Tømrer Emil Julian er dyslektiker: Kjemper for muntlig fagprøve

1 day ago 5

Kortversjonen

Emil Julian Camillo Berger (23) ble tømrer til tross for dysleksi, mye takket være spesiell tilrettelegging.
Høyre-politiker Margret Hagerup vil ha flere tiltak for elever med lese- og skrivevansker.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) bekrefter utprøving av alternative eksamensformer, såkalt skriftlig-muntlig eksamen i yrkesfag frå våren 2025.

Emil sliter både med lesing og skriving. Han fikk konstatert dysleksi allerede i andre klasse på barneskolen hjemme i Bærum.

Det i seg selv er ganske uvanlig. Mange barn og unge må gå i årevis på skolen før de får fastslått at de er dyslektikere.

Dermed er det også mange som ikke får den intensive opplæringen og tilretteleggingen som blant andre Høyre mener flere trenger.

Over 15.000 elever går årlig ut av ungdomsskolen uten tilstrekkelige leseferdigheter, minner Høyres skolepolitiker Margret Hagerup om.

Hun vil legge bedre til rette for elever med store lese- og skrivevansker - slik at de kan ta forberedende eksamen til fagprøven muntlig.

For Emil Julian Camillo Bergers del gikk også han ut av skolen med svake leseferdigheter. Men han fikk mye hjelp av engasjerte lærere. Og en egen assistent på ungdomsskolen.

Så fikk han tilfeldigvis høre fra en av mammas venninner om Kjelle videregående skole på Bjørkelangen helt øst i Akershus, nesten i Sverige.

Skolen hadde tømrerfag, internat, fristende kantinemat og mye tilrettelegging.

– Jeg prøvde meg der en uke, og likte det, sier Emil. Dermed ble han ukependler med internat-tilværelse mandag til fredag, og syv-åtte mils hjemturer til Bærum i helgene.

På Kjelle vgs slapp han å ta alle fag, men kunne jobbe i to år på skolen som lærling. Deretter to år ute i arbeidslivet før han fikk kompetansebevis. Etter fem års godkjent praksis kunne han ta svenneprøven.

– For min del så var det veldig greit. Jeg slet jo med lesing og skriving. Vi var veldig mye ute på byggeplasser. Fire dager ute på byggeplass. Og så en dag med obligatoriske fag på skolen som alle måtte ta, beskriver 23-åringen.

Møtte dyslektikere

Han møtte andre elever som også slet med dysleksi. En del droppet ut. Rundt seks av syv elever hadde dysleksi, men var bra motiverte for yrkesfag, nærmere bestemt tømrerfag.

– Vi hadde kjent på mye av de samme utfordringene. Det i seg selv skapte bra miljø i klassen, mener Emil.

Hovedpoenget hans er at også mange andre skoler må tilrettelegge - og treffe elever som ham bedre.

Mye av nøkkelen er mer muntlig undervisning, mer lydbøker i fagene, mindre skrift og tekst.

– Det er viktig med så mye muntlig undervisning som mulig. Og så har jeg hatt veldig mye lydbøker, fagbøker får du ofte som lydbok. Ikke alle er bra. Men det kommer seg, vurderer Emil Camilo Berger.

Verktøyskrinet

PC-er med egne lese- og skriveprogrammer, nettbrett med tastatur, lesepenner og egne opplesningsverktøy er også hjelpemidler som dyslektikere trenger på skolen.

Berger minner om at det er fylkeskommunen som eier av vgs, som har ansvar for at tilretteleggingen blir fulgt opp.

Margret Hagerup

Stortingsrepresentant i Høyre fra Rogaland.

Margret Hagerup (H) i Stortingets i utdanningskomité virker veldig lydhør for Emils beskrivelse av dyslektiske elevers situasjon.

Hun møter tømreren ved gamle Hartvig Nissen vgs. på Frogner i Oslo - også kjent som Skam-skolen i TV-serien. Den har Berger nylig jobbet med å rehabilitere i sin faste jobb i Ansnes Entreprenør.

– Kunne ha falt ut

– Hvis du ikke hadde fått den tilretteleggingen du har fått gjennom hele skoleløpet, så kunne du faktisk ha risikert å falle utenfor skoleløpet. Du kunne lett ha havnet hos NAV. Og nå er du i full jobb, du får være med å bidra i samfunnet. Og det skulle jo bare mangle, sier Hagerup direkte henvendt til tømrer Emil.

Berger sier det var spesielt én ting han gjerne skulle sett bedre tilrettelagt i eget vgs-løp, nemlig teorieksamen i tømrerfaget.

– Foreldrene mine og jeg måtte kjempe i månedsvis for å få tilrettelagt eksamen på grunn av dysleksien. Men det fikk vi ikke. Da ble det måneder med kjemping, forberedelser og fokus på andre ting enn selve faget jeg skulle gå opp i, husker Berger.

Like før eksamen fikk han likevel innvilget tilrettelegging i form av en assistent som sekretærhjelp. Da kunne han fortelle muntlig mens assistenten skrev det ned. Det førte til at han klarte å bestå fagprøven.

Høyre har foreslått i Stortinget at fagprøven bør kunne tas muntlig, men regjeringspartiene ser for seg en tilnærming med utprøving.

– Det gjør at andre som Emil får en vanskelig vei inn i en jobb. Og samfunnet skyver ut en stor andel som kunne ha vært en ressurs i et arbeidsliv som skriker etter denne type kompetanse, sier Hagerup.

Hun lover at partiet i fortsettelsen holder tak i Emils sak.

– Jeg kan være tydelig på at vi ville ordnet dette med en gang hvis vi hadde hatt muligheten til å bestemme nå, sier Margret Hagerup.

Hva synes du om tilretteleggingen i grunnskole og vgs for elever med dysleksi eller store lese- og skrivevansker?aDen bør bli vesentlig bedre, nå risikerer vi at mange ikke kvalifiserer seg til yrkeslivet.bMitt inntrykk er at tilretteleggingen er i bedring, blant annet med utprøving av ulike verktøy og muntlig eksamen til målgruppen.cJeg vet for lite til å svare.

Dysleksi Norge, Emil Julian Camillo Bergers egen interesseorganisasjon, synes det er bekymringsfullt at lærlinger med for eksempel lese- og skrivevansker, som ikke har fulgt et ordinært opplæringsløp, ikke får tilrettelagt muntlig eksamen.

Nordtun: Utprøving

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) svarte på et spørsmål fra Hagerup om saken - i Stortinget før jul.

Der viste hun til at muntlige eksamensformer prøves ut kommende vår.

Men det skjer i første omgang i kokke- og renholdsfaget, viser et dokument fra Utdanningsdirektoratet (Udir).

– Som et ledd i å gjøre eksamensordningene mer fleksible legger Utdanningsdirektoratet til rette for utprøving av alternative eksamensformer.

Våren 2025 prøver Utdanningsdirektoratet for første gang ut skriftlig-muntlig eksamen i yrkesfag på vg3-nivå. Forsøket bygger på tidligere innhentet kunnskap om dagens ordninger, blant annet utredningen av praksiskandidatordningen.

Regelverket åpner imidlertid opp for at voksne deltakere med behov for særskilt tilrettelegging av eksamen, kan ha krav til å få tilrettelagt forholdene slik at de kan få vist kompetansen sin ut fra kompetansemålene i faget, svarte Nordtun.

Read Entire Article