Toppdiplomat etter toppmøte: – Ser ikke lovende ut

2 hours ago 3

Uenighet om territorielle spørsmål og sikkerhetsgarantier gjør forhandlinger mellom Ukraina, Russland og USA vanskelige.
Trump og Zelenskyj har jobbet videre med et USAs fredsplan, men ingen avtaler er i boks.
Tidligere diplomat Kai Eide er ikke optimistisk om en snarlig løsning.

Mens droner og missiler slo ned over den ukrainske hovedstaden Kyiv, forberedte presidentene Donald Trump og Volodymyr Zelenskyj seg på møte.

På agendaen sto Trumps fredsinitiativ, og presidenten snakket med en nyvunnen optimisme.

– Jeg tror begge presidentene ønsker seg fred, sa Trump til pressen og viste til Zelenskyj og president Vladimir Putin.

Etter møtet er realiteten at det ikke foreligger en avtale om sikkerhetsgarantier fra USA.

Det foreligger ingen konkrete garantier fra europeiske allierte som vil avskrekke Russland.

Det foreligger ingen avtale om konsesjon av land.

– Jeg er ikke optimistisk, sier tidligere toppdiplomat Kai Eide til VG.

Kai Eide

har hatt internasjonal sikkerhetspolitikk og krisehåndtering som hovedfelt gjennom store deler av sin karriere i utenrikstjenesten, NATO og FN.

Men først:

Hva er Ukraina og USA enige om?

Ukraina og USA er enige om det meste i arbeidet med en mulig fredsavtale, ifølge president Zelenskyj.

Den ukrainske lederen har fremhevet at partene i stor grad deler syn på hvilke sikkerhetsgarantier som må på plass for å hindre at Russland angriper Ukraina igjen, mens president Trump sa partene er «95 prosent» enige.

Kjernen i disse garantiene er en kombinasjon av militær, politisk og institusjonell støtte fra Vesten:

Ukrainas freds- og sikkerhetsplan

Militær styrke

Ukraina skal opprettholde en fredstidsstyrke på rundt 800 000 soldater. Styrken forutsettes finansiert av vestlige partnere.

Det er til nå ikke omtalt hvorvidt det vil innføres begrensninger på hvor mye militært materiell Ukraina får anskaffe seg.

EU-medlemskap som sikkerhetsgaranti

Ukrainas fremtidige EU-medlemskap skal fungere som en langsiktig garanti for sikkerhet og stabilitet.

President Volodymyr Zelenskyj ønsker en konkret dato for EU-medlemskap nedfelt i en fredsavtale. Det er uklart om dette er realistisk, ettersom EU-medlemskap krever omfattende forhandlinger og enighet i unionen.

Sikkerhetsavtale med USA

Avtaleutkastet legger også opp til en bilateral sikkerhetsavtale mellom Ukraina og USA, som må godkjennes av den amerikanske Kongressen.

Zelenskyj har bedt om at garantiene skal vare i 50 år, mens Trumps administrasjon ser for seg at de amerikanske garantiene ikke varer lengre enn 15 år. Det uttaler Zelenskyj i en WhatsApp-gruppe som VG deltar i.

Europeisk militær støtte

Flere europeiske land har signalisert at de kan være villige til å sende styrker til Ukraina som del av denne støtten, noe Russland sier at de vil motsette seg.

Men hva dette innebærer helt konkret, er usikkert. Eide påpeker at Ukraina ønsker det som omtales som «ironclad guarantees» – klare og faste garantier som ligner på NATOs artikkel 5.

– Det står ikke klart for meg hva det i realiteten skal bety. Og det virker som om man heller ikke i Europa har en klar formening om hva slike formuleringer innebærer. Heller ikke er det enighet over Atlanteren om hvordan slike garantier skal omsettes i praktisk politikker, sier Eide.

Han stiller spørsmål ved om NATO-land virkelig er beredt til å gå i retning av en artikkel 5-garanti, og påpeker at dette forekommer ham usannsynlig.

Tiltak for å forhindre ny krig

Partene må også eniges om en rekke tiltak som skal forhindre en ny oppblussing av krigen. Det gjelder blant annet:

Mekanismer for overvåkning av kontaktlinjen mellom partene
Løslatelse av alle krigsfanger og sivile som holdes fanget
Gjennomføring av valg i Ukraina så snart en fredsavtale er på plass.

