Tilbake i H-blokka

7 hours ago 1

– Nå er vi inne på Statsministerens kontor. Mitt kontor er der, eller det var der.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) står på takterrassen øverst i Høyblokka, også kjent som H-blokka.

Forrige gang VG var med ham for å besøke det gamle kontoret var i 2013, to år etter terrorangrepet 22. juli.

Den gang var det tømt for møbler og bildene fjernet.

Nå er hele kontoret borte. Det har blitt en takterrasse med utsikt over nesten hele Oslo.

Stoltenberg forteller hvor han gikk inn hver morgen til det som var hans kontor som Norges statsminister i 2000 til 2001, og fra 2005 til juli 2011.

De to øverste etasjene i Høyblokka er nemlig revet, og bygget er tilbakeført til sin opprinnelige høyde fra 1958.

– Det er en merkelig opplevelse. Dette var jo inne på mitt kontor. Denne utsikten her har jeg sett på i timevis, sier han.

Mandag var VG med Stoltenberg på hans første omvisning i den splitter nye og ferdige Høyblokka, 14 år etter terrorangrepet mot AUF og Arbeiderpartiet.

Åtte mennesker ble drept i bombeeksplosjonen utenfor Høyblokka. 69 personer ble drept på AUFs sommerleir på Utøya.

– Det er rart å være her. Det er både vemodig og litt trist fordi det minner meg om det som skjedde her, menneskene som ble drept og alle de store ødeleggelsene.

– Men akkurat det at kontoret er revet, er ikke så vemodig. Jeg synes det er fint at blokken er satt tilbake til sånn det var, legger han til.

Stoltenberg har tatt på seg vernesko, rød hjelm og gul vest.

Noen steder i regjeringskvartalet er helt likt slik han husker det før terroren. Andre steder er totalt forandret.

Da det smalt 22. juli 2011 var Stoltenberg i statsministerboligen for å jobbe med en tale til AUFs sommerleir.

Mens høyblokka ble evakuert snakket han med en rådgiver på telefon som selv var i bygget. Rådgiveren fortalte om drepte, og det begynte å gå opp for dem at dette var noe mer enn en ulykke.

Stoltenberg ble selv evakuert ned i et trygt rom. Frykten var at terroristen skulle ha statsministerboligen som sitt neste mål.

– Mens vi satt der nede fikk vi meldinger fra Utøya og da skjønner vi etter hvert at angrep nummer to ikke var statsministerboligen, men Utøya.

– Da jeg et par timer senere fikk beskjed om at Monica Bøsei, som jeg kjente veldig godt og som var «Mor Utøya», lå død foran hovedhuset. Da ble det veldig virkelig.

14 år senere tenker han fremdeles ofte på terrorangrepet.

– Jeg tenker på det ofte fordi det var så vondt og dramatisk. Ofte tenker jeg på det med sorg, men også at jeg er heldig som får sitte i en regjering med så mange overlevende, sier han.

– Nå går jeg forbi her hver dag på vei til jobb. Da kan jeg tenke: her er det en byggeplass fordi en mann sprengte en bombe.

Etter 22. juli har vi hatt 25. juni-terroren mot Pride og høyreekstreme Philip Manshaus som drepte stesøsteren sin Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) og angrep Al-Noor moskeen i Bærum.

– Har vi levd opp til ditt budskap om «mer demokrati, mer åpenhet, men aldri naivitet»?

– Det er jo ikke noe du får til, eller ikke får til. Det er noe du strekker deg mot. Hver dag må vi stå opp for mer åpenhet, demokrati og at vi aldri skal være naive.

– Kan man helgardere seg mot sånne angrep i det hele tatt?

– Det er ikke mulig å forestille seg et samfunn med full sikkerhet mot terror. Du kan lage flere fysiske sikringer som beskytter viktige institusjoner, men det vil alltid være sårbare deler av samfunnet som man ikke kan ha full beskyttelse av hele tiden. Noe garanti har man ikke og kommer aldri til å få.

