeg ikke kan lese fremtiden, sier hun.

Alexandra ser til siden.
Alexandra ser i kameraet.

– Jeg er en person som tenker veldig mye på sånne eksistensielle spørsmål, sier Alexandra.

Foto: Privat

25-åringen satser alt på en artistkarriere, men i musikkbransjen opplever hun at veien fremover ofte er uklar.

For Alexandra er dette årsaken til at de store spørsmålene om mening dukker opp.

– Jeg har mange ganger spurt meg selv om det virkelig er meninga at livet skal føles så usikkert. Det var mye verre før, men jeg tror at en identitetskrise ofte kan gjøre at angsten kommer tilbake.

Uten mening

10. oktober er verdensdagen for psykisk helse.

Men mye tyder på at den psykiske helsen vår går i feil retning.

De siste ti årene har selvrapporterte psykiske plager blant unge økt, viser Folkehelseinstituttets rapport fra i år.

en person som går i et mørkt rom

Spesielt blant tenåringsjenter og unge kvinner har de selvrapporterte psykiske plagene økt, ifølge FHI.

Foto: Eugene Sergeev / Colourbox

I en fersk undersøkelse Norstat har gjort for NRK, der over 1000 personer deltok, svarer over halvparten «ja» eller «jeg tror det» på spørsmål om de selv har opplevd en eksistensiell krise.

To andre NRK har prata med, sier dette:

  • en persons rygg som ser på en mørk bakgrunn

    Tobias (26):

    – I det siste har det ikke gått en dag uten at jeg grubler over hvordan jeg skal komme meg ut av det. Jeg føler meg ganske motløs og sliter med å se løsninger som ikke går på bekostning av mine dypeste ønsker. Det går nok ikke en dag uten at jeg tynges av tankene mine rundt at jeg ikke får jobbe med det jeg ønsker. Skal livet mitt bestå av å bruke av tid og krefter på ting jeg strengt tatt ikke vil, bare for at det potensielt på sikt skal ta meg dit jeg vil? At jeg ikke får drevet med det jeg vil, gjør at jeg ikke føler meg viktig. Hvilken funksjon har jeg i samfunnet nå? 

  • en persons rygg som ser på en mørk bakgrunn

    Espen (25):

    – Gikk gjennom en periode i 2023/2024 der jeg konstant ikke følte meg ekte og som om livet var en drøm. Jeg følte minnene mine var falske, virkeligheten var en simulering, og at jeg helt mista meg selv. Helt forferdelig vanskelig å gå igjennom, men leda til mye vekst/innsikt som menneske å komme seg gjennom det. Vet nå at det var grunnet «derealisering», som er en form for angst der hjernen går i «dvalemodus». Men er en veldig sprø og kokko opplevelse. Når man mister tilknytning til virkeligheten, er det vanskelig å vite hvem man er. Det viser hvor viktig felleskap og «connection» er. Det er alt vi har. 

Og akkurat dette med å ikke oppleve mening, er veldig vanlig, skal vi tro psykolog Fredrik Lian.

– Jeg vil si det er uunngåelig å berøre eksistensielle spørsmål, men intensiteten varierer.

For noen er det en lavmælt, vedvarende undring i bakgrunnen, mens det for andre kan være en fullverdig krise, sier han.

– Tvinger oss til å stoppe opp

Lian forteller at eksistensielle kriser kan oppleves intenst og veldig forvirrende.

– Mange beskriver det som en følelse av å våkne opp i sitt eget liv og ikke kjenne seg helt igjen. Eller som å stå på en scene uten manus, hvor alle andre ser ut til å kunne rollene sine, sier han.

Fredrik Lian, psykolog ved Lian & Fjell Psykologtjenester

Fredrik Lian, psykolog ved Lian & Fjell Psykologtjenester.

Foto: Øyvind Halsøy

Folk har alltid grublet på døden og meninga med livet, men før ga religion og tradisjon et fellesskap og en tydelig vei å følge, mener Lian.

– I dag er situasjonen en helt annen. Mange av disse felles fortellingene har mistet sin kraft, og hver enkelt av oss står mye friere, men også mer alene. Vi er, for å si det som filosofen Jean-Paul Sartre, «dømt til frihet».

Dagens uendelige meny av valgmuligheter kan skape en lammende frykt for å velge feil, sier Lian.

– Denne evige jakten på det ekstraordinære kan gjøre det utrolig vanskelig å finne verdi og ro i sitt eget vanlige og gode liv.

Og slik som hos Alexandra, kommer ofte de eksistensielle spørsmålene opp når store endringer skjer, eller når avgjørelser i livet skal tas. Som ved valg av karriere.

– Det er ofte store livshendelser som dytter oss ut i det. Hendelser som tvinger oss til å stoppe opp:

  • Å miste noen du er glad i, som konfronterer deg med livets sårbarhet.
  • Et samlivsbrudd, som gjør at du må redefinere hvem du er uten den andre.
  • Store overganger, som å bli ferdig med studiene, få barn, eller se barna flytte hjemmefra. Hele identiteten din endres.
  • Ironisk nok kan også suksess være en utløser. Du når endelig målet du har jobbet mot i årevis, ser utover fra «fjelltoppen» og tenker: «…var dette alt?»
  • Noen ganger er det ingenting dramatisk som skjer. Det kan være stillheten etter en travel periode som plutselig gir rom for at de store tankene kan komme.

