Treffsikker thriller

Finner ikke opp kruttet. Men forvalter det veldig godt.

Politietterforsker Lou (Mark Ruffalo) ser et mønster. En rød tråd som binder sammen juvel-tyveriene som er blitt begått i Los Angeles i løpet av den siste tiden.

De foregår alltid i nærheten av gjennomfartsåren 101, går blodløst for seg og er prikkfritt gjennomført av en (gentlemanns-)tyv som opererer alene, planlegger godt og sitter på unik informasjon.

Lou er den typiske middelaldrende livstids-purken. Alltid forbigått når det er forfremmelser på jobben, midt i en sliten samlivskrise. Musen han jakter på, Davis (Chris Hemsworth), er også en klassisk representant for sin stand: Ensom i livet, uten bindinger, alltid beredt til å forsvinne i løse luften.

Davis har en heler: «Money» (en selv til ham å være rusten Nick Nolte). Men han er ikke så lysten på det neste oppdraget de har planlagt, en jobb hos en gullsmed i Santa Barbara. Har en dårlig følelse, og i denne bransjen gjør man klokt i å lytte til intuisjonen.

«Money» blir sint, og hyrer en ung og dum oppkomling, Ormon (Barry Keoghan), til å gjennomføre i stedet. Samt til å spionere på Davis, for å lære mer om hvor han får etterretningen sin fra. Ranet blir en voldelig katastrofe, og politimann Lou mistenker med én gang at noen andre har vært på ferde. Det er for mange brudd med mønsteret til at det kan være Chris.

ALT PÅ ÉN POLISE: Halle Berry i «Crime 101». Foto: Merrick Morton / SF Studios

Samtidig, hos et forsikringsselskap som har spesialisert seg på de rikeste av de rike, sliter Sharon (Halle Berry) med noen av de samme problemene på jobben som plager Lou. Hun er blitt 53 år gammel, hvilket er over middagshøyden i en bransje der en kvinnes jobb langt på vei er å «sjarmere» styrtrike drittsekker. Hun skulle vært partner i firmaet, men er blitt forbigått (igjen).

Hva slags mennesker er det tyven Chris får sin innside-informasjon fra? Resignerte, oversette mennesker som føler at de står fast i livene sine? Folk som kunne tenke seg en snarvei ut?

«Crime 101», basert på en bok av Don Winslow, skylder masse til spesielt to moderne sjanger-klassikere: Quentin Tarantinos kanskje beste, definitivt mest modne film, «Jackie Brown» (1997). Samt bankraner-filmen over dem alle: Michael Manns «Heat» (1995).

PSYKOPAT-TRYNE: Barry Keoghan i «Crime 101». Foto: Dean Rogers / SF Studios

Den deler Tarantino-filmens empati med aldrende slitere: Er ran så farlig da, hvis ingen blir skadd og bare folk som fortjener det blir bestjålet?

Den deler Mann-filmens syn på Los Angeles som et slags ensomhetens Mekka: En by uten et sentrum, der folk stort sett sitter i bilkø hele dagen, ingen kjenner noen og det er lett å leve uten å sette spor etter seg. (Filmen er slående elegant fotografert av norske Erik Wilson).

Chris er langt på vei en yngre versjon av Neil McCauley i «Heat»: En mann som ikke kan knytte bånd til noen, fordi han må kunne stikke av med én gang det begynner å brenne. Men som nå står i fare for å gjøre det likevel, fordi han har møtt Maya (Monica Barbaro).

SLITERE: Corey Hawkins (til venstre) og Mark Ruffalo i «Crime 101». Foto: Merrick Morton / SF Studios

Legg til et par-tre biljakter som kan måle seg med det beste fra «Drive» (2011), og vi er på sporet av en fettfri, veldreid vinner. En thriller for voksne av den typen som nesten ikke er å se på kino lenger. (Hadde «Crime 101» kommet i 1998, da historier som dette var Hollywoods brød og smør, er det ikke sikkert den ville forsvart en fullt så høy karakter).

Godt skuespill i alle ledd skader sannelig ikke. Keoghan har en uregjerlig energi og et stadig like forstyrrende psykopat-tryne. Hemsworth er en av disse litt anonyme kjekkasene md fornavnet Chris (det er mange av dem, er det ikke?) som fungerer strålende godt når materialet er bra nok – som det er her. Ruffalo har lagt seg ut ens ærend, og er endog villig til å nedverdige seg på yogakurs for å innhente tips og ledetråder.

HERLIG, HERLIG, MEN FARLIG, FARLIG: Monica Barbaro og Chris Hemsworth i «Crime 101». Foto: Dean Rogers / SF Studios

Halle Berry gjør det som må være hennes sterkeste innsats siden «Monster’s Ball» (2001). Perfekt som den knallhardt glamorøse, men tiltagende sårbare Sharon.

«Crime 101» gjør ikke noe nytt. Men det den gjør, gjør den godt, og den bidrar med noe det er mangel på: Ekte spenning i kinosetet.