To ganger i året bør holde

Foto: Andrew Kelly / Reuters / NTB

Kvantitet eller kvalitet? I dag rapporterer de fleste børsnoterte selskaper hvert kvartal. Men trenger markedet informasjon så ofte, egentlig? Og er det bra for langsiktig vekst og avkastning?

E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.

Fire ganger i året strømmer kvartalsrapportene ut fra alle børsnoterte selskaper. Det er klart for resultatsesong og aksjeanalytikerne skjerper sansene og gjør klare sine forventninger.

Journalistene spisser pennen og møter opp på godt regisserte fremleggelser fra selskapene. Snart følger dommen over siste kvartals resultater, og investorene følger spent med på hva som sies og hva som eventuelt ikke sies.

Markedene reagerer på resultatene med å sende børskursen opp eller ned. Så går det noen måneder, og så er det hele i gang igjen.

Slik gjentar resultatsesongen seg fire ganger i året.

Det sier seg selv at dette er noe børsnoterte selskaper ikke kan ta lett på. Det blir som å gå opp til eksamen, hvert kvartal.

Og her er noe av problemet. Hvordan påvirker aktivitetene rundt rapporteringen selskapenes evne til å tenke langsiktig? Og trenger investorene denne rapporteringen hvert kvartal?

Det er helt klart viktig for velfungerende kapitalmarkeder at investorer mottar vesentlig informasjon fra selskapene. Det bidrar til aksjeprisingen, motvirker informasjonsasymmetri, og beskytter minoritets- og privatinvestorer. Det danner grunnlag for investeringsbeslutninger og risikostyring.

Men kvartalsrapportering, og all aktivitet rundt dette, kan også bidra til kortsiktige beslutninger.

Dette kan redusere vekst og innovasjon. Og det kan bidra til at selskapene ikke ønsker å gå på børs. I våre mange møter med selskaper er det helt klart at et stort flertall av selskapene selv gjerne vil gå fra kvartals – til halvårsrapportering.

Halvårs- og årsresultater, kombinert med børsmeldinger om viktige hendelser og nøkkeltall, vil etter vår mening gi selskapene mer arbeidsro og gjøre dem mindre utsatt for kortsiktige markedshensyn. Samtidig ivaretar det markedenes behov for samtidig og god informasjon.

Selskaper som skal utvikle seg eller omstille seg trenger langsiktighet, og de trenger eiere som også tenker langsiktig.

Et eksempel er selskapenes arbeid med klimarisiko. Mange selskaper har mål om netto null utslipp innen 2050. Dette kan kreve store investeringer som bare vil være lønnsomt på sikt. Kortsiktige impulser kan gjøre det vanskelig for selskapene å ta gode, langsiktige valg.

Derfor publiserte vi for noen uker siden vårt syn på rapportering i et såkalt Forvalterperspektiv. Hovedpoenget vårt er at både selskaper og investorer bør fremme langsiktighet i kapitalmarkedet, og at det å gå fra kvartals- til halvårsrapportering kan bidra til dette.

Flere i det norske kapitalforvaltningsmiljøet har vært skeptiske til vårt syn. Det er bra. En debatt om disse problemstillingene er noe vi ønsker varmt velkommen.

For motforestillingene som har vært fremmet, har absolutt gode poenger.

Kort oppsummert går de ut på at kvartalsrapporter vil gi bedre prising av aksjer, at sjeldnere rapportering vil gå ut over småinvestorer som ikke har den samme tilgang til informasjon som for eksempel Oljefondet som løpende snakker med selskapene, og at rapporteringen er relativt billig og enkel å produsere. Det blir også hevdet at det er andre måter å få mer langsiktighet inn i markedene, enn å ta ned antallet kvartalsrapporter.

Her er det forskjellig syn. Vårt poeng er at litt mindre oppmerksomhet på kvartalsresultater, vil være en fordel for hele markedet – selskapene vil få mer ro til å ta beslutninger som bidrar til bærekraftig avkastning, investorene vil få høyere langsiktig avkastning og markedet vil bli større med flere selskaper som går på børs. Dette vil også komme private og mindre investorer til gode.

Mange land har gått bort fra krav om kvartalsrapportering. Vi håper flere følger etter og at selskapene benytter muligheten til noe sjeldnere, men bedre rapportering.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

• 

  Sophia Adampour

  Sophia Adampour er grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver først og fremst om teknologi.

• 

  Ine Marie Eriksen Søreide

  Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

• 

  Carine Smith Ihenacho

  Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.

• 

  Espen Barth Eide

  Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

• 

  Ishita Barua

  Lege med PhD i AI i medisin, forfatter og gründer i Livv Health

• 

  Asle Toje

  Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

• 

  Mathias Fischer

  Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

• 

  Lina Strandvåg Nagell

  Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  George Riekeles

  Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  Johan Andresen

  Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.

• 

  Bettina Banoun

  Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.