Stoltenberg går opp trappene i det flunkende nye bygget. Den karakteristiske naturbetongen, treverket, Picasso-kunst på veggene, både inne og ute.

For de som har levd halve livet mens regjeringskvartalet først og fremst har vært en byggeplass, minner Høyblokka kanskje mest om NRK-serien «Makta».

– Det er veldig fint her! konstaterer Stoltenberg.

Landets neste regjering blir de første som flytter inn i det nye regjeringskvartalet.

– Det er enda et uttrykk for at terroristen ikke vant frem. Han ville ha et helt annet Norge. Heldigvis og selvfølgelig vant han ikke frem, men det var skremmende å oppleve hvor mye vold og utrygghet en mann kunne skape.

I den første tiden etter terroren var fokuset på at Norge og vårt demokrati ble angrepet.

– Jeg tenker at vi ikke kommuniserte så tydelig at det var et politisk angrep mot AUF og Arbeiderpartiet. Det er modige personer som Tonje Brenna og AUF som var tydelige på. Det var en høyreekstremist som brukte sin ideologi til å angripe mennesker han var uenig med og bokstavelig talt ville ta livet av. Det var et politisk angrep med et politisk formål.

– Det er smertefullt å tenke på hvor mange av dem han drepte som i dag kunne vært viktige samfunnsbyggere.

– Også er det ingen motsetning mellom dét og budskapet i dagene etterpå, at det var et angrep på Norge og demokratiet vårt. Hvorfor det tok noen år for å erkjenne, har jeg ikke noen god forklaring på, men det gjorde det.

Sånn blir flyttingen

2200 ansatte skal etter planen flytte tilbake første halvår 2026.

Justis- og beredskapsdepartementet skal inn i Høyblokka.

Statsministerens kontor, Utenriksdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet skal flytte inn i D-blokken, mens Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet skal inn i A-blokken. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet vil bli fordelt mellom A- og H-blokken.

– Trusselsituasjonen er annerledes nå enn da byggingen her ble igangsatt for fjorten år siden. Er regjeringskvartalet bygget for dagens trusler?

– Vi som er politikere må stole på de som er eksperter. Jeg har ikke vært inne i de enkelte vurderingene, men jeg har tillit til at de som har håndtert dette gjennom mange år har gjort en god jobb. De truslene vi står overfor nå er ikke militære trusler. Det er alle mulige former for spionasje, sabotasje og det er mye man kan gjøre for å beskytte seg mot det.

Regjeringskvartalet er bygget for fredstid, påpeker prosjektleder Øystein Grande.

– I en krigssituasjon vil ting bli ganske annerledes, da tror jeg ikke det vil sitte mange i disse byggene, sier han.

– Å bygge opp igjen har gitt oss en unik mulighet. Vi får bygget ny sikker infrastruktur, i tillegg til at vi får vesentlig bedre kontroll på tegninger og underlag som fremmed etterretning bruker for å planlegge og gjennomføre spionasje, sier sikkerhetsansvarlig Espen Steen Lengard.

Stoltenberg står i forværelset til den nye statsrådssalen øverst i Høyblokka.

– Her er vi. Det har tatt 14 år å bygge opp igjen Høyblokka, og så mange mennesker ble drept. Hvordan er det å tenke på at alt var én manns verk?

– Det er uvirkelig. Jeg kunne ikke forestille meg i dagene etterpå at det ville ta fjorten år fra det skjedde til det ble ferdig, sier Stoltenberg.

– Men for meg personlig har det på en måte gått veldig fort. Jeg var med de første rundene, men så forsvant jeg til Nato. Jeg klarte ikke å følge med, var et annet sted i verden og mentalt. Så kom jeg tilbake, og det er ganske ferdig her.

Å markere 22. juli er både vondt og fint, synes han.

– Vi får være sammen, minnes, hedre og snakke om politikk. I år er annerledes fordi jeg har vært ti år i Nato og gjest på minnemarkeringene. Nå er jeg tilbake i Ap for fullt, og sammen med de som ble angrepet.