Thea (27) og Jørgen (26) forventer et godt jordbruksoppgjør

– Det er givende å være med og produsere trygg og ren mat i Noreg, samt sikre matberedskapen. Men vi trenger langsiktighet for framtiden siden vi står foran store investeringer, sier Thea og Jørgen.

Det unge paret tok over familiegården til Jørgen i Vang i Valdres for to år siden. De driver med melk, ammekyr, litt sau og gressbasert produksjon.

De trives godt med å være bønder, men for å få hjulene til å gå rundt jobber Thea som lærer i tillegg.

– Vi kjøpte oss inn i en etablert samdrift her og er fornøyd med det. Men båsfjøset er fra 1959 og er overmodent for utskifting, sier Jørgen.

Bøndene legger fram sine krav

Den investeringen vil koste flere millioner kroner. I tillegg er det behov for andre større investeringer i maskinparken og andre driftsbygninger, forteller de.

Mandag vil det unge paret følge ekstra nøye med når Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag legger fram sine krav i årets jordbruksoppgjør.

Det skjer klokka mandag 28. april klokka 12.

– Vi håper det kan skapes langsiktighet for næringen og løfte produksjoner som ligger etter. Da slipper vi også interne stridigheter innad i næringen, sier Jørgen.

Det er som alltid knyttet spenning til hva de to organisasjonene vil fremme som felles krav til jordbruksoppgjøret. De to organisasjonene blir alltid enige – men ingen regel uten unntak.

I 2023 ble de nemlig ikke enige, for første gang i historien.

Håper på godt oppgjør

Camilla Rostad, nyvalgt leder i Innlandet bondelag, har høye forventninger til årets jordbruksoppgjør:

– Vi har jo hatt en landbruksminister fra Senterpartiet som lovet et oppgjør på pallen. Og nå har vi en ny landbruksminister, fra Arbeiderpartiet, som også sier at det skal bli et godt oppgjør. Da går forventningene opp, sier Rostad.

Tre på rad

Isolert sett kan bondeorganisasjonene se tilbake på to ganske gode jordbruksoppgjør de siste årene.

I fjor ble det enighet om drøyt 3 milliarder kroner. Året før 4,1 milliarder kroner.

Men Rostad peker på at både tørkesommeren 2018, covid-epidemien og perioder med flom har gjort det tvingende nødvendig med gode oppgjør.

Og: Inntektsgapet mellom bønder og andre lønnsmottakere er fremdeles altfor stor, mener hun:

– At vi må ta et litt større jafs nå, det ligger nok i sakens natur. I tillegg har kostnadsnivået gått ganske kraftig opp på våre innsatsfaktorer. Da må det penger på bordet for at vi skal klare å drive forsvarlig, sier Rostad.

Ammekyr og sau

Hva som ligger i det endelige kravet fra bondeorganisasjonene, er uvisst. Men begge organisasjonene har allerede hatt lange, interne prosesser rundt årets oppgjør.

I en vedtatt resolusjon fra Norges Bondelag går det tydelig fram at norsk matproduksjon må sikres og styrkes. Det er også enighet om at produksjoner som ligger lavt i inntekt må prioriteres.

– Og da snakker vi om sau og ammeku, eller særlig de grovforbaserte produksjonene. De må løftes, sier Camilla Rostad.

Håper på nabohjelp

Grim Jardar Aasgård er Norsk Bonde- og Småbrukarlag sin fylkesleder i Hedmark. Han driver en liten gård på Tolga, med total rundt 50 storfe.

Tolga er nabokommunen til Tynset, der landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen er fra. Aasgård håper at det kan slå positivt ut for årets endelige jordbruksoppgjør.

– Han forstår i alle fall utmerket hva det går ut på å drive jordbruk under de forholdene vi gjør. Men landbruksministeren gjør jo en jobb for staten, sier Aasgård.

Frykter mye allerede er avklart

I februar ble et flertall på Stortinget enige om tallgrunnlaget for kommende jordbruksoppgjør.

Aasgård mener den enigheten gjør at rammene i stor grad allerede er satt. Ut fra disse midlene må det prioriteres. Og når noe skal prioriteres, må andre ting nedprioriteres.

– Jeg mener at ramma er for liten, for det er ikke tatt hensyn til hele kostnadssida for jordbruket som sektor, sier Aasgård.

Kan produsere mer mat

Ord som selvforsyning og beredskapslager blir stadig oftere brukt. Krigen i Ukraina har gjort at mange nå er mer bevisst på viktigheten av å produsere mat.

Det kan være med å påvirke jordbruksoppgjøret.

For i Norge er det få som kan produsere sin egen mat. Og uten mat og drikke, duger helten ikke, sier Camilla Rostad i Innlandet bondelag.

– Og det må prioriteres. Det er jo egentlig dette det handler om i alle disse forhandlingene, sier Rostad.

• Frykter naturen har sluttet å «hjelpe oss»:

Vil satse på gården i Valdres

I Valdres er kyrne sluppet ut på beite. Det er ei av de beste tidene med å være bonde mener det unge paret fra Vang.

– Vi vil bidra i produksjonen av norsk mat. Det er jo mye fokus på beredskap og matproduksjon i Noreg og vi vil gjerne bygge opp noe som videre generasjoner kan ta over, sier Jørgen og Thea.

De har både vilje og lyst til å utvikle fjellgården og har merket seg at bondeyrket har fått seg en liten positiv boost etter TV-suksessen «Jon blir bonde».

I TV-serien trekker kjendis Jon Almaas på seg arbeidsklærne og drifter sin egen bondegård – både på godt og vondt.

– Det er god folkeopplysning og samtidig viser det fram hvor små marginer det er i landbruket. Samtidig er det fint at flere finner ut hvor fantastisk givende og artig det er å produsere god, norsk mat.