Tetiana frykter retur til Ukraina: – Som å starte på null igjen

Berg skole i Oslo holder sommeråpent på AKS.

Inne i skolegården leker Tetiana Ucars to sommerfriske barn på seks og åtte år.

– Vi skal hjem, kaller hun som akkurat gikk fra jobb i barnehagen like ved.

Med barnesekker på skulderen forteller alenemoren på hjemveien hvor godt de har det i Norge.

– Jeg ser at barna mine er lykkelige her, sier hun, før hun nøler litt og legger til:

– Jeg vet ikke om det var til hell eller uhell at integreringen gikk så bra.

Venter på klagesvar

For tre år siden kom familien til Norge som flyktninger. Familien kommer fra Kharkiv øst i Ukraina.

Mellom 2019 og 2022 har familien hatt bosted i Tyrkia og vekselvis oppholdt seg i lengre perioder i Ukraina.

I juli 2022 oppholdt familien seg i Tyrkia da de flyktet til Norge.

Siden familien oppholdt seg utenfor Ukraina ved utbruddet av fullskalakrigen 24. februar 2022, har de ikke krav på midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge.

Dermed søkte familien om asyl gjennom individuell behandling, og har oppholdt seg i Norge siden.

Nå har Utlendingsdirektoratet (UDI) avslått asylsøknaden.

UDI mener det ikke er trygt å returnere familien til hjemstedet i Kharkiv på grunn av faren for å bli utsatt for krigshandlinger.

Samtidig mener UDI at familien kan returneres til ett av de 14 av 24 fylkene i Ukraina som direktoratet har definert som trygge (se faktaboks).

Tetiana Ucar har klaget på vedtaket, og anken er nå til behandling hos Utlendingsnemnda (UNE).

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) mener Norge i denne saken bryter folkeretten.

– Fortsatt en risiko

Seniorrådgiver i NOAS, Jon Ole Martinsen viser til flyktningkonvensjonen, som sier at tre kriterier skal være oppfylt for å henvise flyktninger til internflukt:

• Tilgang: At man skal kunne returnere trygt til området
• Trygghet: At det er trygt i returområdet
• Rimelighet: Levekår og reell mulighet for å etablere seg i internfluktområdet

Rimelighetsvilkåret krever at personen som returneres til internflukt skal ha reelle muligheter for å etablere seg på nytt og forsørge seg selv i returområdet.

Mulighetene for å etablere seg på nytt avhenger blant annet av hvilket nettverk av familie og venner personen har i returområdet.

Etter den rekordstore tilstrømmingen av asylsøkere til Norge i 2015, fjernet Stortinget det såkalte rimelighetsvilkåret året etter.

– Det betyr at man ikke lenger ser hen til rimelighetshensyn som tilknytning til internfluktområdet, nettverk og familie i internfluktområdet, hvorav i denne saken har hun intet av det, sier Jon Ole Martinsen om Tetiana Ucars sak.

Han er sterkt kritisk til UDIs definisjon av trygge områder i Ukraina.

– Det foregår både trefninger og missilangrep i disse områdene. Det er fortsatt en risiko for å bli offer for den russiske angrepskrigen, sier Martinsen.

Regner halve Ukraina som trygt

Siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina 24. februar 2022 har over 92.000 ukrainere fått midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge.

Ukrainere utgjør nå 1,5 prosent av Norges befolkning.

De høye ankomsttallene har også skapt stor belastning på mottakssystemet. Kommuner har hatt utfordringer med å skaffe nok boliger og presset på velferdstjenester har økt.

Norske myndigheter har siden gjennomført en rekke innstramminger i regelverket for midlertidig kollektiv beskyttelse for å redusere den ukrainske tilstrømmingen til Norge.

I tiden etter innstrammingene har det vært en nedgang i antall søknader om kollektiv beskyttelse fra ukrainske flyktninger.

De som ikke oppfyller kriteriene for midlertidig kollektiv beskyttelse kan søke om beskyttelse i Norge på individuelt grunnlag. Da behandles asylsøknadene på ordinær måte.

Fra 2022 til og med juli 2025 har 3383 ukrainske borgere søkt om asyl på individuelt grunnlag.

Av disse har ingen fått innvilget asyl, opplyser UDI til NRK.

En av skjerpelsene i tilgangen til beskyttelse i Norge, har vært å definere områder i Ukraina som trygge.

Det startet med seks fylker i oktober 2024, utvidet til 14 fylker i starten av januar.

Det er UDI som har utført disse vurderingene. I vedtaket til Tetiana Ucars asylsøknad skriver UDI:

«Det forekommer luftangrep mot ulike byer og steder i de 14 fylkene norske myndigheter har vurdert som trygge. Luftangrepene har rammet ulike militære mål i tillegg til sivilinfrastruktur og energiinfrastruktur. Ukraina har imidlertid et velfungerende luftforsvar, og mange av luftangrepene blir derfor skutt ned av ukrainsk luftvern, slik at omfanget av sivile tap og antall skadde som følge av luftangrep er begrenset og ligger på et lavt nivå.»

