Tine og datterselskapet Diplom-Is følger i Postens fotspor og tar en rekke lastebilaktører til retten.
Publisert: Publisert:
For mindre enn 20 minutter siden
Kortversjonen
- Tine og Diplom-Is krever 88 millioner kroner i erstatning fra lastebilprodusenter for ulovlig kartellvirksomhet.
- Saken gjelder overpris på lastebiler i perioden 1997–2011.
- Inkludert forsinkelsesrenter krever Tine totalt rundt 150 millioner kroner.
- Rettssaken starter 27. oktober og varer til 19. desember.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
Tine og Diplom-Is krever rundt 88 millioner kroner i erstatning og avsavnstapavsavnstapAvsavn er et tap som en eier eller bruksberettiget har fordi de er hindret fra å bruke en gjenstand eller å disponere et økonomisk beløp. De kan da ha krav på en økonomisk kompensasjon. I dette tilfellet mener Tine at de er hindret fra å disponere det de har betalt i overpris. fra fire lastebilprodusenter og til sammen 12 selskaper, etter ulovlig kartellvirksomhet og prissamarbeid.
– Kravet baserer seg på at det er betalt en overpris for lastebilene som følge av produsentenes ulovlige prissamarbeidprissamarbeid Når flere selskaper samarbeider om å sette prisene på produktene sine, ofte for å holde prisene kunstig høye. i perioden 1997–2011, skriver kommunikasjonssjef Tanita Kveinå Gaze i Tine SA i en e-post.
I tillegg til kravet på 88 millioner kroner kommer forsinkelsesrenterforsinkelsesrenterEkstra penger som må betales når en betaling er forsinket, beregnet som en prosentandel av det opprinnelige beløpet. Satsen skal være Norges Banks styringsrente, tillagt minst 8 prosentpoeng (fram til 1. juli 2013 var satsen Norges Banks styringsrente, tillagt minst 7 prosentpoeng). fra 2017, opplyser Tine.
Ifølge regjeringens kalkulator for forsinkelsesrente vil det utgjøre omtrent 72,2 millioner kroner ved rettssakens siste dag i desember.
Totalsummen blir dermed rundt 150 millioner kroner.
Les på E24+
Knallsterkt fraktmarked: – Ekstremt dynamisk
– Vi har ikke så mye mer å tilføye til saken per nå, og ønsker ikke å forhåndsprosedere den, skriver Gaze, som bekrefter at beløpet er i denne størrelsesorden.
Lastebilprodusentene Man, Volvo/Renault, Daimler og Scania, samt enkelte datterselskaper, står på den andre siden når partene møtes i retten 27. oktober i år. Rettssaken er planlagt å holde på helt til 19. desember.
– Daimler bestrider kravet fra Tine, og har utover det ingen kommentar, sier advokat Fredrik Lilleaas Ellingsen i Selmer.
De øvrige selskapenes advokater har ikke ønsket å kommentere saken før den skal behandles i retten.
Møttes på hotell
Det var opprinnelig produsentene Volvo/Renault, Man, Daf, Daimler, Iveco og Scania som fra 2011 ble etterforsket av EU-kommisjonenEU-kommisjonenDen utøvende grenen av Den europeiske union, som blant annet har ansvar for å håndheve EUs lover og regler..
Kommisjonen mente at produsentene brøt EUs konkurranselover ved å samarbeide om prisene på lastebilene de solgte.
Kartellet, som EU-kommisjonen senere har kalt dem, møttes regelmessig og flere ganger i året, enten det var på messer, hoteller eller oftest på produktdemonstrasjoner.
Les også
Posten-seier i omkampen – priskartell må betale 117,7 mill.
Formålet var å utveksle prislister og samkjøre bruttoprisene på lastebiler i EØS-området.
I juli 2016 inngikk samtlige utenom Scania et forlik med kommisjonen. Volvo/Renault, Daimler, Iveco og Daf ble ilagt en bot på totalt oppunder 28 milliarder kroner – den største boten i Kommisjonens historie.
Immunitet
Produsenten Man fikk full immunitetimmunitetBeskyttelse mot straffeforfølgelse, ofte gitt til en part som samarbeider med myndighetene i en etterforskning. for selv å ha varslet fra om kartellvirksomheten, mens Scania på sin side nektet for å ha noe med samarbeidet å gjøre.
I stedet ble sistnevnte ilagt en egen bot av EU-kommisjonen på rundt 8,2 milliarder kroner. Ankesaken her ble avgjort i fjor., ifølge Reuters.
Rettssaken kommer i kjølvannet av at Posten Norge i 2018 fikk gjennomslag i tre rettsinstanser om at slike saker i det hele tatt kunne føres for norske domstoler.
Siden da har Posten først tapt i tingretten og senest vunnet i lagmannsretten mot kartellet.