Tidligere Etikkråd-leder i strupen på Stoltenberg

– Argumentasjonen for å sløye Etikkrådet er usedvanlig svak, mener Ferd-sjef Johan Andresen.

Eier og styreleder i Ferd-konsernet, Johan Andresen, ledet Etikkrådet i åtte år. Han er også blant Norges rikeste. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / E24

Andresen ledet Etikkrådet fra 2015 til 2023.

I en kronikk i E24 går han hardt ut mot Stortingets avgjørelse om å fryse Etikkrådet mens et utvalg ser på Oljefondets etiske regelverk.

Finansminister Jens Stoltenberg drev frem forslaget. Han fryktet utelukkelser av amerikanske tek-giganter etter at anleggsmaskinprodusenten Caterpillar ble utelukket i august.

– Nå er det på tide å si ifra, skriver Andresen.

Milliardæren mener grepet kan «bety slutten på en internasjonal institusjon som er langt viktigere enn de fleste tror». Han kaller det også «dramatisk for Etikkrådet som institusjon, og i hvert fall slutten på dets uavhengighet».

– Jeg synes kort sagt argumentasjonen for å sløye Etikkrådet, og dermed svekke troverdigheten til hele den ansvarlige forvaltningen de er en del av, er usedvanlig svak.

– Argumentrekken er så partiell, så lite sammenhengende, og med en så liten forståelse for risiko og fondets anseelse internasjonalt og i Norge, at det må være noe annet som ligger bak.

Tidligere denne uken trakk Cecilie Hellestveit seg fra rådet.

– Konklusjonen står seg ikke

Andresen avviser at Caterpillar-saken skapte en presedens som senket terskelen for utelukkelse, og at tek-giganter som Microsoft, Meta og Amazon sto for tur.

– Denne konklusjonen står seg ikke, skriver han.

Det er Norges Bank som tar slike beslutninger etter anbefaling fra Etikkrådet. De kan også velge eierskapsutøvelse istedenfor utelukkelse, eller sette selskaper til observasjon, påpeker Andresen.

Han mener Caterpillar-saken var spesiell, fordi selskapet visste at leveranser gikk via den amerikanske regjeringen direkte til israelske forsvarsstyrker, men ikke ville stoppe det.

– Denne vare- og serviceflyten er unik, og medfører en mye høyere risiko for medvirkning til folkerettsbrudd enn det de store teknologiselskapene normalt ville utsette seg for.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) og sjefen for Oljefondet, Nicolai Tangen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Caterpillar-utelukkelsen har skapt sterke reaksjoner i USA. Den siste uken har E24 skrevet at lederen av senatet raste mot Norge, og at Florida truer med å sette Oljefondet på en svarteliste.

– Vil ikke bli tatt på alvor

Oljefondet påtar seg en risiko ved å ikke kunne utelukke selskaper, ifølge Andresen.

– Uten at selskapene frykter offentlig observasjon eller utelukkelse, så vil ikke Etikkrådet bli tatt på alvor av selskapene de ønsker å komme i kontakt med. Ingen trussel om utelukkelse gir ingen troverdighet, og ingen deling av informasjon fra selskapene. Rådene blir derfor til lite nytte for banken.

Etikkrådet har flere kriterier når de vurderer utelukkelser, og Andresen mener det kloke ville vært å fryse og utrede ett av dem: «alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig og konflikt».

– Etikkrådet bør få fortsette sitt arbeid på alle øvrige områder, herunder å fortsatt kunne avgi tilrådninger om utelukkelser.

– Det er jo ikke slik at risiko for korrupsjon, tvangsarbeid og ødeleggelse av naturmangfold forsvinner fra porteføljen bare fordi vi vedtar at vi ikke vil se den veien.