Toll, masseoppsigelser og nasjonal krise: – Gått bedre enn ventet

Markedene trekker på skuldrene til tross flere grep. Få oversikt over den første måneden med Trump 2.0

President Donald J. Trump. Foto: ANDREW CABALLERO-REYNOLDS / AFP

USAs president Donald Trump ble innsatt 20. januar. Allerede har han preget markedene og resten av verden med en rekke utspill. Det er også blitt gjort konkrete grep som påvirker økonomien i USA og verden.

• Handelskrigen mot Kina er trappet opp. Det er også varslet en rekke andre økninger i tollsatser.
• Trump har iverksatt tiltak for å kutte i byråkratiet.
• Innvandringen er strammet inn, med soldater på grensen.

Seniorstrateg i Sparebank 1 Markets, Dane Cekov, sier at «det har gått bedre enn fryktet» i markedene etter at Trump tok over.

– Jeg tenkte at rentene og dollaren skulle reagere mer på det som har kommet, og at aksjemarkedene kunne reagere negativt på tollsatsene. Men markedene ser litt bort fra det han sier, og ser heller på hva han faktisk kommer med, sier han.

Når det gjelder det geopolitiske bildet mener han at det har gått verre enn hva mange kunne forestilt seg, og viser til Trumps utspill mot Europa, og Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj.

– Sett med europeiske øyne, så har dette gått verre enn fryktet, men med amerikanske øyne er dette kanskje nettopp det de stemte på, sier han.

– Mener helt klart alvor

Gjennom valgkampen sa Trump at han ville innføre en universal toll på 10 til 20 prosent på importerte varer fra alle land. Etter valget har han derimot pekt seg ut enkelte land, og enkelte varegrupper.

I starten av februar innførte presidenten 10 prosentpoeng høyere toll på varer fra Kina. Foreløpig er det Trumps eneste gjennomførte tollgrep.

Seniorstrateg i Sparebank 1 Markets, Dane Cekov, tror at deler av markedet fortsatt håper Trump bruker toll som forhandlingskort. Selv mener han det går i motsatt retning.

– Det blir stadig mer tydelig at Trump helt klart mener alvor. Jeg tror Trump ønsker å ha tollsatser, og at han ønsker å endre måten global handel gjøres på, sier han.

Frykter økt prisvekst

Etter forhandlinger droppet han økningene i tollsatser på varer fra Colombia. Like etter ble varslede tolløkninger mot Mexico og Canada utsatt i 30 dager, også etter forhandlinger.

Siden den tid har han rukket å varsle om 25 prosent toll på importert stål og aluminium fra 12. mars.

I tillegg har han beordret sine rådgivere å legge planer for gjengjeldelsestoll på alle land som har toll på varer fra USA. Det inkluderer også kompensasjon for «urettferdige» subsidier og avgifter.

Økonomer frykter at økte tollsatser vil gjøre varer dyrere for forbrukere, og dermed skape høyere prisvekst. I ytterste konsekvens kan det gi høyere renter.

Cekov sier at tollsatsene så langt peker mot høyere prisvekst på kort sikt, men at det er vanskelig å estimere langsiktige konsekvenser.

– Det har allerede ført til noe høyere prisvekst på noen få råvarer, sier han og viser til Kina-tollen.

Masseoppsigelser og byråkratikutt

Det kommer stadig inn nye rapporter om kutt av ansatte i USAs offentlige sektor. Elon Musk-kontrollerte DOGE har på oppdrag fra Donald Trump tilbud sluttpakke til nesten alle føderalt ansatte.

AP skriver at rundt 75.000 skal ha godtatt tilbudet før det ble blokkert av en dommer, etter påstander om at oppsigelsene kan være ulovlige.

Trump-administrasjonen har også gitt beskjed om at ansatte uten stillingsvern, som typisk har vært i jobben under et år, skal sies opp. AP anslår at det kan ramme rundt 220.000 ansatte.

Det nøyaktige antallet på hvor mange ansatte som faktisk er kuttet i offentlig sektor er ikke kjent, men det kommer daglig ny informasjon. For eksempel har Krigsveterandepartementet annonsert et kutt på 1.000 ansatte, og landbruksdepartementet har varslet at 2.000 ansatte må gå, ifølge nyhetsbyrået.

I tillegg til masseoppsigelser anslår Musks DOGE-etat at de har kuttet 55 milliarder dollar av det amerikanske budsjettet på rundt 7.000 milliarder. Samtidig stilles det store spørsmålstegn ved de faktiske størrelsene på DOGEs kutt, ifølge CNN.

Strengere innvandring

Donald Trump lovet under valgkampen å deportere millioner av ulovlige innvandrere. Allerede den første erklærte Trump nasjonal krise, og sendte soldater til Mexico-grensen for å bistå grensevaktene.

Ifølge økonomer kan deportering og lavere innvandring skape en langvarig lønns- og prisspiral.

Frykten er at det vil mangle arbeidskraft dersom Trump deporterer i stort monn. Det kan igjen gjøre at bedriftene setter opp lønningene for å sikre arbeidskraft. Til slutt kan bedriftene komme til å sette opp prisene for å dekke inn de økte lønnskostnadene.

– Det er ikke snakk om de store tallene enda. Det tar jo litt tid, men det er grunn til å tro at dette vil tilta i effekt, sier Cekov.

Reuters skriver at amerikanske migrasjonsmyndigheter (ICE) økte antallet arrestasjoner til mellom 800 og 1.200 per dag sent i januar. Høyere enn snittet på 311 per dag i 2024. NBC skriver at antallet arrestasjoner har falt noe ettersom arrestkapasiteten er nær maks.

Samtidig skriver AP at arrestasjoner ved grensen falt 39 prosent i januar til 21.593. Dermed fortsetter den nedadgående trenden fra toppnivået på 250.000 i desember 2023.