Tina-Mari lar barna få leksefri: – Kalt inn på rektors kontor hver gang

4 hours ago 2

Firebarnsmoren Tina-Mari Kjensli nekter å tvinge barna til å gjøre lekser, til tross for skolens motstand.
Kjensli mener leksene skaper unødvendig konflikt og stress hjemme.
Kunnskapsministeren og forskere understreker viktigheten av gjennomtenkte lekser og råder foreldre til å samarbeide med lærerne.

Klokken fem på en tirsdag ettermiddag sitter mange norske barn bøyd over en lese- eller matteoppgave, mens foreldrene veksler på å lage middag og passe på at barna faktisk gjør leksene sine.

Slik er det ikke i familien til Tina-Mari Kjensli. Vi møter henne og de fire barna hennes i alderen 7 til 16 i skolegården på Gjerdrum barneskole. Her går fortsatt de to yngste barna, mens de to tvillingbrødrene på 16 gikk der for noen få år siden.

Firebarnsmoren har landet på at det ikke er riktig for henne å tvinge barna til å gjøre lekser, men hun forteller at barna gjør lekser når de selv har lyst til å gjøre det.

– Det er opplæringsplikt i Norge. Men det er ikke lekseplikt, sier Kjensli.

Les hva Kunnskapsdepartementet sier om lekser lenger ned i saken.

Siden barna ikke går på en leksefri skole, har Kjensli møtt en del motstand fra skoleledelsen på avgjørelsen hun har tatt.

– Vi har vel hatt tre eller fire rektorer ved denne skolen mens barna mine har gått der.

– Og hver gang har jeg blitt kalt inn på kontoret, hvor jeg har fått beskjed om at dette er en skole hvor elevene gjør lekser, forteller hun.

Se svar fra rektor lenger ned.

Startet i Spania

Kjensli forteller at hun og tvillingene bodde i Spania frem til midten av tredje klasse. Og de opplevde at det ble en stor overgang da de begynte på skole i Norge.

– I Norge var det kun repetisjon, repetisjon og repetisjon. I Spania var poenget med hjemmearbeid å vise fremgang, og der jobbet de derfor med oppgaver utover det de hadde gjort på skolen, sier hun.

Kjensli opplevde at det norske skoleopplegget bød på for lite utfordringer for barna, og at de skulle «trykkes inn i en boks» som ikke passet for dem.

Gråt og konflikter

For Kjensli ble leksene også en kilde til konflikt hjemme.

– Jeg har blitt sint på sønnen min, fordi jeg har stresset med at han skal gjøre leksene. Derfor ble det viktig for meg å droppe de leksene, fordi det gikk ut over forholdet mitt med barna, sier hun.

Hun opplevde at leksene gjorde hverdagen vanskeligere både for barna og henne.

– De begynte å gråte når de skulle gjøre lekser, fordi de var så slitne etter en lang skoledag – som kanskje også hadde vært vanskelig for dem, sier Kjensli.

Hun forteller at barna også har måttet levere lekser på spesifikke dager, i stedet for at de har hatt hele uken på seg. Dette gjør det enda vanskeligere, mener Kjensli, som også er opptatt av at barna trenger hvile etter skoletid.

Kjenslis sønn Adrian (16) støtter moren i at lekser kan påvirke familier negativt.

– Det kan skape dårlige relasjoner mellom voksne og barn. For eksempel hvis foreldrene er opptatt med middag eller noe annet, så kan de bli sure hvis barna maser om hjelp med leksene.

– Lytt til sjefen i klasserommet

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har vært tydelig på at læreren må få tilbake sjefsrollen i klasserommet, og det er oppfatningen hennes også i denne saken.

Hun mener at konsekvensen av at foreldre ikke følger opp skolens leksepraksis, er at barna vil kunne henge etter i undervisningen, noe som igjen kan bidra til at altfor mye av lærerens tidsressurser brukes på en enkelt elev.

– Fra Kunnskapsdepartementet anbefaler vi foreldre å lytte til lærerne som er sjefen i klasserommet. Det er de som har ansvaret for opplæringen og har klart best kompetanse for hvordan barn lærer best.

– Plikten til tilpasset opplæring gjelder også for lekser, så lærerne skal se an elevene, og passe på at leksene ikke går ut over hviletiden og fritiden til elevene, påpeker kunnskapsministeren overfor VG.

Står frem på foreldremøter

Tina-Mari Kjensli forteller at hun alltid pleier å reise seg på foreldremøter for å fortelle om sitt leksefri-standpunkt, og at hun sier at hun vil være der for andre foreldre med samme tanker.

