2 weeks ago
20
Foto: JIM WATSON / AFP / NTBSpråkrådet kåret tekoligark til årets ord i desember 2025. Ordet beskriver hvem det er som vil spille hovedrollene på den globale scenen også i 2026.
Ishita Barua
KI-forsker ved UiA, lege og techgründer
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.
Vi fikk et frempek på hvordan resten av 2025 ville bli allerede i januar samme året under innsettelsesseremonien for president Trump. Da sto tekoligarker som blant annet Elon Musk, Jeff Bezos og Mark Zuckerberg rett bak den nærmeste familien til Trump og okkuperte de mest prominente plassene, til og med foran regjeringsmedlemmer. Ordet tekoligark beskriver individer som eier og leder de største teknologiselskapene i verden, og dermed er både svært bemidlede og innflytelsesrike gjennom deres respektive selskaper. Deres tilstedeværelse og plassering under innsettelsen av Trump var symboltung fordi den korte avstanden til der presidenten ble sverget inn, manifesterer seg i den korte veien til makt og innflytelse.
Gjennom 2025 har tekoligarkene fortsatt å være i rampelyset og ikke bak i kulissene. De er primus motor for teknologikappløpet mellom USA og Kina gjennom selskaper som NVIDIA som kontrollerer den viktigste tilgangen på databrikker nødvendig for å utvikle kunstig intelligens. NVIDIA er på grunn av deres unike posisjon som ledende databrikke-produsent også selve navet i den nye teknologiøkonomien hvor mange analytikere åpent drøfter muligheten for at vi befinner oss i en KI-boble. Toppsjefen i NVIDIA, Jensen Huang er også mannen som i november 2025 advarte Trump om at regulering av KI i USA kunne føre til at landet taper KI-kappløpet med Kina. Dette førte til at Trump en måned senere signerte en presidentordre som har til hensikt å stoppe regulering av KI på delstatsnivå, av frykt for at ulik regulering fra delstat til delstat vil sakke farten på nasjonal KI-utvikling.
Det etterlatte inntrykket fra innsettelsesseremonien til Trump i begynnelsen av 2025, stemmer altså godt overens med det faktiske avtrykket av tekoligarkenes innflytelse på det teknologiske, finansielle, regulatoriske og politiske landskapet på tampen av året. Og det er ingenting som tyder på at tekoligarkenes påvirkningskraft og rekkevidde vil minske i 2026.
Og fordi tekoligarker i stor grad sitter med definisjonsmakten og deres hovedanliggende er å vinne KI-kappløpet, vil antagelig mye av 2026 handle om nettopp dette. Her kommer derfor noen KI-spådommer om hva vi vil se mer av i det nye året.
Foto: TIME/TIME Person of the Year / Reuters / NTBSpådom 1: De ledende språkmodellene vil få mer politisk høyrevridning og være mindre presise for deler av befolkningen. Dette baserer seg på to presidentordre som Trump signerte i henholdsvis juli og desember 2025.
Den fra juli forbyr statlig innkjøp av «woke» KI-modeller, nærmere bestemt språkmodeller som bygger på prinsipper om mangfold, likeverd og inkludering. Fra tidligere viser forskning fra Stanford at ledende språkmodeller har en politisk venstrevridning sett fra et amerikansk perspektiv. Dermed kan ledende KI-selskaper insentiveres til å snu mot det politiske høyre. Presidentordren signert i desember var nærmest på bestilling fra NVIDIAs Jensen Huang, og går enda lenger i å forby fokus på mangfold i datasettene som brukes til å utvikle KI-modeller. Gjennom denne presidentordren ønsker Trump å gi USA de beste forutsetningene for å lykkes i KI-kappløpet ved å ha minst mulig fragmentert KI-regulering.
Her blir delstaten Colorado trukket frem som et skrekkeksempel fordi de har innført lovgivning som krever at KI-modeller unngår såkalt algoritmisk diskriminering (KI-systemer som forskjellsbehandler basert på kjønn, etnisitet, alder eller andre personlige kjennetegn og som ofte skyldes historiske skjevheter i treningsgrunnlaget). Selv om det er bred konsensus blant fagfolk om å unngå algoritmisk diskriminering, og EUs AI Act også har lignende lovgivning som Colorado, ønsker altså Trump-administrasjonen å unngå KI-lovgivning som, etter deres syn, kan tvinge KI-modeller til å gi feilaktige svar for å sikre likebehandling av utsatte grupper.
Dermed kan selskapene bak språkmodellene slippe unna med å generere upresise svar som til og med forskjellsbehandler ulike grupper fordi anti-diskriminerende tiltak ikke lenger er påbudt.
Les på E24+
Se E24s livesending: «Sprekker AI-boblen?»