UDI kommenterer ikke Tetiana Ucars sak direkte, men gir kommentarer på generelt grunnlag.

Fagleder i UDI, Runar Pedersen understreker at kravene til individuell beskyttelse er betydelig høyere enn for kollektiv beskyttelse.

– At området er trygt innebærer at søkeren ikke risikerer forfølgelse eller står i reell fare for alvorlige overgrep i det aktuelle området, skriver Pedersen i en e-post til NRK.

Han avviser at returer til internflukt i Ukraina bryter med folkeretten.

– For at retur skal være i strid med våre internasjonale forpliktelser må det foreligge en reell risiko for alvorlige overgrep bare ved å oppholde seg i området. En fjernere mulighet for å bli rammet vil ikke være tilstrekkelig.

– Videre må området være fysisk og rettslig tilgjengelig for søkeren. På bakgrunn av lovendring i 2016 skal UDI ikke lenger vurdere om det er urimelig å henvise søkeren til internflukt i området.

Pedersen sier UDIs vurderinger av trygghet i ukrainske områder er basert på jevnlig dialog med Landinfo for å vurdere om det har skjedd endringer slik at et område ikke lenger kan vurderes som trygt.

– Vi vil vurdere søknader i tråd med den landinformasjonen vi til enhver tid har tilgjengelig. Vi følger også med på landinformasjon fra andre nordiske land, og på andre kilder som rapporterer om sikkerhetshendelser.

Forsker: Mener situasjonen er for ustabil

De fleste europeiske land praktiserer retur av flyktninger til internflukt.

Dette har vært omstridt, både når det gjelder hva som kan tolkes inn i folkeretten og hvilke kriterier som skal ligge til grunn.

Seniorforsker ved Christian Michelsens Institutt, Jessica Schultz, har skrevet en doktorgradsavhandling om internflukt med utgangspunkt i flyktningkonvensjonen.

Hun fremholder at vurderingen av å returnere asylsøkere til internflukt i Ukraina, må basere seg på hvorvidt personen har effektiv beskyttelse mot overgrep, slik flyktningkonvensjonen og utlendingsloven krever.

Et krav om effektiv beskyttelse stiller strengere betingelser til retur enn at det på returtidspunktet ikke finnes en reell risiko for å bli utsatt for alvorlige overgrep, slik UDI viser til, med basis i den Europeiske menneskerettigshetsdomstolen (EMD).

– Som vi ser nå, blant annet med missilangrep mot Kyiv, er situasjonen ustabil, og det er ingen garanti for at den russiske aggresjonen vil begrense seg til deler av landet, sier Schultz.

Schultz viser også til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), som har slått fast at retur til internflukt krever at man har forutsetninger for å etablere seg i returområdet.

Det innebærer en viss stabilitet i sikkerhetssituasjonen og en mulighet til å forsørge seg, argumenterer hun.

– Hvis flyktninger blir returnert til en annen del av landet, der de ikke har nettverk og har vansker med å skaffe seg jobb, kan situasjonen føre til at de drar tilbake til hjemstedet, som er farligere. Derfor er kravet at flyktningene skal ha effektiv beskyttelse i returområdet, sier Schultz.

– Alt er her

Tetiana Ucar sitter ved kjøkkenbordet i den beskjedne sokkelleiligheten.

Hun sukker på spørsmålet om hvordan familien vil håndtere en retur til Ukraina.

– Det blir som å starte helt på null igjen, slik vi gjorde da vi kom til Norge for tre år siden, sier hun.

– Noen som leser denne saken vil nok tenke at om du klarte å etablere deg her i Norge, hvorfor skal du ikke klare det et annet sted i Ukraina?

– Så klart, hvis vi må dra, så drar vi.

– Men å skape seg et nytt liv krever store krefter, og jeg føler at jeg brukte de kreftene på å etablere oss her.

Hun viser til at barnas mormor bor i Oslo, i likhet med tanter og søskenbarn.

Den eneste nære slektningen Tetiana har igjen i Ukraina er faren hennes i Kharkiv.

Hun mener at henne og barna nå har en sterkere tilknytning til Norge enn Ukraina.

– Vi har familien vår her, vi har fått oss venner her, barna har gått i barnehage og skole her. Alt er her.

Tårene renner.

Hun unnskylder at følelsene tar overhånd, og forklarer at hun er sliten av å vente på avgjørelsen.

– Jeg håper på et liv der jeg endelig kan senke skuldrene og slappe av. Der jeg har muligheten til å planlegge noe, lære språket og få en stabil jobb, og at barna mine får lov til å utvikle seg her.

Foto: Frida Wattne Lindland / NRK

Foto: Frida Wattne Lindland / NRK