Lærerne reagerer veldig forskjellig, og Kjensli har forståelse for at noen kan bli oppgitt over leksefri-avgjørelsen.

– Selv om jeg har vært tydelig på at vi er leksefri, så hender det at barna får meldinger med hjem av typen «Hei, det hadde vært fint om norskleksen blir gjort til i morgen, for den skulle vært levert i dag».

Kjensli sier at det har vært tilfeller der klassen til barnet hennes ikke har fått belønning, fordi ikke alle har levert leksene sine.

– Da blir det kollektiv avstraffelse fordi mitt barn ikke leverer.

På den annen side forteller Kjensli at hun også har fått tilbakemelding fra lærere om at de ser at hun kjemper for ungene sine og gjør det hun mener er riktig for dem.

– Men samtidig sier de at «mine hender er låst», og at de ikke vil ha problemer med skoleledelsen.

Bør man droppe lekser i norsk grunnskole?

aJa, det er en plage for både foreldre og barnbNei, lekser er bra for barnacAner ikke

Støtte fra andre foreldre

Kjensli forteller at hun også får støtte fra andre foreldre som sliter med leksesituasjonen hjemme.

– Så fort jeg beveger meg inn på skoleområdet, så kommer det spørsmål om hvordan vi får det til. Andre igjen forteller om sine erfaringer med at skoleledelsen, eller om at de opplever at det er en kamp å få barna til å gjøre lekser, sier hun.

Hun forteller at foreldre prøver å lokke med is, sjokolade eller spillpenger med for å få barna til å gjøre lekser.

Vanskelig å stå imot

Kjensli erkjenner at det ikke er lett å gå imot systemet.

– Det er absolutt ikke en enkel vei å gå, for du kan oppleve å bli fryst ut. Du blir fort sett på som hun moren som er vanskelig.

– Hva vil du si til andre som vurderer å la barna slippe lekser?

– Jeg vet at det ikke er noe lett å stå i, så jeg vet ikke om jeg ville råde folk til å gjøre det. Da må de føle seg sterke nok, sier hun.

– Men for barnas del, angrer du på at du har tatt dette standpunktet?

– Nei, for jeg vil heller lage vafler med barna mine og kose meg med dem.

– Særlig når de har et «sammenbrudd» etter en tøff dag på skolen, vil jeg heller være der for dem enn å si at de skal gjøre matteleksen sin.

– Et skritt foran læreren

Tvillingsønnene til Kjensli går nå i første klasse på videregående, og Adrian sier at det har gått helt fint med ham så langt, til tross for at moren ikke har tvunget ham til å gjøre lekser i grunnskolen.

– De andre i klassen har sagt at jeg noen ganger ligger et skritt foran læreren, sier 16-åringen, som går på en informasjonsteknologi- og medieproduksjonslinje.

I stedet for lekser har han fått mulighet til å leke seg med koding etter skoletid, og han er nå i gang med å programmere et eget spill.

Kjensli mener at barna utvikler seg i sitt eget tempo uten leksepress.

– Jeg ser at alle barna mine utvikler seg i helt riktig tempo, i forhold til seg selv, avslutter hun.

Rektor: – Ikke lykkes godt nok

Ved Gjerdrum barneskole er de opptatt av at lekser skal være et positivt bidrag til elevenes læring, og ikke en unødig belastning, opplyser rektor Therese Peeters til VG.

– Vi er ikke en leksefri skole, og det er fordi vi ser at lekser kan styrke læring, gi øving og utvikle gode arbeidsvaner. 

Rektor forteller at de ser i denne saken at de som skole ikke har lykkes godt nok med å formidle hensikten med lekser, eller de tilpasningene som kan gjøres til elevenes beste. 

– Dette tar vi på alvor, og fremover vil vi være tydeligere i vår kommunikasjon, slik at lekser i større grad oppleves som meningsfulle, tilpasset hver enkelt elev og i tråd med vår intensjon.

– Vi ønsker bedre dialog med familien og starter med å invitere til et møte med oss ved første anledning, sier Peeters.

