Tor-Aksel Busch til VG: – De neste årene vil være avgjørende

Frps Sylvi Listhaug gjentok i denne sommeren deres mantra om strengere og lengre straffer for å få bukt med alvorlig kriminalitet.

De vil sende folk i fengsel i 50 år for de mest alvorlige forbrytelsene.

– I denne sammenheng blir dramatiske hevinger av maksimumsstraffen av underordnet betydning, sier Tor-Aksel Busch til VG om forslaget.

Han sier han ikke har hatt for vane å kommentere politiske utspill sånn som dette, og han var lenge i tvil:

– Når jeg nå gjør et unntak er det for å få fram det viktigste man bør satse på for å kunne opprettholde den liberale rettsstat som mange av oss er stolte av, sier han.

Sylvi Listhaug handlet smågodt på svenskegrensen tidligere denne sommeren. Foto: Helene Mariusse / VG

Busch var Norges lengstsittende riksadvokat fra 1997 til 2019. Han var sentral i de største krimsakene: Nokas-ranet, Treholt, Orderud, og terrorangrepet 22. juli.

– Taper vi for mye terreng, koster det så uendelig meget å ta dette igjen. Forslag som, i det minste, står i et spenningsfelt til rettsstatens idealer vil da lett se dagens lys.

Advarer

Da han gikk av som riksadvokat, sa han til Aftenposten at det som skremmer han mest er svenskegrensen. Og det gjør det fortsatt.

Busch har fulgt utviklingen i Sverige nøye i mange år, og gjør det fortsatt.

– Vi må for all del unngå å komme i samme situasjon, advarer han.

Men det sier han kan skje, om man satser feil.

– Utviklingen i Sverige har meget sammensatte årsaker. Men det hører med i bildet at svenske myndigheter etter tusenårsskiftet bygget ned de meget kompetente svenske etterforskningsmiljøene, og satset på nærpoliti og forebygging, forklarer han.

Da Tor-Aksel Busch var riksadvokat i 2010 var han i høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget om gjengkriminalitet. Foto: Berit Roald / NTB

Konsekvensene var dramatiske, hevder han.

– Oppklaringsprosenten for «dødelige skjutningar» i kriminelle miljøer sank dramatisk på ganske få år, helt ned mot 20 prosent. Fire av fem gjengdrap ble med andre ord ikke oppklart, sier han og legger til:

– I dag snakkes det om at vårt kjære naboland har mellom 800 og 1000 uoppklarte drap. Martin Bech finnes med andre ord ikke lenger.

– Martin Bech?

– Du er for ung. Martin Bech var den store krimhelten i de fenomenale bøkene til May Sjøvall og Per Wahlø, sier riksadvokaten.

2018: Tor-Aksel Busch etter møte med politiet om gjengkriminalitet i Oslo. Foto: Lise Åserud / NTB

Den tidligere riksadvokaten er kanskje tydelig på hva han anbefaler av krimromaner, men hva med politikken?

– Klart viktigste tiltaket

I Norge er situasjonen fortsatt bedre enn i Sverige, mener Busch.

– Situasjonen er en annen. Vi har fortsatt en ganske høy oppklaringsprosent, også i Oslo, hvilket er verdt å merke seg, understreker han.

Han mener at det viktigste tiltaket nå vil være å styrke etterforsknings- og påtalemiljøene over hele landet.

– Rask oppklaring og tilhørende iretteføring for domstolene er av de viktigste, ja, kanskje klart viktigste tiltaket for å unngå svenske tilstander.

– Her er det fortsatt mye å hente i vårt land, utviklingen har ikke gått så raskt som vi ønsket.

Han sier det er en tendens at de som jobber i politiet i Norge helst vil være ute i gatene i tjeneste.

– Dette behøver ikke å medføre all verdens av økte ressurser, men etterforskning og påtale må prioriteres, det må løftes, kompetanse må bygges, fagene må fremsnakkes.

– De neste årene vil være avgjørende for om vi lykkes. Det må bli like attraktivt i politiet å jobbe med forebygging, operativt i gata og med etterforsking, alle tre elementer må være på plass på en god måte.

Les også: Vil innføre hurtig­domstol for ungdom i hele landet

I juni la Riksrevisjonen frem sin undersøkelses av myndighetenes innsats mot barne- og ungdomskriminalitet. De konkludere med at alle har sviktet. Kommunene, barnevernet, politiet og ikke minst regjeringen. Både denne og den foregående.

Busch mener at det er ulike tiltak som funker mot de unge kriminelle og mot de som har vært kriminelle store deler av livet.

– Selvsagt er forebygging viktig, men det er innsats mot de yngre og ikke mot de garvende kriminelle. Sistnevnte vil, dessverre, ikke la seg styre av annet enn oppklaring og dom.

Mener Frp ikke har løsningen

Valget nærmer seg og for flere parti er håndteringen av kriminalitet en viktig sak - og da spesielt ungdomskriminalitet.

Noen av partiene mener at det rett og slett er forebygging som vil ha størst effekt. Det er parti som SV, MDG, Venstre og Rødt. Mange av de andre partiene vil ha strengere og raskere straff i ulik art.

Frps forslag om maksstraff på 50 år ble refset av Venstre som kalte det «fullstendig galskap».

– Dramatisk hevinger av maksstraffen får underordnet betydning.

Busch mener man selvsagt kan diskutere om dagens maksstraff på 30 år, som blant annet blir brukt til folkemord og terror, kan bli brukt ved for eksempel flere drap begått av organiserte kriminelle.

– Men selv dette vil være av underordnet betydning om man ønsker å stoppe en utvikling som bør påkalle mye oppmerksomhet.

Vil ikke si det

– Så hva skal du stemme?

– Jeg skal stemme og har gjennom årene stemt på ulike partier. Som riksadvokat mente jeg det var korrekt og ikke være medlem av et bestemt parti, og slik er det fortsatt.

Etter mer enn 40 år i påtalemyndighetens tjeneste er selvsagt rettsstaten viktig for han, man han sier det er andre faktorer i et valg som også betyr noe for han.

– Aldri har jeg offentlig fortalt hvem som har fått min stemme, det akter jeg å fortsette med, også som pensjonist, svarer Busch.

VG har tatt kontakt med den nåværende riksadvokaten Jørn Sigurd Maurud for å høre hva han mener om Frps forslag. Kommunikasjonsrådgiveren Mie Skarpas, viser til Riksadvokatens høringsuttalelse om strengere straffer fra 2017, da Busch var Riksadvokat.