– Det er ikke lukket, men vi er bekymret for at dette går ut av kontroll. Det er mer enn nok pressefolk her fra før.
Det sa bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen til NRK.
Mandag startet rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen, som er tiltalt for mishandling i nære relasjoner mot sine to barn, Jakob Ingebrigtsen og hans lillesøster.
Under rettssaken var to tiktokere til stede. Disse ble fort bedt om å forlate salen av Larsen.
Her kan du høre bistandsadvokaten forklare hvorfor:
Hvem var de folka der?
Det var influensere som lager Tiktok-innhold
Men rettsaken er vel i prinsippet åpen.
Et tilleggspørmsål, Larsen. Rettsalen er vel i prinsippet åpen?
Jo, jo, men de som skal være her, -
- er pressefolk eller folk som har rett til å være til stede.
At det går influensere rundt i gangen, syns vi ikke er greit.
Anser du salen som lukket for tilhørere?
Ikke lukket, men vi er bekymret for at dette kommer ut av kontroll.
Det er mer enn nok pressefolk her fra før.
Opptaket ble gjort på mandag rett etter at hendelsen skjedde.
– Jeg ser jo at folk som er opptatt av sikkerhet for pressen og folk flest støtter dette at vi ikke kan ha tiktokere i salen. De skjønner ikke hvordan en straffesak fungerer, og det gjør jo dere som står her, sier Mette Yvonne Larsen til NRK.
– Viktig at vi har spilleregler
Asbjørn Strandbakken er professor i rettsvitenskap ved Universitet i Bergen.
Han mener det er problematisk at tiktokere kommer til rettssaker for å lage innhold.
– Ofte kommer personlige opplysninger frem i en rettssak, sier han.
Asbjørn Strandbakken, professor i rettsvitenskap ved Universitet i Bergen.
Foto: Jens Helleland Ådnanes / UiBHan peker på at det er regler både for hvordan slike opplysninger skal håndteres og formidles. På forhånd er det veldig vanskelig å vite hvilke typer opplysninger det vil være snakk om under en rettssak, forteller Strandbakken.
I utgangspunktet kan hvem som helst være til stede under en åpen rettssak. Dette kalles offentlighetsprinsippet.
Strandbakken mener at åpne rettssaker er viktig for at folk skal ha tillit til systemet.
Men det betyr ikke at man kan publisere fritt fra en rettssak, påpeker han
– Det er viktig at vi har spilleregler for hvordan opplysningene som fremkommer, håndteres, sier forskeren.
Gruppevoldtektssaken
Strandbakken er overrasket over at man ikke allerede har vurdert om dagens regler er tilstrekkelige, etter erfaringene fra overgrepssaken i Bergen.
Det er nemlig ikke første gang at tiktokere deltar på rettssaker for å lage innhold.
I 2023 var tre menn i 20-årene var tiltalt for å ha gruppevoldtatt en kvinne i 20-årene. De ble dømt i Hordaland tingrett i 2023, men frikjent i Gulating lagmannsrett i fjor.
Saken i tingretten eksploderte i sosiale medier. Blant annet ble navnene til de tre tiltalte og den fornærmede publisert på sosiale medier.
En mann ble også kastet ut av rettssalen fordi han filmet under rettssaken. Han delte også bilder og videoer fra rettssaken på Instagram og TikTok, der de tiltalte ble identifisert.
TikTok-videoene fikk nesten én million sidevisninger på bare to uker.
Den kjente artisten «Kamelen» filmet også en av de tiltalte på en bensinstasjon og la ut videoen i sosiale medier. Han ble siktet og måtte betale et forelegg på 20.000 kroner.
– Når det gjelder tradisjonelle medier er jeg ikke bekymret. De vet hvilke regler som gjelder. De vet hvilke spilleregler som gjelder og de har en ansvarlig redaktør, sier Strandbakken.
– Men i lys av det vi erfarte forrige gang, så tenker jeg at det er all mulig grunn til å se på om dagens regler er tilstrekkelige, sier han videre.
– Bra med offentlighet rundt rettssaker
Espen Wangberg er advokat og nestleder i forsvarergruppen i Advokatforeningen.
Wangberg ser både positive og negative sider ved at tiktokere lager innhold fra rettssaker.
Advokat Espen Wangberg.
Foto: Nadir Mohammad Alam / NRK– På den ene siden er det bra med offentlighet rundt rettssaker. Og det er kanskje bra at man har en plattform der man treffer unge, slik at de blir orientert, sier han.
Wangberg peker på at den store utfordringen er balansegangen mellom offentlighetsprinsippet og hensynet til de private partene.
– Offentlighet er fint, men risikoen er at man ikke klarer å holde tunga rett i munnen på hva man formidler, legger han til.
Advokaten mener på generelt grunnlag at det er feil å kaste folk ut av rettssalen uten at de har gjort noe som faktisk er galt eller i strid med reglene.
– Men hvis de faktisk ikke klarer å følge reglene så er det greit å stenge dem ute, sier Wangberg.
Han tror at tiktokere i rettssaler er noe vi kommer til å se mer av i fremtiden.
Han tror blant annet at dette er problemstillinger som vil kunne bli aktuelle i Høiby-saken, dersom Marius Borg Høiby blir tiltalt og saken ender i retten.
– Det er en sak der det kommer til å eksplodere hvis det blir en rettssak. Da vil man nok få store problemer med å håndtere det, tror jeg.
Burde ha retningslinjer for bruk av sosiale medier
Rune Bård Hansen er dommer i Agder lagmannsrett og en av dommerne i Dommernes mediegruppe.
Han mener at når det kommer nye metoder for å spre kunnskap fra retten, bør man forsøke å håndtere situasjonen tidlig og på en positiv måte for å unngå at negative tendenser sprer seg.
Rune Bård Hansen, dommer i Agder lagmannsrett.
Foto: Vidar Ruud / NTBMen samtidig bør domstolene være åpen for innspill fra de som lager innholdet, forklarer han.
Hansen tror at dagens regelverk i stor grad er dekkende.
– Men det kunne jo hende at man fra domstolshold, for eksempel burde utarbeide noen regler eller retningslinjer for bruk av sosiale medier i forbindelse med rettssaker og hvordan man bør håndtere det, sier han.
Publisert 26.03.2025, kl. 18.37