Bakgrunn for Gjerdrum barneskoles leksepraksis

Har samarbeidet med professor i pedagogikk Thomas Nordahl, som peker på at lekser kan være et nyttig pedagogisk virkemiddel – når de gis på riktig måte. 
Forskning viser at lekser har størst effekt når de bygger på gjennomgått stoff, gir elevene en reell mulighet til å mestre oppgavene uten hjelp fra voksne og ikke gis i for stort omfang. 
Skolens mål er at lekser skal bidra til læringsglede og mestring. Legger vekt på forskningsbasert praksis, individuell tilpasning og et godt samarbeid med hjemmet. 
En viktig del av leksenes funksjon for oss, er å gi elevene rom for mengdetrening og øving. Forskningen viser at jevnlig repetisjon og praktisk bruk av ferdigheter styrker læring og gjør kunnskapen mer varig.
Vår erfaring er at leksene fungerer best når skolen og hjemmet har en felles forståelse for hva som er hensikten med leksene, og når vi legger til rette for at elevene kan gjennomføre dem selvstendig.

Forsker: – Må være gjennomtenkt

Lekser kan bidra til læring og utvikling av gode arbeidsvaner. Samtidig kan de skape stress, konflikter og større forskjeller mellom elever, ifølge professor Cecilie Pedersen Dalland ved OsloMet.

I 2021 ble et forskningsarbeid hun og kollegaer hadde gjort på hjemmeskole under koronapandemien publisert. Der kom det tydelig frem at mange norske elever har fått for dårlig oppfølging og hjelp til skolearbeidet.

– Jeg kan ikke si at jeg er for eller imot lekser, men jeg mener det må gis med en gjennomtenkt begrunnelse.

Ifølge Dalland kan lekser ha en viktig funksjon dersom de tilpasses elevene og følges opp av læreren.

– Lekser kan gi repetisjon, automatisering og øving, for eksempel i lesing, matematikk og språk. De kan også være med på å utvikle arbeidsvaner, ansvarsfølelse og selvstendighet, sier hun.

Cecilie Pedersen Dalland

OsloMet

– Finn løsninger sammen

Dalland understreker at lekser bør være oppgaver elevene mestrer på egen hånd.

– Foreldrenes rolle bør først og fremst være å legge rammer rundt lekselesingen, ikke å undervise.

Hun minner også om at lærere bør spørre seg hvorfor de gir lekser.

– Lekser som bare gis av tradisjon eller som ikke følges opp, har liten verdi. Elever ønsker at arbeidet deres skal bli sett. Det handler mer om hvilke lekser som gis, og hvordan de følges opp, enn om hvor mye lekser elevene faktisk gjør.

– Hvis foreldre merker at leksene blir en belastning, må de ta kontakt med skolen. Og hvis læreren ser at eleven ikke gjør lekser, må de snakke med foreldrene. Det handler om å finne løsninger sammen, sier Dalland.

Hun mener fleksibilitet kan være avgjørende:

– Dersom lekser gjør at et barn mister motivasjonen for å gå på skolen, kan det være bedre å droppe leksene og heller prioritere at barnet faktisk møter opp.

– Lekser bør aldri være en automatisk praksis. Enten man velger å ha dem eller ikke, må det være et bevisst og pedagogisk begrunnet valg.

– Må tåle frustrasjon

Kunnskapsminister Nordtun støtter forskeren i at lekser må være et velbegrunnet valg.

– Hvordan mener dere at skolen bør møte foreldre som har landet på at de ikke vil tvinge barna til å gjøre lekser?

– De bør forklare dem viktigheten av at alle elever følger lærerens plan for opplæringen.

– Hvilke råd har du til foreldre som synes at lekser skaper mye frustrasjon og dårligere relasjoner i hjemmet?

– Livet handler også om å tåle enkelte frustrasjoner. I så måte er å gjøre lekser for de fleste en mild frustrasjon sammenlignet med andre forhold som vil dukke opp underveis i livet.

Kunnskapsdepartementet om lekser i norsk skole

Det er opp til den enkelte skole eller kommune å bestemme om det skal gis lekser.
Opplæringsloven sier at elevene kan bli pålagt å gjøre oppgaver utenom skoletiden (lekser).
En skole som gir lekser må passe på at leksene ikke går ut over hviletiden og fritiden til elevene.
I tillegg gjelder plikten til tilpasset opplæring, og det kan innebære at noen elever bør få andre eller færre lekser enn andre, eller ikke i det hele tatt.
Når lekser gis på en god måte, og man får tilbakemeldinger fra læreren, kan leksene gjøre at elevene lærer mer.
Forskning viser også at de som gjør lekser, gjør det bedre på prøver.
Jo eldre man blir, jo mer nyttig kan det være med lekser.
Det er viktig at lekser inngår i en pedagogisk sammenheng.
På ungdomstrinnet og i videregående skole kan manglende innleveringer av lekser påvirke karakteren i orden eller oppførsel dersom dette er omtalt i skolereglene.

Read Entire Article