Spådom 2: KI-boblen vil fortsette å vokse. Gjennom 2025 har det blitt stadig tydeligere hvor tett sammenvevd selskapene i KI-sfæren er og hvor kapitalintensiv denne utviklingen har blitt.
Google, Meta, Amazon og Microsoft estimerte i høst at de til sammen ville investere 350 milliarder dollar i KI i 2025. Ifølge Goldman Sachs investerte de ledende KI-selskapene nærmere 400 milliarder dollar i 2025 – en økning på rundt 60 % fra året før og investeringsbanken forventer at KI-investeringene vil stige med rundt 30 % til godt over 500 milliarder i 2026.
De største teknologiselskapene investerer i hverandres tjenester og plattformer, og Bloomberg oppsummerte godt hvordan syv ledende teknologiselskaper nå i praksis sirkulerer 1000 milliarder dollar seg imellom for å utvikle KI-infrastruktur. Denne summen inkluderer finansiering og kjøp av aksjer i hverandres selskaper. For eksempel har NVIDIA inngått en avtale om å investere inntil 100 milliarder dollar i OpenAI, og OpenAI legger på sin side opp til å kjøpe store mengder databrikker fra NVIDIA.
OpenAI har ifølge banken HSBC ikke utsikter til lønnsomhet før tidligst 2030, og må derfor finansiere investeringene på utradisjonelle måter som f.eks. betaling i form av aksjer utstedt til NVIDIA. Slik blir hele KI-økosystemet mer sårbart på grunn av gjensidige avhengigheter. NVIDIA er derfor navet som får KI-boblen til å fortsette å vokse.
Spådom 3: Det vil komme flere KI-fadeser. I 2025 opplevde vi flere tilfeller der språkmodeller ble brukt til å generere tekst som senere viste seg å inneholde feil eller manglende kildehenvisning til KI-bruk.
- Ta for eksempel KI-skandalen i Tromsø-kommune der en rapport som skulle være faktagrunnlag om skolenedleggelser, viste seg å inneholde falske kilder generert med ChatGPT og det endte med at PwC ble hyret inn for å gjennomføre en gransking av KI-bruk i kommunen.
- Eller hvordan Riksrevisjonen i en rapport om bruk av KI i staten, hevdet at KI kunne spare staten for 155 000 årsverk – men ikke presiserte at tallet stammet fra ChatGPT.
Globalt ser man det samme mønsteret. Både i Australia og Canada har konsulenthuset Deloitte vært i medias søkelys for å ha produsert rapporter for myndighetene med feilaktige opplysninger, sitater og referanser generert av språkmodeller. Rapportene har hatt en samlet kostnadsramme på omtrent 15 millioner kroner og Deloitte må betale tilbake deler av summen til australske myndigheter.
Nylig viste tall fra Statens arbeidsgiverbarometer at 75 % av de statlige virksomhetene har tatt i bruk KI og dette gjelder i hovedsak språkmodeller. Det tyder på at vi kan forvente flere KI-fadeser i året som kommer.
Det gjenstår å se hvilke av disse spådommene som vil slå til i 2026. Men en ting er sikkert; interessen og implikasjonene av KI-bruk vil bare vokse.
Les også
Eirin Larsen: De første KI-systemene som sviktet oss
Les også
Sophia Adampour: Polariseringen får teknologisk drahjelp
Dette er E24s faste spaltister
Alle spaltene kan leses her.
TEKNOLOGI. Sophia Adampour
Grunnlegger av teknologihubben Verse. Skriver om blokkjede, krypto og teknologi.
TEKNOLOGI. Eirin Larsen
Teknologistrateg i Telenor og styremedlem i Fritt Ord. Tidligere journalist i bla. Adresseavisen og Dagens Næringsliv.
TEKNOLOGI. Ishita Barua
KI-forsker ved UiA, PhD, lege og techgründer.
UTENRIKS. Ine Marie Eriksen Søreide
Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.
UTENRIKS. Espen Barth Eide
Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.
UTENRIKS OG POLITIKK. Asle Toje
Utenrikspolitisk kommentator og forsker.
POLITIKK, KLIMA OG ENERGI. Øystein Sjølie.
Utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo. Har vært byråkrat og journalist. De siste årene har han skrevet mye om klima- og energiutfordringen, og publiserte "Oljeboka" i 2024.
POLITIKK. Mathias Fischer
Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.
EU OG EUROPA. Lina Strandvåg Nagell
Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
EU OG EUROPA. George Riekeles
Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
OLJEFONDET. Carine Smith Ihenacho
Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.
NÆRINGSLIV. Johan Andresen
Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.
SKATT. Bettina Banoun
Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.
English (US)