Tjener sin tredje konge – med omplasserings­hunden Wilma på laget

Alder er ingen hindring, ser ut til å være mottoet for prinsesse Astrid.

– Det er ikke imponerende, for det er morsomt og hyggelig å kunne være til nytte, sier kongens storesøster.

For selv i en alder av 93 år utfører hun fortsatt oppdrag for monarkiet.

Da årets utstilling i Kunststallen ved Slottet ble åpnet i forrige uke, var prinsesse Astrid med. Hun har selv håndmalt middagsserviset som brukes på kongeparets hytte i Sikkilsdalen, og som er en del av utstillingen.

Fra omplasseringssenter til Slottet

Da prinsessen ble trillet inn til utstillingsåpning i rullestol, var det med sitt trofaste følge Wilma på fanget.

Den lille hunden spisset ørene, og to sorte øyne tittet nysgjerrig rundt i lokalet fylt av inviterte gjester og presse, før hun la seg til rette på «matmors» fang. Der ble hun hele kvelden.

– Wilma betyr alt for meg, svarer prinsesse Astrid til NRK.

– Det ble en helt ny verden etter at hun kom i hus. Jeg hadde mistet min gamle hund, og da ble det et stort tomrom. Det var flott å få Wilma – i stedet for en skakk verden, fikk jeg en hel verden da hun kom til meg.

Også for elleve år gamle Wilma ble det kongelige hjemmet døren til en ny verden og en ny start.

Prinsesse Astrid tok nemlig den lille chihuahuamiksen til seg fra et omplasseringssenter for få år siden.

Siden har den lille hunden vært med prinsesse Astrid på jobb for kongeriket Norge flere ganger.

– Det er fordi hun er deilig å ha på fanget, og så får hun oppleve hyggelige ting sammen med meg, sier prinsessen.

Det skapte stor begeistring hos både pasienter og ansatte da Wilma var med da prinsesse Astrid, som er Norske Kvinners Sanitetsforenings (NKS) høye beskytter, åpnet det nye NKS Helsehus i Lørenskog for et drøyt år siden.

Marianne Øyen, som eier omplasseringsorganisasjonen prinsesse Astrid adopterte Wilma fra, husker godt den dagen den sorte, elegante bilen kjørte inn på tunet.

Det var Norges tidligere førstedame og fortsatt arbeidende medlem av kongens familie som skulle ha en ny hund.

– At prinsessen, som sikkert kunne ha skaffet seg en voksen, renraset hund, velger å komme til en omplasseringsorganisasjon og velge seg en liten, eldre blandingshund og gi den mulighet til et nytt, godt liv, gjør inntrykk.

– Det sender signaler om viktigheten av å kunne hjelpe og å ta vare på hunder som trenger et nytt hjem, sier Øyen til NRK.

Faste følgesvenner

Hunder har alltid spilt en stor rolle i prinsessens liv.

Helt fra hun fikk sin første hund av moren og faren til toårsdagen. Hun ga den navnet Vimsa.

Foreldrene, daværende kronprins Olav og kronprinsesse Märtha, sto for dresseringen, men ellers var det med den lille prinsessen Vimsa tilbrakte tiden.

Siden har firbente venner fulgt prinsesse Astrid gjennom hele livet. I både privatliv og offisielt virke.

– Fint å kunne gi hunden et godt liv

I likhet med prinsessens nåværende hund Wilma, var også hennes forrige hund, Tarzan, omplasseringshund.

– Hvorfor har prinsessen ønsket å ta til seg omplasseringshunder?

– Hvis en hund ikke har det godt der den bor, så er det fint å kunne gi den et godt liv. Tarzan hadde ikke hatt det så godt da den kom til meg, men jeg kunne gi den et godt liv, svarer hun.

Norges førstedame

Prinsesse Astrid var Norges førstedame i 14 år.

Hun var bare 22 år gammel da hun plutselig fikk kongeriket i fanget.

Mor kronprinsesse Märtha døde, og prinsesse Astrid ble kastet inn i rollen som Norges førstedame.

Hun representerte kongehuset og Norge i inn- og utland.

Hun var vertinne sammen med bestefar kong Haakon da en ung dronning Elizabeth av Storbritannia kom på statsbesøk til Norge i 1955.

Hun var førstedame ved far kong Olavs side da han tok over tronen.

Og fortsatt stiller hun opp når lillebror kong Harald trenger henne på laget.

Jobber fortsatt for kongehuset: Godt å kunne være til hjelp

I fjor gjennomførte hun 20 oppdrag for kongehuset, hun er styreleder i Kronprinsesse Märthas Minnefond, og hun følger opp sine tolv faste beskytterskap.

– Hva er det som driver prinsessen til å fortsatt stå på?

– At jeg kan være til hjelp for noen. At jeg kan være brukbar til noe ennå. Det er en veldig god følelse.

– Jeg sitter i stol og sånn, men det er jo bena som svikter og ikke så mye hodet, så jeg husker jo ting. Og jeg kan være med på ting. Jeg har jo jobbet med dette i alle år, sier prinsesse Astrid når NRK møter henne i forbindelse med «Året med kongefamilien» i fjor.

Å slutte i sitt kongelige arbeid har prinsessen ingen planer om. Det bør heller ikke fem år yngre kong Harald gjøre, mener hun.

– Nei, han har gitt sitt løfte overfor Stortinget, at han skulle regjere så lenge han levde. Og det holder han på. Og klarer å utføre aldeles glimrende, sier prinsesse Astrid.

– Har man lovet noe, så skal man holde det.