Tidligere Aker-topp om sjøfly-avtale: – Trodde jeg betalte til Norsk Industri

Sverre Skogens navn ble oppført på 22 restaurantregninger på fem år. Den tidligere Aker-toppen sier at han ikke var med på noen av dem.

Sverre Skogen, som i 20 år var Stein Lier-Hansens hyttenabo, forklarte seg om middager og sjøflyturer i sal 207 torsdag. Foto: Privat/Tore Kristiansen

Mellom 2019 og 2023 betalte Norsk Industri over 75.000 kroner for restaurantbesøk hvor Sverre Skogen skal ha vært til stede. Theatercaféen, Ling Ling, Bølgen & Moi og Alex Sushi står på listen over etablissementer hvor Skogen og Lier-Hansen skal ha spist sammen.

– Jeg har spist ute med Stein én gang. Det var 23. januar 2023, sa Skogen.

Dette restaurantbesøket sto imidlertid ikke på listen over de 22 restaurantbesøkene Økokrim mener Norsk Industri ikke skulle betalt for. Skogen kunne fortelle at middagen skjedde i forbindelse med etableringen av stiftelsen Redd Villreinen.

Dette kom frem da Sverre Skogen torsdag vitnet i rettssaken mot den tidligere Norsk Industri-direktøren. Skogen var i en årrekke Lier-Hansens hyttenabo på Hardangervidda.

Og det er betalinger for sjøflyturer til de eksklusive jaktområdene på vidda som var hovedtema i Skogens vitneforklaring.

E24 avslørte i mars 2024 at Lier-Hansen hadde fått Skogen til å overføre penger til sin private konto for sjøflyturer Norsk Industri også betalte for. Seks dager senere ble Lier-Hansen siktet av Økokrim for grov økonomisk utroskap.

Lier-Hansen har i retten erkjent at han mottok 759.000 kroner fra Skogen for sjøflyreisene Norsk Industri også betalte for, og at han beholdt pengene selv.

– Det var feil. Jeg skal ikke engang prøve å begrunne det, uttalte Lier-Hansen tidligere i hovedforhandlingen.

Invitert med på sjøfly-avtale

Sverre Skogen overtok i 2003 som leietager av Sandvatn-terrenget etter Lier-Hanssen, som hadde slått til på et tilbud om å heller leie naboterrenget Dargesjå. Siden terrengene ligger langt inn på vidda, var det nødvendig å bruke helikopter eller sjøfly, forklarte Skogen.

I 2015 skal Lier-Hansen ha kommet til Skogen og fortalt at Norsk Industri hadde en rabattavtale med sjøflyselskapet som drev med transport til Hardangervidda. Årsaken til at Norsk Industri hadde en slik rabattavtale, skal blant annet ha sammenheng med flyginger til industribedrifter på Vestlandet. 

– Stein sa at han hadde forespurt regnskap hos Norsk Industri om han og jeg kunne koble oss på den avtalen. Forutsetningen var at Norsk Industri ikke skulle ha noen utlegg eller noe bryderi med selve fakturaene, forklarte Skogen.

I E24s artikkel om sjøflypengene beskrev Skogen rabattavtalen slik:

• Hver vår skulle Skogen betale et forskudd på 30.000 kroner til Norsk Industri for å bli med på rabattavtalen.
• Etter jaktsesongen summerte Scandinavian Seaplanes flygingene, og laget to fakturaer: En for flyginger til Dargesjå, og en for flyginger til Sandvatn. Begge fakturaene ble sendt til Norsk Industri som betalte til sjøflyselskapet.
• Lier-Hansen ga så beskjed til Skogen om hvilket beløp Skogen skyldte for sjøflytransporten: Summen for flygingene til Sandvatn, fratrukket rabatten på 30 prosent og forskuddet på 30.000 kroner.

Skogen beskrev avtalen på samme måte i sin vitneforklaring.

– Jeg synes det hørtes ut som helt rimelige forutsetninger, sa han om rabattavtalen.

Medaktor Ida Dahlgren Hansen stilte spørsmål om restaurantbesøk, sjøflyregninger og jaktradio-frekvenser under utspørringen av Sverre Skogen. Foto: Tore Kristiansen / E24

Han fortalte følgende om hvordan oppgjøret ble foretatt:

– Jeg fikk tilsendt lister over turer og passasjerer fra sjøflygerne. Etter at jeg hadde godkjent dette, fikk jeg en tekstmelding fra Stein om oppgjøret. Summen jeg betalte var totalbeløpet, fratrukket rabatten på 30 prosent som Norsk Industri hadde og forskuddsbetalingen på 30.000 kroner. Nettobeløpet betalte jeg til det som ble oppgitt til å være Norsk Industri sin konto, forklarer Skogen. 

– Ville du betalt til Stein Lier-Hansen hvis du visste at Norsk Industri betalte? spør medaktor Ida Dahlgren Hansen.

– Nei, naturligvis ikke. Men jeg ville betalt til Stein privat, hvis han hadde sagt at han skulle gjøre opp med Norsk Industri i etterkant, svarer Skogen.

– Jeg har hele tiden hatt en opplevelse av at jeg betalte til Norsk Industri.

Oppfattet at Lier-Hansen jaktet privat

Påtalemyndigheten benyttet også anledningen til å spørre Skogen om han som hyttenabo hadde noen oppfatninger om det foregikk representasjonsjakt på Dargesjå.

– Det var ikke det inntrykket jeg hadde. Jeg kommuniserte på forhånd med dem som skulle være der, og det var relativt kjente navn, sier Skogen og nevnte blant annet navnene til to av jaktkompisene Lier-Hansen er tiltalt for å ha fremleid Norsk Industri-hytta til, svarte han.

– For meg handlet det om å vite hvem som var til stede, slik at vi kunne koordinere det praktiske. De siste årene var Lier-Hansen stort sett der de to siste ukene av jakten. Da samarbeidet vi godt, blant annet om hvor dyrene befant seg. Av og til hadde han med seg kona og noen andre. Jeg la meg ikke bort i hvem det var, men jeg fikk ikke inntrykk av at dette var representasjon, sa Skogen.

– Det var ingenting ved opplegget som fikk meg til å tenke at det dreide seg om representasjon. Jeg oppfattet det som noe Lier-Hansen drev med privat, og at han mer eller mindre hadde et fast jaktlag.

Noen svensker og en danske på jaktradioen

Skogen forklarte at grunneieren på Hardangervidda oppfordret leietagerne om å samarbeide om villreinjakten, og at grensene mellom terrengene han og Lier-Hansen leide var flytende.

– Terrengene er grenset opp, men for å sikre en effektiv jakt, så kunne vi følge reinsdyr over grensene og avtale på jaktradioen, sa han.

Skogen forklarte at jaktradioen fungerte som en walkietalkie, hvor alle på samme frekvens hørte hverandre.

Medaktor Ida Dahlgren Hanssen ville vite om Skogen noen gang hadde hørt noen snakke på et annet språk enn norsk på jaktradioen. 

– Det var noen svensker for ikke så mange år siden. Og så var det en danske, det er mulig noen snakket engelsk med ham. Men det er veldig unntaksvis jeg har hørt noe annet enn norsk fra Dargesjå. I alle fall som jeg husker, svarte Skogen. 

Aktoratet spør om dette fordi Stein Lier-Hansen har oppgitt at han har hatt med seg en rekke utenlandske lobbyister på jakt på Hardangervidda. Hans forsvarer, Petter Mandt, svarte med å spørre Skogen om det var mulig å lage egne frekvenser på jaktradioen.

– Det er ikke noe problem å lage en frekvens, nei, svarte Skogen.