Ofte er det krevende å komme ut av dette tankekjøret med eksistensielle spørsmål, forklarer han.

– Det er vanskelig, for det ikke er en sykdom med en rask kur, som vi må komme oss ut av. Mitt mantra er «ikke rundt, men gjennom».

Psykologens tips til å komme ut av tankekjøret med de store spørsmålene:

  • Slutt å kjempe imot:

    – Ikke unngå følelsene dine. De er ikke farlige. Se på uroen som en litt klønete venn som prøver å fortelle deg noe viktig om livet ditt, ikke noe du skal unngå. Lytt til den i stedet for å dytte den unna, og gjør det gjerne sammen med noen andre.

  • Gjør noe lite som betyr noe:

    – Glem å finne meningen med universet. Finn mening i det helt nære. Gå en tur med en venn, lag et skikkelig godt måltid, les en bok, lær deg å spille en ny sang på gitar. Små, konkrete handlinger som føles meningsfulle eller betydningsfulle for deg, er ofte motgiften mot opplevelsen av at alt er meningsløst.

  • Snakk med noen – på ordentlig:

    – Ikke bare prat om været. Våg å si det som det er: «Jeg føler meg litt fortapt for tiden» eller «Jeg lurer på hva jeg egentlig driver med». Du vil bli overrasket over hvor mange som kjenner seg igjen. Ekte kontakt bryter opplevelsen av isolasjon, og det å være helt alene.

  • Se utover deg selv:

    – Når man har det vanskelig, er det lett å bli helt oppslukt av sitt eget hode. Tving deg selv til å rette blikket utover. Hjelp naboen med å klippe gresset, meld deg som frivillig, eller engasjer deg i en sak du tror på. Når du bidrar til noe større enn deg selv, føles dine egne problemer ofte litt lettere å bære.

  • Ta et valg, selv om du er usikker:

    – Den lammende opplevelsen av tvil blir ikke borte av å tenke mer. Den blir borte av å handle. Velg en retning – hvilken som helst retning – og ta ett lite skritt. Du blir aldri kvitt vissheten om alle bortvalgene, men du nøytraliserer angsten ved å forplikte deg til det valget du har tatt. Det er bedre å gå seg litt vill enn å bli stående fast på stasjonen resten av livet.

Ikke bare for filosofer

Men trenger vi egentlig svar på alle disse store spørsmålene? Og hvorfor må vi kjenne på mening?

Filosof Ragnhild Folkestad sier vi ofte ikke slår oss til ro med bare å være i øyeblikket, men at vi lever gjennom historier om det som har vært, og det som skal komme.

Hun mener faktisk det er viktig at vi stiller oss disse store spørsmålene.

Filosof Ragnhild Folkestad står ved eit minnesmerke.

– Vi skapes hele tiden i dette spennet mellom fortid, nåtid og fremtid – og det er i oppgaven med å veve trådene mellom dem at spørsmålet om mening kommer inn, sier Folkestad.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK

Hvis du mister troen på at livet har verdi, kan du miste interessen for å spise, for å stå opp, for å leve, sier Folkestad.

– Vi trenger mening både i det lille – i vennskap, skole, jobb – og i det store, når vi prøver å forstå oss selv i sammenheng med verden.

Jevnlig å dyppe tærne nedi havet av store spørsmål er ikke noe som bør være forbeholdt filosofer, mener hun.

– Jeg vet ikke om vi kan ha det så bra med oss selv om vi ikke tar oss litt tid til disse spørsmålene – da blir livet mer noe vi gjør på autopilot. Og hvilket liv blir det?

Å gå gjennom en eksistensiell krise kan til og med være bra for oss, mener Folkestad.

– Vi kan oppnå dybde. Vi kan se at livet er mer enn å leve i overflaten, i rutiner og «må-ting». Kriser tvinger oss altså til å stikke fingrene i jorda og stille oss selv de spørsmålene vi ellers kanskje unngår eller utsetter: Hva er viktigst for meg?

Strek

Så – hva mener filosofen er meninga med livet?

– Dels tenker jeg at mening er noe som åpenbarer seg i livet mitt når jeg er takknemlig nok og nok til stede. Det handler litt om å tørre å stå i paradokset: å vite at alt er midlertidig, og likevel leve som om det betyr alt.

  • Kanskje du finner meninga med livet om du gjør som Sara?

Fortsetter, med mening

Selv om angsten ofte kryper innpå Alexandra, kjenner hun innerst inne på at det hun gjør, faktisk gir livet mening.

For henne.

– Så er det jo på en måte det jeg har lyst til å drive med, så derfor har jeg stått fast ved at jeg har lyst til å fortsette karrieren min uansett, selv om det skaper angst og usikkerhet.

– Kanskje er meninga at jeg har fått et talent eller en evne til å skrive, sier hun.

Publisert 11.10.2025, kl. 23.01

Read Entire Article