Er sinte finansfolk de beste talspersonene for en sindig bedriftseier i gamle Norge?
Trygve Svensson
Leder, Tankesmien Agenda
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Dette er et leserinnlegg
Ah, det er godt det er valg på mandag.
Da blir det kanskje, om mulig, en pause i den smått surrealistiske formueskatt-debatten som har ridd vårt land denne valgkampen, og som den evig tilstedeværende formuesforvalter Eirik Furuseth avlegger meg en visitt om i E24.
Eller surrealistisk og surrealistisk, fru Blom. Formueskatt-debatten har jo blitt så stor av en grunn.
Noen har betalt for denne debatten. I større grad enn før.
Det kan være i form av hemmelig kontoer av den sjarmerende typen «Occultus Spiritus»
som Dagens Næringsliv fortjenestfullt har avslørt.
Disse er en jobb for Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, som kom på saken, dessverre sent, men heldigvis ikke aldri.
Men det kan være i form av de tre vise... nei, unnskyld, de tre borgerlige aksjonsgruppene, som har pumpet ut den ene feilinformasjonen etter den andre om formueskatten i de siste årene og månedene.
Hva skal en vanlig innbygger tenke?
Hvis hun for eksempel en varm sommerdag har nytt en is Hennig-Olsen.
Og så leser vi en annonse om at formueskatten kan «smelte bort et stykke norsk industrihistorie». Fordi det er bundet opp i produksjonsutstyr og eiendom.
Ja, det gir mening. Du trenger utstyr for å lage så god is.
Men så leser vi tallene til Hennig-Olsen for de siste ti årene:
Beregnet årlig formuesskatt: 1 336 063 kroner
Nødvendig utbytte 2 149 394 kroner
Snitt utbytte: 40 998 400 kroner
Etter å ha betalt formueskatt sitter eier igjen med nesten 39 millioner kroner.
Og tenk hvis det bare var dette ene eksempelet.
Men det er jo bare ett av mange, mange eksempler.
En kaffemaskin i Ålesund som ble hevdet å koste 40 000 i formueskatt. Men kostet 360.
Matgrossisten Oluf Lorentzen som skriver e-post til sine ansatte med trussel om at formueskatten kan true arbeidsplassene. Når man ser på tallene: stemmer ikke.
Krytogrunderen Fredrik Haga ble brukt som eksempel av Fredrik Solvang på beste sendetid, på Debatten. Han bodde i en treroms på Tøyen, og hadde ingen formue. Hvordan skulle han ha råd til å betale?
Tidligere finansminister Vedum ble tatt på sengen, han hadde jo ikke hørt om eksempelet og sa han måtte sjekke tallene. Det burde Solvang og NRK også gjort.
På den tiden så fikk Haga inn 25 millioner inn i holdingselskapet sitt.
DN, Aftenposten, E24, avis etter avis, som du må være konspirasjonsteoretiker for å plassere til venstre politisk, avslører nå at eksemplene på formueskatten er løgn, feil, grovt overdrevet, eller i beste fall ufullstendig.
Og det toppet seg selvfølgelig, da milliardæren Roger Hofseth, som er aktiv i en av aksjonsgruppene for borgerlig valgseier, sa til DN at Arbeiderpartiet var blitt radikalisert etter 22. juli, ja, ekstremister og marxister.
Dette har faktisk skjedd.
En vellykket norsk næringslivsleder, som har tjent store penger på å drive i dette landet,
sier at det moderate sosialdemokratiske partiet, som har vært helt avgjørende for å forme det moderne Norge, er marxistisk, fordi det vil ha det samme nivået på formueskatten som vi hadde i 2013.
Det er ikke i en eller annen høyre-ekstrem blogg. Dette er i fredagsutgaven av Dagens Næringsliv.
Det er bra Hofseth beklaget. Men som kloke folk vet: å beklage uten å vise hvordan du har tenkt å endre adferd er ikke beklagelse. Det er manipulasjon. Vi trenger å endre måten vi snakker om dette på. Vi trenger å bygge opp igjen tilliten.
Denne tilliten trenger vi når vi, forhåpentligvis, får en skattekommisjon etter valget. Hvor vi godt kan diskutere fornuftige endringer i alle skatter.
Men hvordan kom vi så langt? Hvordan kunne den offentlige samtalen vår synke så dypt? Og hva gjør dette med tilliten til næringslivet?
Dette kan ikke Eirik Furuseth svare på.
Han er heller ikke interessert i å ettergå alle de eksemplene som er blitt tilbakevist av uavhengige mediehus. Det skriver han ingenting om.
Han er bare interessert i å pumpe ut noe innlegg etter innlegg om at vi har «tidenes mest næringsfiendtlige regjering».
I en periode der norsk næringsliv går som det griner.
Eller at ekte gründere, som Karl Alveng Munthe-Kaas er en «parodi».
Og at avisredaktører, SSB-forskere, NHH-professorer som er uenig med han mener «at vann renner oppover».
Ja, vi skal visst alle leve i Eirik Furuseths vidunderlige nye virkelighet.
Eller kanskje det bare skal bli valg på mandag.
Og så kan vi få vettet tilbake.