Likevel gjenstår store hindre før en reell fredsløsning kan komme på plass.

Eide peker på to hovedutfordringer som gjør forhandlingene vanskelige: territorielle spørsmål og sikkerhetsgarantier.

Oppgivelse av land

Det mest komplekse dilemmaet gjelder territorium i Øst-Ukraina.

Tidligere forslag, utarbeidet av USA med russisk innflytelse, innebar at ukrainske styrker skulle trekke seg ut av de ukrainske områdene de fortsatt kontrollerer i regionen og gjøre dem til en nøytral, demilitarisert sone. Dette har Ukraina avvist, med henvisning til at landet ikke kan gi fra seg territorium Russland aldri har erobret.

Zelenskyj har i stedet skissert et kompromiss der en demilitarisert sone opprettes på begge sider av frontlinjen i Donetsk. Det innebærer at også Russland må trekke sine styrker ut av deler av områdene de kontrollerer.

En internasjonal overvåket buffersone skal da skille partene.

Ifølge Zelenskyj arbeider USA med løsninger som ikke kan omtales som en ukrainsk tilbaketrekning, for eksempel ved å etablere en demilitarisert sone eller en økonomisk sone som begge parter kan akseptere.

En joker

Et annet stridsspørsmål gjelder det russisk-okkuperte kjernekraftverket i Zaporizjzja sør i Ukraina, Europas største med en kapasitet på seks gigawatt.

Kyiv mener kraftverket er avgjørende for gjenoppbyggingen etter krigen. USA har foreslått at Washington, Kyiv og Moskva deler både kontrollen over anlegget og inntektene fra det, men dette har Ukraina sagt nei til.

Zelenskyj har gjort det klart at landet ikke vil inngå ordninger som innebærer energisamarbeid med Russland.

Som alternativ har han foreslått at kjernekraftverket drives som et felles prosjekt mellom Ukraina og USA.

I en slik løsning kan USA disponere inntektene og eventuelt inngå separate avtaler med Russland, uten at Ukraina deltar direkte.

Russland låst fast

Eide peker på at Russland i 2022 endret sin egen grunnlov for å innlemme de ukrainske fylkene Donetsk, Luhansk, Zaporizjzja og Kherson som en del av russisk territorium. Dette har i praksis bundet russiske myndigheter både politisk og juridisk.

– Ved å skrive disse områdene inn i grunnloven har Russland låst seg selv fast. Skal dette endres, må Vladimir Putin gå veien om Statsdumaen og få gjennom en formell grunnlovsendring, sier Eide.

Senest mandag gjentok Kreml total ukrainsk tilbaketrekning fra Donbas, regionen som inkluderer fylkene Luhansk og Donetsk.

Eide beskriver situasjonen som at Putin «med viten og vilje» har låst seg selv inn i en situasjon som det er vanskelig å komme ut av.

– I dag så virker ikke det sannsynlig, sier Eide om muligheten for at Russland endrer standpunkt.

Forbereder seg på lang krig

Den tidligere diplomaten sier en må forberede seg på at krigen kan bli langvarig.

– Situasjonen ser ikke lovende ut. Jeg frykter i dag at vi må forberede oss på at krigen kan vare lenge, sier Eide.

Han understreker at Ukraina nå går inn i en vinter som kan bli svært krevende, og at Russlands president opplever å ha et strategisk overtak.

– Putin lar seg ikke skremme av europeiske løfter om økonomisk støtte. Jeg opplever at man står fast, særlig rundt de to sentrale problemstillingene jeg nevnte, sier Eide.

Den harde vinteren forverrer situasjonen ytterligere for Ukraina, samtidig som Russland fortsetter å angripe sivil infrastruktur og økonomiske mål. Tredje juledag sto en million mennesker i og rundt Kyiv uten strøm som følge av russiske angrep. Sivile ble drept og titalls såret.

– Målet er å ramme samfunnet slik at det slutter å fungere. Russerne forsøker å sette grunnleggende infrastruktur ut av spill. Det er en brutal strategi – men det er den Putin nå setter sin lit til, sier Eide.

Read Entire Article