Tid for et kunnskapsbasert skatteforlik

Knut Flakk, konsernsjef i Flakk-Gruppen. Foto: Gisle Oddstad / VG / NTB

Jonas Gahr Støre sier han vil gjenvinne tilliten fra næringslivet. En god start vil være rettferdige rammebetingelser for norskeid næringsliv.

Dette er en kronikk

Det er bra at Arbeiderpartiets første initiativ etter valget er å invitere til et bredt skatteforlik i Stortinget. Blant annet skal eierbeskatningen vurderes. Aksjon for Norsk Eierskap mener at et forlik må baseres på et skattesystem som likebehandler norskeide, utenlandskeide og statlige selskaper.

Formuesskatten på arbeidende kapital diskriminerer norske eiere, og er selve kjernen i næringslivets mistillit til Arbeiderpartiet. Likebehandling vil kunne gjenreise tillit, hindre en ny strøm av utflyttere, og bremse salg av norskeide selskaper til eiere i andre land. Skal vi fortsatt ha et norskeid næringsliv som har tillit til regjeringen, må norskeide bedrifter har like gode rammebetingelser som de utenlandske. 

Dersom et skatteforlik skal ha noen verdi når budsjettene legges, må Arbeiderpartiets budsjettpartnere forplikte seg til å respektere et forlik. SV, Rødt, MDG og Senterpartiet må derfor allerede nå svare ærlig på om de mener det er viktig med norske eiere og norskeid næringsliv.

Hvis de mener at det ikke spiller noen rolle, vil det være vanskelig, eller umulig for Støre å gjenvinne tilliten til næringslivet med disse budsjettpartnerne. 

For tre år siden la Thorvik-utvalget fram sin rapport med anbefalinger til endringer i skattesystemet. Rapporten ble lagt i skuffen. Men den ligger der. Derfor trenger vi ikke en skattekommisjon med samme fagfolk, forskning og kunnskap som sist. Skal Regjeringen legge fram et troverdig og relevant beslutningsgrunnlag for Stortinget, må vi få en ærlig beskrivelse av den faktiske situasjonen for norskeide bedrifter og arbeidsplasser.

Regjeringen kan ikke bare se på fordelingseffekter av skatt. Skatt påvirker også næringslivets og eiernes evne og vilje til å investere i Norge, noe vi har fått demonstrert gjennom den massive utflyttingen og utflaggingen under Støre-regjeringen. Det kan ikke være «unorsk» at eierne tar hensyn til de finansielle rammebetingelsene bedriftene deres står ovenfor.

For mange som har flyttet ut har det vært siste utvei for å unngå en betydelig ekstra skattebelastning for bedriftene. Det kan heller ikke være et svik mot den «norske dugnadsånden» å flytte gründerbedrifter til Sverige. Gründere peker på at eierbeskatningen hindrer dem fra å hente inn kapital til å utvikle selskapet. Derfor flytter de. 

Disse sammenhengene må tydeliggjøres for Stortinget, ikke bare fra samfunns- og finansøkonomer, men også med hjelp fra gründere og næringslivsledere som har «støvlene på». Vi må forstå hva det betyr for utvikling av fremtidens arbeidsplasser hvis norske gründere heller starter opp i Sverige. Og vi må vite prislappen for Norge nå og i fremtiden av at så mye verdier og kompetanse flytter ut av landet. 

Skatt er en viktig del av helheten i økonomien. Dersom man tror økonomien fungerer utmerket, så handler diskusjonen om å høste av overfloden. Dersom norsk økonomi derimot drives frem av kunstig vekst, må vi tenke annerledes. Da må vi endre skattesystemet for å unngå at Norge blir et filialland drevet av norske statlige bedrifter og utenlandsk eide konsern. Norge trenger et sterkt norskeid næringsliv som er med å legge grunnlaget for vekst og utvikling i alle deler av Norges land. 

Stortingsvalget var ikke en avstemning om eierbeskatningen. Valgresultatet er heller ikke en bestilling til politikerne om å skattlegge norske eiere mer enn utenlandske eiere. En undersøkelse gjort av Aftenposten en uke før valget viste at 51 prosent av velgerne vil ha formuesskatten vekk eller ned. 39 prosent vil beholde eller øke den. At flertallet av befolkningen nå er negativ til formuesskatten viser med tydelighet at de fleste skjønner hvor skadelig eierbeskatningen er, ikke bare for den enkelte eier bosatt i Norge, men for hele samfunnet. Det er et godt utgangspunkt for et bredt forlik i Stortinget.