Trener ukrainske soldater: – Veldig vanskelig å si at jeg skal hjem og hygge meg i julen

16 hours ago 5


Kortversjonen

  • Sigurd Lovisendal har vært fem uker i Tyskland for å trene opp over hundre ukrainske soldater.
  • De ukrainske soldatene kan nå bli sendt til fronten mot Russland.
  • Opplevelsen preget Lovisendal, spesielt møtene med soldater som står overfor en usikker fremtid.
  • Han beskriver oppholdet som en «realitysjekk» om krigens harde virkelighet.
  • Julen minner ham om de soldatene som kjemper og lider i Ukraina.

I over fem uker samarbeidet og levde norske instruktører fra Ingeniørbataljonen og ukrainske soldater i Tyskland side om side.

Etter oppholdet reiste de norske soldatene hjem til julefeiring og familie, mens blant ukrainerne kan mange bli sendt rett til fronten.

Sigurd Lovisendal har vært med å trene opp disse soldatene. Målet er å styrke deres evne til å stå imot Russland.

Bilde av Sigurd LovisendalSigurd Lovisendal

Troppssjef, løytnant og styrkesjef i Ingeniørbataljonen i Brigade Nord.

Møtene med soldatene gjorde sterkt inntrykk på ham. I julen kommer han til å tenke mye på menneskene han har møtt på oppdraget, sier han til VG.

Ukrainerne var nysgjerrige på livet til Lovisendal, og spurte hva han skulle etter endt oppdrag.

– Da fortalte jeg at jeg skulle hjem til familien for å feire jul, forteller Lovisendal.

– Noen vet at de skal til fronten, noen skal på trening. De aller fleste vet ikke hvor de skal. I det hele tatt.

Ukrainske proffsoldater mellom 20 til 45 år fikk kurs i å løse ingeniørspesifikke oppgaver som kan være avgjørende for å overleve på en slagmark full av minefelt og skjulte feller, skriver Hæren.

Lovisendal vet at med denne tilleggsutdanningen, vil soldatene bli benyttet som verktøy for sin egen hær. Mest sannsynlig vil de bli plassert andre steder enn der de har vært før, sier han.

 Synne Nilsson/ForsvaretTreningen har styrket det internasjonale samarbeidet, skriver Hæren på sine hjemmesider. Foto: Synne Nilsson/Forsvaret

– De går en veldig usikker tid i møte.

– Hva svarer man på sånt?

– Det er ingen skam, men jeg syns det er veldig vondt å svare. Det er en veldig vanskelig samtale å ha med noen, når kontrastene er så store. Selv om de er veldig respektfulle, sier Lovisendal.

– Det er veldig vanskelig å si at jeg skal hjem og hygge meg, når de har en så annerledes virkelighet. Og når vi deler det øyeblikket der nede sammen, hvor vi er ganske like, og så skal vi skilles og gjøre så forskjellige ting.

Lovisendal kommer fra Kongsvinger, og på julaften går han alltid i kirken. Han forteller at presten alltid ber salen om å reflektere over de som ikke er like heldige.

– Den kommer nok til å svi litt ekstra i år, tror jeg. Det blir en jul med ettertanke, sier han.

 Bundeswehr / ForsvaretDe ukrainske soldatene kommer ofte rett fra frontlinjen og har med seg erfaringer fra en brutal virkelighet. Foto: Bundeswehr / Forsvaret

Det er derfor viktig for ham å fortelle om inntrykkene fra møtene med de ukrainske soldatene. Han kjenner et ansvar for å uttrykke sin støtte til Ukraina.

Et av de sterkeste inntrykkene han fikk var noe lederne fortalte ham om forrige tropp som var på kurs for noen måneder siden.

75 prosent av dem er døde nå, fikk han beskjed om.

– Alle slåss for noe man tror på, men det er veldig meningsløst hele greia. Det sier noe om hvor mye de tror på det de slåss for. At de er villige til å dø for det, og de er jo fullt klar over at de kan dø.

 Privat / VGFoto: Privat / VG

Lovisendal tar en kort pause i telefonintervjuet med VG.

– Nei, man blir litt ... Jeg vet ikke. Man blir veldig takknemlig for at man ikke har det sånn. Veldig mange i Norge vet ikke helt hvor grusomt krig egentlig er.

Han beskriver treningen med de ukrainske soldatene som en «realitysjekk», selv om norske soldater også snakker og lærer mye om virkeligheten på Krigsskolen.

– Det er noe annet når du snakker med dem direkte, sier han.

 Synne Nilsson / ForsvaretFoto: Synne Nilsson / Forsvaret

Ukrainerne snakket ikke engelsk, og mye av dialogen gikk gjennom tolk. Lovisendal fikk likevel god kontakt med lederne, som han holdt ledertrening for.

– Jeg kom ganske inn på et par av dem. De åpnet seg ganske mye etter hvert.

Midt under oppholdet fikk en av ukrainerne en melding fra sin egen bataljon, om at ti stykker hadde gått bort i et droneangrep.

– Jeg så hvordan det preget ham. Han ble lei seg, og selv om de er barske og tøffe, så er de veldig åpne om at gutter gråter også.

Å ta farvel med dem kjentes vemodig og vanskelig, erfarer han.

På siste dag arrangerte nordmennene grillfest for ukrainerne, og de norske soldatene grillet for dem.

– Det var veldig hyggelig.

 Trygve Hongset / HærenDe norske soldatene har bidratt til å forme kursopplegget sammen med andre nasjoner. Foto: Trygve Hongset / Hæren

– Krigen tar ikke julefri

Oberstløytnant Palle Ydstebø forteller at vinteren i Ukraina er lik Norge. Og krigen fortsetter for de ukrainske soldatene, bare kaldere og våtere.

Bilde av Palle YdstebøPalle Ydstebø

Norsk offiser og sjef for seksjon for landmakt ved Krigsskolen.

– Krigen fortsetter ufortrødent, med russiske angrep fra fly, artilleri, droner, soldater, støttet av stridsvogner og andre pansrede kjøretøy. Det er også forventet russiske rakett- og droneangrep mot ukrainske byer og tettsteder, sier han.

– Hvordan feirer de jul i krigstid?

– Soldatene prøver å lage en form for julestemning i skyttergravene med juletre og det de får til av julepynt. Det gjøres også en ekstra innsats på å få fram pakker og hilsener, noe som betyr mye også i en digital tidsalder.

 YURIY DYACHYSHYN / AFP / NTBFrivillige deltar i et veldedighetsjuleløp for å samle inn penger til Come Back Alive Foundation som støtter ukrainske tjenestemenn i Lviv 22. desember 2024, midt i den russiske invasjonen av Ukraina. Foto: YURIY DYACHYSHYN / AFP / NTB

– Julen oppleves av soldatene i spenningen mellom bekymring for de som er hjemme, slitasjen og utmattelsen ved fronten. De forsøker å skape litt julestemning uten å pådra seg oppmerksomhet som fienden kan utnytte, sier Ydstebø.

Fra og med 2023 velger Ukraina å feire juledag 25. desember. Det er et brudd fra den ortodokse feiringen med julaften 6. januar, om er vanlig i Russland, sier Ydstebø.

– Julefeiringen har også et preg av motstand og trass mot den russiske krigføringen. Krigen tar ikke julefri, hverken ved fronten eller i sivilsamfunnet.

Tips meg

Bilde av Xueqi Pang

Journalist og fotograf

Jeg er opptatt av saker som engasjerer unge. Skriver mest om flerkulturell identitet, samfunn, popkultur og trender. Du når meg på e-post. Tips meg gjerne.

Read Entire Article