I USA har Trump fått mediene og bedrifter til å slutte med mangfoldsansettelser. I Norge gir vi dem to sesonger på TV, før vi kvitter oss med dem. Jeg er bekymret.
Torsdag 13. februar kl. 08:45Kortversjonen
- Kronikken tar opp hvordan mangfold behandles i mediene og i samfunnet, både USA og Norge.
- Forfatteren uttrykker bekymring for at mangfoldsrepresentasjon på TV er begrenset til kortvarige serier og roller.
- Han trekker frem behovet for flere positive, langsiktige forbilder for yngre innvandrere i Norge.
Vi roper høyt om Trump her i landet. Nå om dagen roper vi om mulig enda høyere nå. Fordi vi endelig har skjønt at ikke bare misliker Trump mangfold, men velgerne hans liker at han misliker det.
Støtten hans har aldri vært større. På Super Bowl buet de på Taylor Swift og jublet for ham. I USA er det igjen den sterkestes rett, minoriteter får klare seg selv.
Så hva med oss her hjemme? Hva er vår fortelling om integrering? Det er på tide å tenke oss om.
Da jeg vokste opp, var det nesten ingen med innvandrerbakgrunn på TV. Hvite menn malte seg brune for roller som kunne vært besatt av de med naturlig melanin. Unntaket var Gino Valente med sitt pastashow på TVNorge.
For en liten gutt som meg, som ofte hørte at «vi utlendinger snart skulle kastes ut av landet», var det en trøst å se Gino på skjermen. Jeg tenkte: «Så lenge Gino er på TV, er det håp om at vi får bli.»
Etter hvert var det ikke lenger lov for nordmenn å male seg brune. Det visste seg at vi hadde våre egne bruninger. Og de hadde jo en hverdag skapt for drama!
Gangsterliv og dopsalg, æresdrap og tvangsekteskap. (Og så lurer vi på hvorfor nordmenn har fremmedfrykt?) TV-seerne lar seg underholde – og skremme. I to sesonger.
Da har nordmenn sett nok av «Kongen av Gulset» med Jonis og «Tabu» med Abu. Og han i Karpe-sangen, som fikk høre «er det du som skal med datteren mi på kino?», er enda lenger unna den daten.
Unntaket? Leo Ajkic – ved å bli en ekte bergenser. For i den byen har de en enkel formel for å ta imot utlendinger. Bosnier og bergenser – du trenger ikke velge.
Og ja, jeg fikk også bare to sesonger med «Svart humor». Men jeg digger likevel NRK. Det vil alltid være en del av meg og familien Hadaoui.
Pappa elsker Fleksnes, og da jeg ledet «Festen etter fasten» på NRK, med Rima Iraki, fikk han være med å spise med kronprinsparet.
Men nå er jeg alvorlig bekymret for mangfoldet i kanalen i mitt hjerte. Og konkurrenten er ikke reklamekanalene. De kjemper den samme kampen – mot sosiale medier.
Redd for at ungdommen får dårlige forbilder fra utlandet på sine telefon-skjermer? Gi dem gode norske forbilder på sine TV-skjermer.
En gang tok jeg med meg en innbilt ulv i Dagsnytt 18-studio. Men dette er ikke en innbilt ulv. Og jeg er ikke Peter.
Jeg snakker med innvandrerungdommer hver eneste dag. De savner noen som representerer dem. Er det virkelig nok slike stemmer, eller skal vi alle anstrenge oss mer? For å lage, og formidle, en fortelling de kjenner seg igjen i.
Innvandringsskepsisen er ikke unik for USA. I EU-valget i fjor raste ytre høyre fram. Og ja, det kan være fornuftig å advare mot svenske tilstander i kriminelle miljøer. Med en annen importert svensk tilstand er mer uforsonlig innvandringsdebatt.
Vi trenger å forstå innvandrere. Og de trenger å forstå samfunnet de lever i. Abid Raja skriver om den samme frustrasjonen i sin siste bok «Vår ære og vår frykt», og reaksjonene viser et splittet samfunn.
Jeg inspireres av norske kvinner. Sigrid Bonde Tusvik har flere ganger sagt høyt fra om kvinnesak på TV. Og blitt fortjent applaudert for det. Jeg skulle ønske jeg hadde like store «baller» som henne.
Er det for lite mangfold på norske TV-skjermer? aJa. bNei. cSånn passe.Jeg har vært for feig, ikke turt å si fra. For redd for at når vi med innvandrerbakgrunn påpeker utfordringer, kan vi ofte stemples som «vanskelige å jobbe med» eller «sutrete».
Og jeg inspireres av musikkbransjen. Se på Karpe, Arif, Jonas Benyoub. De får blomstre. Får flere enn to album, og ingen foreslår at de skrives av Odd Nordstoga.
Jeg inspireres ikke av politikken. I regjeringen er det enda verre.
Unntaket? Lubna Jaffery – ved å bli en ekte bergenser. Kanskje kulturministeren kan ta en titt på det vi ser på TV? Så får hun kanskje også en ny sesong i statsrådsstolen?
Nå fikk også gangsterdramaet «Flus» sin sesong to. Og selvsagt håper jeg mønsteret brytes, og de får sin fortjente fortsettelse. Men tror ikke at dette er hverdagen for oss innvandrere.
At våre liv er de svenske tilstandene, som snart kommer til resten av landet. Vi er også leger, lærere, komikere, kunstnere og gode naboer, som lever side om side med nordmenn.
Og vi er ikke bare her i to sesonger. Vi er her for å bli. Vi kom for å krydre samfunnet, ikke bare maten.
La oss fortelle de historiene bedre.