Tina kjøpte billig bolig for mer frihet

– Det var viktig for meg at jeg ikke lånte opp mot maks, sier Tina Nordby Jacobsen.

Hun har tidligere eid funkisbolig i Vennesla. Huset på 340 kvadratmeter var et av de dyreste i kommunen det året.

Så ble huset solgt, og hun skulle på ny kjøpe bolig. Denne gangen ble det et langt billigere rekkehus på 100 kvadratmeter.

For henne handler det om følelsen av frihet.

– Jeg kan gjøre hva jeg vil. Det handler ikke om å bruke masse penger, men om å kunne velge. Enten det er å ta en roligere periode i livet, eller å unne meg opplevelser uten at det styres av boliglånet.

Bruker mer på bolig

Ifølge tall fra SSB har kostnadene for de som eier sin egen bolig i snitt økt med over 50.000 kr fra 2020 til 2024:

Økningen er størst for de som eier egen bolig, og aller størst for de med store boliglån, mye på grunn av høyere rente.

Tallene viste også at de som brukte 40 prosent eller mer av inntekten sin på boutgifter økte.

– Mange av oss kjøper bolig helt opp mot grensen. Det gjorde jeg også. Hva ga det meg egentlig?, spør Tina Nordby Jacobsen.

Strekker strikken

– Det handler egentlig om at prisene på bolig har blitt så høye at folk må låne ganske mye mer penger for å få råd til å kjøpe. Utgangspunktet er at pris på bolig er høy i forhold til inntekt.

Det forteller Anne Wenche Emblem. Hun har doktorgrad i økonomi og har forsket på bolig og eiendomsøkonomi.

Hun sier at det er et typisk norsk fenomen at mange vil eie sin egen bolig.

– Det er det vi alle har som mål for voksenlivet.

Men det er mange som vil ha de samme boligene.

Da blir det fort mange om beinet, og når tilbudet ikke er tilstrekkelig for å dekke etterspørselen, så presses prisene opp, forklarer hun.

– Alle trenger et sted å bo, men å bo i «riktige» områder, ha en bolig med toppkvalitet, som helst skal være en ny. Det presser prisene opp.

Vil ha nytt

Eiendomsmegler i Privatmegleren, Sindre Lian, sier at mange ønsker innflytningsklare boliger.

– Minst mulig arbeid. De fleste vil komme til dekket bord, sier han.

Han anbefaler folk å tenke langsiktig, og finne seg et sted man kan tenke seg å bo i minst fem år.

– Utover det så er det å finne det som passer deg, uten å bo deg i hjel på kostnader. Ha litt ekstra å rutte med også.

I Norge er det regelverk for utlån som skal sikre at man ikke tar opp for mye lån.

Divisjonsdirektør Ann Mari Berg Fjelltveit i DNB sier at noen gjerne vil strekke seg tett opptil maksgrensen for få tak i boligen man ønsker seg, særlig i etableringsfasen og i områder hvor det kan være vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet.

– Vi har mange samtaler med kunder om hva slags press de potensielt legger på økonomien sin dersom de kjøper bolig for maksgrensen i finansieringsbeviset de har fått. For eksempel kan det være man ønsker å reise innimellom eller at man har hobbyer som koster litt.

Finne balansen

Da Tina Nordby Jacobsen flyttet inn i den nye boligen sin, var det viktig å skape et hjem.

Hun hadde også lyst til å se hva hun kunne skape med langt mindre, og med egne hender.

– Da jeg tok over rekkehuset hadde jeg ikke brukt en drill før. Men så gikk det vel en liten faen i meg. Dette skal jeg klare.

Med mindre lån fikk hun overskudd til å sette sitt eget preg på huset.

– For meg har trygghet, frihet og skaperglede betydd langt mer enn å eie et flott hus.

Derfor la hun en plan, og engasjerte interiørdesigner Camilla Bakken.

Sammenligning av to bilder

Før

Etter

Camilla Bakken

Bakken har selv kjøpt billigere bolig for å leve «friere», og mener nordmenn sitter fast i et hamsterhjul ingen trives i.

– Vi legger helt sinnssyke summer i selve boligen. Du kan egentlig kjøpe langt rimeligere baser og få til så mye mer enn du aner, forteller Bakken.

Hun oppfordrer folk til å finne en balanse, som verken krever totalrenovering eller et helt nytt hus.

– Jeg skulle ønske vi fant roen litt midt på. Du kan få det fint i en billigere bolig også. Lær deg hvordan du skal se potensialet i rimelige objekter.