«Om feilaktige påstander om faktiske forhold fremsettes systematisk og over tid, er det ikke urimelig å kalle det en kampanje basert på usannheter.»
Det står å lese i et notat skrevet av Fridthjof Søgaard, direktør for strategisk utvikling i Forsvarsdepartementet. Det er utgitt i serien IFS Insights, som Institutt for forsvarsstudier står bak.
Søgaard var fra 2001 til 2014 ekspedisjonssjef i Forsvarsdepartementet, den nest høyeste stillingen en embetsmann i et departement kan ha.
I studien «Usannheter satt i system – også i det politiske Norge» ser han på hvordan Høyre uttalte seg om forsvarspolitikk i årene 2009–2016.
Utgangspunktet er påstander som Høyre-toppene Ine Eriksen Søreide og Erna Solberg kom med på Stortinget, i medier, kronikker og foredrag.
Konklusjonen er knallhard: Det var systematiske usannheter i Høyres forsvarspolitiske kommunikasjon i årene 2013-2016, ifølge analysen.
FORSVARSPOLITIKK: Kampfly under øvelse over Polen.
Foto: Sigurd Tonning-Olsen / ForsvaretIne Eriksen Søreide har i en årrekke frontet Høyres forsvarspolitikk og var forsvarsminister i årene 2013–2017. Hun mener fremstillingen er uriktig og sier den har selektiv bruk av historie og sitater.
– Men det kanskje mest oppsiktsvekkende er at en embetsmann i Forsvarsdepartementet retter denne typen påstander mot ett enkelt parti, sier hun til NRK.
Les flere av Søreides uttalelser nederst i saken.
«Grovt misvisende»
Da Høyre kom i regjering i 2013, hadde partiet ifølge analysen bestemt seg for å snakke om Forsvaret langs tre hovedspor:
Forsvaret var blitt bygget ned i de rødgrønne årene. For det andre innvarslet regjeringsskiftet i 2013 en ny tid med gjenreising. Men gjenreisingen ville ta mange år, fordi Forsvaret nærmest lå med brukket rygg.
– Som denne gjennomgangen har vist, innebar de to første punktene en systematisk formidling av usannheter både om forgjengerne i regjering og om Solberg-regjeringens «opprydning», skriver Søgaard.
Han viser til flere tilfeller hvor Høyre beskrev situasjonen på en måte som ikke stemte overens med det som kom fram i budsjetter og forsvarsplaner.
Det handlet blant annet om hvor mye penger som ble satt av til Forsvaret, hvor mye øving og trening som foregikk og om en påstått styrking av Hæren og Heimevernet.
14 ulike påstander faktasjekkes. Blant annet heter det at Høyres påstander om styrking av Hæren i alle budsjetter er «grovt misvisende».
HØYRE-STYRE: Ine Eriksen Søreide, Erna Solberg og Frank Bakke-Jensen under en pressekonferanse i 2021. Høyre inntok regjeringskontorene i 2013.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB– Ikke partipolitisk
Ine Eriksen Søreide er nå leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité.
Hun viser til at det var et stort behov for å styrke Forsvaret da Solberg-regjeringen overtok i 2013. Ikke minst var Russlands anneksjon av Krym i Ukraina i 2014 en vekker.
– Det ga også behov for omprioriteringer i den gjeldende langtidsplanen, blant annet med vesentlig høyere aktivitet, sier Søreide.
Hun slår tilbake mot Søgaard:
– Når opposisjonen urettmessig anklages for løgn, kan det vanskelig ses på som annet enn et politisk utspill, fire måneder før stortingsvalget.
Søgaard avviser bestemt at han er «partipolitisk motivert». Han sier han ikke vil inngå i noen polemikk med Søreide og viser til en fotnote i analysen.
– Forfatteren har en liberal grunnholdning og nærer ingen særlige sympatier for bestemte regjeringskonstellasjoner, sier han.
– Er notatet motivert av et behov for å rettferdiggjøre valg som ble gjort i årene fram til 2014, da du var ekspedisjonssjef?
– Nei. De valgene som ble gjort på disse områdene i de årene jeg var ekspedisjonssjef – eksempelvis budsjettnivåer, nivåer for militær aktivitet og overordnede prioriteringer av ressursbruk i forsvarssektoren – ble for øvrig ikke gjort av meg, men dels av avdelingen som hadde ansvaret for langtidsplanleggingen, og dels av politisk nivå.
Søgaard understreker at notatet står for hans egen regning. Det «kan inneholde vurderinger som ikke også er Forsvarsdepartementets», heter det.
Publisert 28.04.2025, kl. 17.58